Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som pårørende selv syns jeg mange hjemmesykepleiere slurver! Spesielt de som har vært hjemme hos pappa. Pappa fikk hjerneslag for snart 2 år siden og sitter i rullestol og er lam i halve siden. Mamma er flink til å smøre på mat til han før hun drar på jobb, og setter mat i kjøleskapet som hjemmesykepleien bare setter frem, eller så finner pappa det selv. Men for ikke lenge siden opplevde mamma at hjemmesykepleien glemte å gi pappa en tablett han skulle ha kl 12! En tablett som er gaanske så viktig da pappa har diabetes. Når jeg var hjemme i julen brukte ene hjemmesykepleieren 1 time på å ha opp pappa osv (ikke noe galt i det, men ser bare at mange skriver her at de bare har 15 min på seg osv..Men varierer vel fra kommune til kommune?). En ting som irriterer meg grensesløst er all bruken av håndkle! Mamma har satt opp lapper på skapene på badet som viser hvor håndklær og kluter er. Men noen hjemmesykepleiere er så frekke at de bare tar det som henger på knaggene på badet! (Som er mamma sitt, og som var mitt nå når jeg var på besøk der i julen). Skulle dusje og mine håndklær hang over dusjen, i det jeg tar håndklet ned, ser jeg en stor klomp med BÆSJ på håndklet. Tror dere ikke hjemmesykepleien hadde brukt det til å tørke pappa med eller, for å så henge det opp igjen??? Virkelig deliktat.. Mamma har opplevd at de har tatt hennes håndklær mange ganger og at de ikke gidder bøye seg ned for å kikke i skapene etter håndklær/kluter. I julen, da jeg kom hjem fra butikken og pappa hadde vært hjemme alene i noen timer, opplevde jeg også at hjemmesykepleien ikke hadde ordnet toalettrullen på badet slik at det blir enklere for pappa. Hadde bare hengt på en ny rull uten å åpne den. Da blir det vanskelig for pappa å tørke seg i rævva når han ikke får åpnet dopapiret!!

Men vll tro de fleste gjør en super jobb! og det må være jævlig krevende og skal rekke alle tidsfristene osv, og bare ha 15 min med hver!

Anonymkode: 6e44e...563

De som deler bad med andre merker knaggene slik at det ikke er noen tvil om hva som tilhører hvem. De brukerne som er nøye vil ha nye kluter og håndklær hver dag. Det med dorullen var nok ubetenksomt, men en måte å unngå det på er å fikse rullene på forhånd slik at det bare er å henge de opp. :) Noen har også et "vasketoalett" slik at de enkelt kan ivareta hygienen selv. Det finnes en del hjelpemidler, men det kan virke som om det brukes for lite tid til å finne løsninger som gjør ting enklere.

MEN, "tunge" brukere (tenker ikke på vekt) har gjerne mye mer enn 15 minutter.

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har et godt forhold til hjemmesykepleien. De gjør det de skal, snakker og svarer om vi lurer på noe. Er fleksible om vi ringer og bytter tidspunkt på når de kommer.. Er imøtekommende og effektive.

AnonymBruker
Skrevet

Har jobbet 4 år i hjemmesykepleien,  men sluttet pga stresset og tidsklemma. Ble rett og slett dårlig... Skulle gjerne hatt mer tid, men siden kommunen er underbemannet er det uaktuelt. Som flere ansatte i hsp har skrevet kunne vi ha over 20 besøk på 5 timer, og med kjøring blir det ikke mer enn 10-15 min per pasient. Så da kan det uheldigvis gå litt ført i svingene :) dette er uheldig både for ansatte og pasienter, og som ssagt, hadde det vært opp til oss hadde vi ansatt flere. Jeg savner mye med å jobbe i hjemmesykepleien, men inntil systemet blir i orden holder jeg meg langt unna. 

