Slettet

[Gjest Christina146]

.

Endret 12. august 2019 av Christina146

[AnonymBruker]

Min erfaring, som strekker seg de ca 10 siste årene av min bestemors liv, dvs fra ca 80 år til 90 år:

 

- De som jobber der gjør så godt de kan, men har altfor stramt tidsskjema.

 

- Man sender ikke menn til å dusje gamle damer. De er opplært til at pleie er noe kvinner driver med, i tillegg til at man ikke viser seg naken for andre menn enn mannen sin. Og dette sitter i selv om det meste av hukommelsen har sviktet.

 

- Når hukommelsen har sviktet, så må ikke dosett legges igjen hos bruker, selv om denne sier at "Jada, jeg kan ta kveldsmedisinene selv". 10 minutter etterpå er det glemt, de skjønner ikke hvordan dosetten virker, husker ikke om de har tatt medisiner allerede, og risikerer å ta en ukes medisiner i løpet av påfølgende døgn.

 

- Når pårørende tar kontakt og forteller at ting må strammes inn på (jfr. dosett), fordi den gamle har blitt veldig mye mer dement de siste ukene, så hør på dem og gjør som de sier. Dere klarer ikke å fange opp slikt på de 10 minutters rundene deres. De gamle er også fryktelig flinke til å skjerpe seg og virke både friskere og mindre demente enn de er når "øvrigheta", dvs. hjemmesykepleien stikker innom. 

 

Nei, vi syntes ikke vi fikk nok hjelp de siste årene.

 

Min bestemor ble svært dement i tillegg til at hun mistet balansen. At hjemmesykepleien ikke fanget opp at hun ikke kunne bo hjemme lenger når hun tydelig hadde brannsår oppover armene og i ansiktet fordi hun hadde mistet balansen og ramlet over vedovnen, er svært kritikkverdig. Hun, som veldig mange gamle damer, ville absolutt ikke på "gamlehjemmet", og fastlege kunne ikke legge henne inn der med tvang så lenge hjemmesykepleien ikke fant det uforsvarlig at hun bodde hjemme. Og de påsto at hun slett ikke var spesielt dement eller dårlig til beins. De, som så henne noen få minutter daglig (unntatt i helgene, for da var de kun de uten noen pårørende som fikk hjemmesykepleien innom. Noe som gjorde oss pårørende lenket fast på hjemstedet. Vi kunne jo ikke la henne gå helgen uten besøk av noe slag, selv om vi kunne trengt å fått tatt oss inn igjen innimellom).

 

Anonymous poster hash: 561b4...be4

[lulle]

Følger

[AnonymBruker]

Stor grad enig med #2. De som jobber der gjør nok så godt de kan med de ressursene de har til rådighet, men det oppleves ofte som utilstrekkelig. Man må bruke mye tid og krefter på å kjempe for at den gamle faktisk ikke kan bo hjemme lenger og at h*n er så dement eller utilregnelig at h*n ikke innser det selv. Ofte vanskelig å komme igjennom med synspunkter, og det er dessverre de pårørende som roper høyest som får mest hjelp. 

 

Jeg kommer nok derfor ikke til å være nådig når dette en dag blir aktuelt for neste generasjon, jeg kommer til å stå beinhardt på krava selv om det vil bli ubehagelig for hjemmesykepleietjenesten. 

Anonymous poster hash: f66c4...457

[AnonymBruker]

Er besøkende hos noen som har hjemmesykepleie.

Reagerer på at de tråkker inn til folk med sko. Uansett vær.og at de ikke vasker hender når de kommer inn

Anonymous poster hash: 008a2...089

[AnonymBruker]

Min erfaring som pårørende til en alvorlig demenssyk med en annen alvorlig diagnose er:

De som jobber i hjemmetjenesten er stort sett hyggelige og blide. Enkelte av dem virker som om de egentlig ikke har så mye peiling, men mange var flinke i jobben sin.

Jeg føler ikke at mitt familiemedlem fikk nok hjelp. I mitt tilfelle er det snakk om en pasient hvor sykehuset uttalte at denne personen skal ikke hjem igjen, pasienten er ikke i stand til å ta vare på seg selv - det vil være umulig for hjemmetjenesten å tilby forvarlig pleie.