Angående hygiene, jeg spritet på meg eksem av de 100 gangene med sprit og hansker som gikk med på en vakt, og vi skiftet selvsagt alltid truse når vi hadde stell på en pasient :) 

 

Synes det er stor forskjell fra pårørende til pårørende, noen er utrolig flinke og stiller opp for familien sin (altså besøker dem og holder dem med selskap, stell skal jo vi ta oss av men vi har ikke alltid tid til å sette oss ned og være selskapsdamer :) ), mens andre pårørende er totalt fraværende :( 

 

Tror mange pårørende ikke er klar over forskjellen på sykehjem og hjemmesykepleie, da sistnevnte ikke er til for å være tilstedet hele dagen. Men det er jo vanskelig når sykehjemmene er fulle og pasienter som er altfor dårlige til å bo hjemme må nettopp dette :( 

 

Konklusjon: det er systemet som må endres, de (alle fleste!) som jobber i hjemmesykepleien er engler :) 

Anonymkode: 3d607...98a

Gjest Klaveret
Skrevet

Jeg er pårørende, men ser ikke hjemmesykepleien i aksjon daglig Når jeg er der opplever jeg de aller fleste som hyggelige. De har sko på seg når de går inn, men bruker plasttrekk over. 

Problemer rundt hjemmesykepleien er vel først og fremst at det er så mange - at man aldri vet hvem som kommer eller om de har fått opplæring. 

Dernest er det et problem at pasienten ikke blir lyttet til og ikke får gjøre ting på sin vanlige måte fordi hjemmesykepleieren har det travelt og må ta hurtigere løsninger. Dette er ikke bra!

Det siste vi opplever som et problem er at de ikke kommer når de skal. Om fast "oppståertid" er kl 08.30 så er det ikke greit at de kommer kl. 10.30. Dette har bedret seg en god del etter massiv klaging, men kan enda forbedres.

Stort sett er det flotte folk som gjør en glimrende jobb. Når det gjelder oppmøte til rett tid er det selvsagt leder som får klage. Er belastningen så stor at det normale er å komme for sent, så er det ikke sykepleierens skyld, men oppsettet som ligger til grunn.

Gjest morhjertegod
Skrevet

Begge mine foreldre har vært avhengig av hjemmesykepleien når de var kreft syke, er så takknemlig for at vi har dette tilbudet i Norge. De hjalp mine foreldre og oss, mens de var syke å helt til siste slutt. Fantastiske mennesker, vi har overhode ingenting å klage på, etter min pappa døde, så ringte en av de hjem for å spørre hvordan det gikk med oss. De kom når vi ringte, de gjorde mer en de måtte og de var så gode og snille mot mine foreldre. 

  • 1 år senere...
Skrevet
På 26.6.2015 den 22.02, Christina146 skrev:

Hei!

 

Har jobbet i hjemmesykepleien en stund nå, og føler jeg gjør en bra jobb så langt jeg kan. Desverre er det vanskelig å gjøre alle tillags mtp tidspunkt og tid, og det er ikke alltid jeg får gjort alt jeg skulle ønsket for den individuelle brukeren.

 

Likevel får alle brukere den hjelpen de må ha ila dagen, men kanskje noe senere enn planlagt og i et raskt tempo.

 

Derfor lurer jeg på hvilken oppfatning dere som pårørende har av hjemmesykepleien? Hvordan blir dere møtt av pleiere, og føler dere at dere får nok avlastning/at brukeren får nok hjelp?

Jeg er pårørende til min mor som bor i en omsorgsbolig.Hun får hjemmesykepleiere på besøk 3-4 ganger daglig.Jeg føler de gjør det de kan,og er hyggelige folk.Men jeg ser at de er overarbeidet og ofte i konstant tidsnød.Og de gangene det skjer noe med min mor er det vanskelig å vite hvem man skal kontakte.Det finnes en vakttelefon,men ofte har de ikke tid til å komme før det har gått lang tid.Noen har nøkkel til leiligheten hennes og andre har det ikke,så ofte blir det mye styr der vi pårørende må rykke ut.

Ledelsen synes jeg mindre om.Føler de bagatelliserer situasjonen,og de virker ikke interessert i å høre om hvor mye familien til brukerne må stille opp.Har søkt om sykehjemsplass men fått avslag pga at min mor bare er 72 år.Men som sagt er vi godt fornøyd med de som kommer til henne.

Anonymkode: 8db1d...9af

Skrevet

Jeg har vært pårørende til to personer samtidig, den ene med kreft. De to ble behandlet veldig forskjellig. Den med kreft fikk veldig mye tilrettelegging og oppfølging, det var satt av en time hver dag til prat og "føling" (pasienten hadde ikke veldig mye behov for pleie, da vi var to pårørende hjemme for å pleie). Den uten kreft, men med en annen alvorlig sykdom fikk såvidt sine tilmålte 15 minutter, hvor fagfolkene sjelden kom når de skulle. Da måtte det dusjes i en fart og pasienten fikk sjelden tid til å snakke om evt behov pga endret sykdomstilstand. Det var tydelig at kreftpasientene har en veldig mye høyere rangering i pasienthierarkiet. Trist å se, og det betyr ikke at jeg ikke unner kreftpasienter den hjelpen de får. Men det er uverdig hvordan andre blir behandlet. Særlig de eldste, som ikke har mye annet å "se frem til" av personkontakt i løpet av en dag. Det er nærmest en skam at man kaller dette for "omsorgs"yrke. Ikke fordi pleierne ikke duger, men fordi systemet er laget slik at de ikke får gjort jobben sin.

Anonymkode: dc866...cdd

  • Liker 2
Skrevet

Det jeg ofte syntes er vanskelig er at pårørende (og tidvis også diverse helsepersonell) ikke vet hvordan ting henger sammen når det er snakk om å kvalifisere seg til pleie på papiret, og hvem som faktisk har behov for pleie. Leger som "lover ut" korttidsopphold pasienten ikke får, bydeler som vurderer helt galt mtp behov for pleie, og pasienter som blir sendt hjem, helt uforsvarlig, fordi det ikke finnes plass til dem. "Da setter vi hjemmesykepleie x6" sier dama på vurderingskontoret fornøyd ettersom hun ikke kan tilby korttidsopphold. Det hjelper jo sannelig ikke med hjemmesykepleie x6 når pasienten ikke kan gå, og bor i 3 etg uten heis. Pasienten kommer seg jo fysisk hverken opp i leiligheten, eller ut av den.

Også er det dette med vedtak da. Det er jo ofte slik at man ser det ikke er nok å sette frem mat, men for å sørge for at pasienten får i seg mat må man enten ha vedtak medspising eller at pasienten trenger hjelp med mating. Og å få et vedtak er jo ofte også utfordrende, og tar tid. 

Ofte føler jeg også at det er prioritert litt feil, slik som personen over her skisserer. At pasienter med kreft (eksempelvis) får vedtak på mye tid, ettersom deres sykdom regnes som traumatiserende og at man må "stille opp" for pasienten psykisk. På mange måter tenker jeg at ja, det må man, men når det går ut over pasienter som ikke klarer å reise seg opp fra stolen for å gå på toalettet selv, da.... Sannheten er jo at pasienter med kreft ofte er relativt fysisk oppegående til et visst punkt, har pårørende som er mye til stede, og som heller burde vært tilbudt evt psykiatrisk sykepleier e.l som er mer kompetent til å ta seg av det psykososiale hos pasienter i krise.

Har man ikke tid, så har man ikke tid. Pleie har gått over til å bli et yrke, ikke et kall. Jeg skulle gjerne jobbet flere timer om dagen for å tilfredsstille og ivareta alles behov. Det smerter meg å måtte løpe fra forvirrede fru Hansen og deprimerte herr Jensen, men til syvende og sist er det klokka det går på - og blir jeg for lenge er det noen som ikke får besøk i det hele tatt.