Etter å ha hatt en korttidsplass på sykehjem, endte det med møter der enhetsleder for hjemmetjenesten lovet pasienten gull og grønne skoger, personalet hadde savnet pasienten sånn. Og nå skulle det bli andre boller. Pasient kommer hjem, blir dårligere, havner på sykehus, sykehus oppgitt, rinse and repeat...

Så, <i>ikke lov mer enn der kan holde</i>. Hjemmetjenesten skulle handle for pasient, de skulle sitte med pasient ved måltider, pasienten skulle få flere timer med hjelp. Dette skjedde i all hovedsak ikke, som pårørende måtte vi stortsett innom pasienten daglig fordi pasient var urolig og ringte pga en eller annen krise.

I tillegg føler jeg at vi som pårørende sitter på masse kunnskap om pasienten (vi så forandringene som skjedde), denne ble avfeid av hjemmetjenesten. De syns ikke hun var surrete i det hele tatt, de mente hun spiste masse mat og drakk godt (Dette var x antall menneskes mening etter å ha sett pasient i toppen ti minutter hver). De skjønte ikke at pasienten var så syk, vi fikk inntrykk av å være masete - og tross alt, teoretisk sett så er det hjemmetjenesten som sitter på kompetansen, og da blir man i tvil.

Nå er denne personen død, og hadde det vært mulig å skru tiden tilbake ville jeg ha gjort en god del ting annerledes.

Med den erfaringen jeg har fått, så vet jeg hvis jeg igjen blir pårørende til en så syk person kommer jeg til å hyre inn en advokat for å sikre at de får den pleien de har krav på.

Anonymous poster hash: 75149...b95

[AnonymBruker]

Hadde tenkt å sitere innlegg nr 2 men ser at det er flere innlegg som opplever det samme.

En liten notis bare. Jeg er sykepleier i hjemmesykepleien. I min kommune og også fylke blir det stadig større press på at hjemmesykepleien fordi pasientene som bor hjemme nå er mye dårligere enn for bare ti år siden. Grunnen til dette er mangel på sykehjemsplasser. Vi sliter oss ut men gjør så godt vi kan. Vi søker fast sykehjemsplass for brukere vi ser vi ikke kan ivareta men får oftest avslag. Det finnes ikke sykehjemsplasser. Det er forferdelig og jobbe på den måten. Samtidig får vi ikke bevilget penger til flere ansatte. Så står vi der med er kvarter rådighet fire ganger om dagen til "Olga" som vi ser skulle hatt plass. Har vi fått avslag på "Olga" sin søknad lover vi selvsagt å gjøre så godt vi kan. Men vi vet jo at det ikke er nok, hun skulle vært på et døgnbemannet sykehjem. Så hva gjør vi? Det er en håpløs situasjon. Noen ganger går vi gratis overtid for kommunen ikke vil betale men all empati og medmenneskelighet sier såklart at vi må hjelpe "Olga" som hadde en urinlekkasje inn i tørre klær. At vi må fikse henne et måltid. Og at vi må sitte ti minutter og bare prate, fordi vi ser hun er sørgelig og ensom, men vet hun ikke får besøk den dagen.

Det er så vanskelig!!!

Anonymous poster hash: 872b1...d68

[AnonymBruker]

Vi opplever ofte at når Olga har hatt et uhell med urin, dvs når hjemmesykepleien har sølt ved bytting av pose at de lar klær fulle av urin ligge på stuebordet. Min mor blir forbannet når hun kommer på kvelden og ser at det har ligget der hele dagen. Greit at de ikke skal vaske klær, men legg det på vaskerommet i det minste.

Og at Olga får dusje en gang i uken. Og får rent undertøy en gang i uken.

Vi trodde hygiene var noe som falt sykepleiere naturlig.

Anonymous poster hash: 1b7fd...338

[AnonymBruker]

De kan lære seg til å pressentere seg, vanlig høflighet, både i vedtak og ved personlig fremmøte. De har en "ukultur" i hele systemet der de er vant til å jobbe med eldre emnnesker som står med lua i hånda og tar i mot og er redd for å miste hjelpen dersom de sier i fra.

Å ringe på døra og si det er kommunen som kommer uten å si noe navn eller hva de kommer for er helt greit for dem som kommer.

Melder de i brev at de skal på hjemmebesøk, så er det etaten som kommer, uten opplysninger om hvem, hvor mange eller noen annen underskrift enn kommune x hjemmetjeneste.