Totalt sett vil jeg konkludere med at det er veldig mange som har hjemmesykepleie utelukkende fordi det ikke finnes en sykehjemsplass til dem. Det er ofte hverken etisk eller praktisk forsvarlig at de bor der de bor, og det er ikke forsvarlig fysisk at vi skal pleie dem i deres hjem heller. I trange dusjer, hus som ikke er tilpasset rullestol særlig godt, pasienter som hadde fått det mye bedre med takheis men som vi herjer masse med isteden osv. Som hadde hatt godt av å ha et matbord å sette seg rundt hver dag, med andre, hvor personalet kan ha kontinuerlig tilsyn og hjelpe der det trengs. Som hadde hatt godt av å bo et sted hvor de kan få sin egen lille bo-enhet, men også hvor noen kommer og sier god natt og ser at alt er bra, som kan sette seg ned enten i fem minutter eller en halvtime hvis det er behov for det. Som har god nok tid til å se at her må det klippes negler, som kan være litt mer fleksible på dusjtiden, som rekker å skifte bleia når den er relativt fersk, ikke "ved neste tilsyn" om 5 timer. 

Jeg har vært både pårørende og jobbet i hjemmesykepleien, på sykehjem og på sykehus. Man blir jo ekstra frustrert som pårørende nettopp fordi man føler at pasienten ikke får den hjelpen de trenger, men det blir man som personale også. Det hjelper ikke å ha "lovfestet krav på" x og y hvis det ikke er ressurser til det.

Anonymkode: cda9d...2ee

Skrevet

Har ikke kjempemye positivt å si, dessverre. 

Mye er nok pga tidspress fra arbeidsgivernes side. De ansatte ønsker nok å være mer behjepelig, men får ikke lov. 

Men andre ting er direkte dårlig arbeid. Som når de fullstendig overser skriftlige beskjeder, gang på gang på gang. Demente gamle mor kan ikke få en neve piller i neven og et glass vann i andre neven, og så bli overlatt til seg selv. Hjemmehjelpen MÅ se at hun faktisk svelger dem. Dette gjør ikke hjemmehjelpen, så når vi kommer senere på dagen ligger det piller på gulvet, og vi aner da ikke hvilke piller som er hva, hva om noen hun faktisk har fått i seg, osv. Og dette er bare ett eksempel. 

Anonymkode: 93560...655

Skrevet
På 8.1.2016 den 23.36, AnonymBruker skrev:

Det der syns jeg er frekt. Virkelig. De aller fleste pårørende sliter seg helt ut fordi hjelpen som gis ikke er god nok. Men man må passe på ikke å gjøre for mye, for da mister brukeren av de alt for knappe tiden den har fått vedtak om, noe som igjen gjør at oss pårørende må ta enda større del av jobben. Vi kjenner alle noen pårørende som har slitt seg ut slik. Det er ikke riktig at pårørende ender opp som langtidssykemeldte slik st kommunen kan spare inn på pleie og omsorg til eldre.

Anonymkode: 561b4...be4

Enig med den jeg siterer. 

 

Den dagen man sitter der med en i to år totalt pleietrengende mor, en for tiden sengeliggende far, en multifunksjonshemma bror, en dement bestefar, en annen bestefar med alvorlige psykiske problemer og to pleietrengende bestemødre, kan man få lov til kaste den første stenen. Når man attpåtil er funksjonshemmet selv og så vidt greier å gå med krykker, kan jeg trygt love deg at det verken er enkelt å holde orden på boliger, matstell eller personlig hygiene for alle sammen mer eller mindre uten hjelp fra noen, aller minst fra kommunen. For ikke å snakke om det sosiale.