Men Norge har over 400 kommuner, hvor mange som har denne ukulturen vet jeg ikke, men i den store kommunen dette gjelder bør de lære seg litt mer folkeskikk.

Anonymous poster hash: fe35b...8c2

[AnonymBruker]

Vi opplever ofte at når Olga har hatt et uhell med urin, dvs når hjemmesykepleien har sølt ved bytting av pose at de lar klær fulle av urin ligge på stuebordet. Min mor blir forbannet når hun kommer på kvelden og ser at det har ligget der hele dagen. Greit at de ikke skal vaske klær, men legg det på vaskerommet i det minste.

Og at Olga får dusje en gang i uken. Og får rent undertøy en gang i uken.

Vi trodde hygiene var noe som falt sykepleiere naturlig.

Anonymous poster hash: 1b7fd...338

Jeg har aldri vært med på at brukere skifter undertøy kun på dusjedager. Hvis hun trenger hjelp til å skifte truse regner jeg med hun også trenger hjelp til stell? Og da er det en selvfølge med nytt undertøy.

Husk at langt i fra alle er sykepleiere eller hjelpepleiere, det jobber en god del ufaglærte i hjemmesykepleien - dessverre.

Anonymous poster hash: 7ad6b...aa3

[AnonymBruker]

JEg har jobbet i hjemmesykepleien i 8 år ved siden av studiene... 

 

Hadde gjerne 22 besøk fra kl 19- 22 ink kjøring på lange avstander.  da må det gå fort!!  jeg kjørte som et svin og stod med høy puls inne hos hver enkelt bruker. Når det er satt av 15 min til et  besøk med kjøring, mat osv og du vet at du også må "ta igjen" 10 min for å få det til å gå opp i opp.

 

Alarmen ringer i lomma i ett sett og du står og kjenner på at du kommer til å få huden full av kjeft fordi du allerede ligger bak skjemaet og du klarer ikke tilfredstille alles behov.  Man lærer seg å prioritere de som kjefter mest, rett og slett for å overleve selv.

 

Enkelte pasienter og pårørende er skikkelige stygge mot oss og går inn for å gjøre hverdagen vår vanskelig. Og måten man blir pratet til på, gjør at man føler seg som en slave. Jeg har blitt seksuelt antastet mange mange ganger, jeg har blitt slått etter, jeg har blitt skjelt ut så ofte at det ble en vane. 

 

Man følte seg som en slave totalt uten rettigheter. 

 

Og tips til dere pårørende: Når dere ser en hjemmesykepleier komme inn døra med puls på 180 og svetten rennende, så er det lov å tilby seg å smøre mat til mora di selv, det er lov å hjelpe til litt med din egen mor faktisk! Og når dere er ferdig med å spise kake, så er det faktisk ikke vår oppgave å vaske opp etter deg!! 

 

ALDRI MER skal jeg jobbe i den bransjen! 

Anonymous poster hash: 873c8...4e8

[AnonymBruker]

Husk at langt i fra alle er sykepleiere eller hjelpepleiere, det jobber en god del ufaglærte i hjemmesykepleien - dessverre.

Anonymous poster hash: 7ad6b...aa3

Vær takknemlig at det finnes ufaglærte du! uten dem hadde det ihvertfall aldri gått. 

 

Man trenger ikke være faglært for å ta av og på nattkjole, smøre brødskiver og rulle hår. 

 

Anonymous poster hash: 873c8...4e8

[AnonymBruker]

Føler jeg må blåse litt ut her, for nå har vi en situasjon hvor pårørende virker som om de har overlatt alt av ansvar for bruker til oss pleiere. Har aldri sett familien på besøk, selv om de bor i samme hus, kun for å kjefte om at vi pleiere ikke gjør jobben vi er satt til. Leiligheten til pasient mangler lys og lister, er generelt skitten og det er virkelig ikke hjemmekoselig. De har kjøpt bruker en tv, men den er ikke koblet inn, og kontakten er bak en svær reol, så den får vi ikke flyttet på. Bruker er forferdelig ensom og deprimert men vil ikke ta imot tilbud om sosial kontakt, og har mistet matlyst og går fort ned i vekt.