Sånn var nemlig tilværelsen min som 18-20-åring (og jeg er ikke den eneste som har/har hatt mer enn en å hjelpe av gangen), og jeg mener bestemt at de hjelpe- og sykepleierne som stadig vekk kjeftet meg huden full fordi noe ikke var gjort helt riktig til riktig tid burde ha funnet seg en annen jobb.

Det er lett å tenke at andre har all verdens tid, krefter og ressurser å stille opp med, men folk har et liv også og det livet kan være veldig annerledes enn man greier å se utenfra. 

Anonymkode: a993a...e4f

Skrevet

Tråden er ryddet for spørreundersøkelse.

- Safiye, mod

Skrevet

Dere som klager på at hjemmesykepleien ikke tar seg tid nok eller dukker opp for sent eller på ulike tidspunkter hver dag, dere skulle bare ha visst! Visst hva da? Hvilket enormt press det er. Utallige besøk, gjerne både 15-20 pasienter før lunsjtid som i utgangspunktet er kl. 12. Får man spise kl. 12? Nei langt derifra. Det er ved en svært sjelden anledning. Stress om å rekke innom 5 og 6 stk før bilen på dagsenteret kommer. Mange medisiner skal leveres ut, mange strømper skal på, mange skal stelles, ha mat. Jeg synes det er så synd at folk ikke ser at det er systemet i Norge, ikke Hjemmesykepleien som kan noe for dette. Vi dusjer til tøyet er gjennomvått, går rett ut i kulda etterpå, gjennomvåt av vann fra dusj og svette. 

I dagens samfunn er det også slik at menn må få sine rettigheter med å stelle, på lik linje som kvinner. Selvfølgelig finnes det unntak ved f.eks tidligere historie eller demens, men utover spesielle tilfeller så kan man faktisk ikke velge mann eller kvinne bare fordi man er vokst opp på en spesiell måte. 

 

Anonymkode: ea425...da3

Skrevet

Jeg har sekv blitt en bruker pga noe stell jeg trenger hjelp til, jeg forventer at de er noenlunde presise og at de er høflige og har litt humor... Ønsker ikke møte en sur og firkanter sykepleier. Og at hun ikke er for utspjåket he he... Husker da jeg var nyoperert, jeg visste ikke når de kom og hadde ikke rukket å stelt meg ennå, så jeg så ut som Ronja Røverdatter, så kom den oversminka parfymestinkende bimboen... det ene var at hun da virket uprofesjonell, men fikk jo meg til å føle meg som den lassissen he he. Velstelt og litt sminke er ok, men spar festsminken til kvelden.

Og ha alt utstyr med deg så du slipper å løpe til bilen eller kontoret. Er det noe sim mangler hos brukeren, så noter der til nestemann.  så kan de ta med et lager å ha der. Da sparer man seg for tid og stress. 

Anonymkode: 70a90...ab7

Skrevet

Jeg har selv jobbet i hjemmesykepleien i 3 mnd. Mellom andre jobber. Det jeg erfarte at jeg fikk en ønskeliste om når folk ville ha besøk og gå til sengs.Jobbet kveld og natt.  Jeg hadde en kjøreliste og et visst antall brukere å forholde meg til. Vi prøvde å etterkomme ønsker så best som mulig, men det ble ofte feil. Jeg traff mennesker som aldri skulle ha bodd alene.
Så ble min forelder gammel og bruker av hjemmesykepleien. Ingen gode opplevesler fra de. Veldig kort innom, til dels slurvete jobb. Ingen så hele den gamle. I stede ble det meg som pårørende som måtte prøve å fylle hullene etter hjemmesykepleien. Det var aldri snakk om livskvalitet. Bare å holde i live og gi et minimum av hjelp. Det var ingen god eller ok opplevelse for meg. Konklusjonen er klar. Jeg skal dø med skoene på. Jeg skal overhode ikke oppleve det jeg selv var vitne til.

Anonymkode: 42ac2...bb4

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...