Vi i hjemmesykepleien kan ikke tvinge bruker til å gjøre noe som helst, og jeg mener oppriktig at pårørende til bruker er de som svikter, ikke oss. Det gjør meg forferdelig sint, for det er ikke min jobb å være denne personens familie og jeg har ikke anledning til å være med bruker i en time for å passe på at maten går ned fordi det er andre jeg skal til som er i værre situasjoner. Om du som pårørende ikke vil ta vare på familien din lengre, så får du jammen meg ha guts nok til å sende de på sykehjem, for det er faen meg nedverdigende for brukeren å sitte i en slik situasjon, og det er faen meg ikke min feil og ingenting jeg kan gjøre om din far eller mor har mistet lysten til å leve - for det hadde jeg også hadde jeg hatt deg som pårørende!

Og all ære til de pårørende som stiller opp for sin familie, det setter både vi pleiere og brukere pris på! 

Anonymkode: 1b529...172

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier og har jobbet i hj.spl. Å jobbe etter klokka er helt grusomt. Man har 5 min på å få herr. Hansen på og av do, 5 min på å gi medisiner til demente Astrid som ikke skjønner hvorfor og man må forklare at det er legen som har satt henne på dem osv. I tillegg har man mange med alvorlige sykdommer som er redde og pårørende som har mange spørsmål, men man har ikke tid til å sitte og snakke med dem fordi du har 10 andre på lista som man skal rekke før kl er 15. Det er så uverdig. 

At det er mange assistenter er ikke heldig, for selv om man kan smøre brødskiver, stelle osv så har de ikke kunnskapen til å bruke det "kliniske blikk", man fanger ikke opp om pasienten har blitt mer forvirret og hvorfor osv. Og om det da ofte er assistentene som går til de samme så kan det bli fatalt. Da kan det bli som noen skrev over her at hj.spl ikke oppfatter hvor alvorlig ting har blitt og demente som hadde hatt behov for en døgnplass fortsetter å bo alene hjemme. Men ufaglærte er billigere en faglærte og siden det er pengene som rår så forblir det sånn.

Anonymkode: db9e3...459

[Roseh]

Den 29. juni 2015 at 13.51, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri vært med på at brukere skifter undertøy kun på dusjedager. Hvis hun trenger hjelp til å skifte truse regner jeg med hun også trenger hjelp til stell? Og da er det en selvfølge med nytt undertøy.

 

Husk at langt i fra alle er sykepleiere eller hjelpepleiere, det jobber en god del ufaglærte i hjemmesykepleien - dessverre.

 

 

Anonymous poster hash: 7ad6b...aa3

Hvordan tenkte du ellers at folk skulle bli hjelpepleier? Sitte 3 år på en skolebenk å bare lese? Og først når de har fått tittelen hjelpepleier/helsefagarbeider så skal de for første gang få lov å røre et gammelt menneske?? 

Trenger man flere års utdanning for å vaske, gi mat, se at pasient tar medisin og så videre? De tingene som å se etter tegn til å bli lagt inn på sykehjem kreves kanskje litt mer, men viss alle skal ha lang utdanning før de får jobbe med eldre koster det staten dyrt. Noe som fører til eldreomsorgen blir enda mer strammet inn - dessverre.

[AnonymBruker]

Den 28. juni 2015 at 16.34, AnonymBruker skrev:

Er besøkende hos noen som har hjemmesykepleie.

Reagerer på at de tråkker inn til folk med sko. Uansett vær.og at de ikke vasker hender når de kommer inn

 

Anonymous poster hash: 008a2...089

Jeg jobber i hjemmesykepleien, og spriter alltid hendene mellom hvert besøk. Selv om du ikke ser at de gjør det betyr ikke at de ikke gjør det.

Anonymkode: 50014...b74

[AnonymBruker]

Den 29. juni 2015 at 14.09, AnonymBruker skrev:

JEg har jobbet i hjemmesykepleien i 8 år ved siden av studiene... 

 

Hadde gjerne 22 besøk fra kl 19- 22 ink kjøring på lange avstander.  da må det gå fort!!  jeg kjørte som et svin og stod med høy puls inne hos hver enkelt bruker. Når det er satt av 15 min til et  besøk med kjøring, mat osv og du vet at du også må "ta igjen" 10 min for å få det til å gå opp i opp.

 

Alarmen ringer i lomma i ett sett og du står og kjenner på at du kommer til å få huden full av kjeft fordi du allerede ligger bak skjemaet og du klarer ikke tilfredstille alles behov.  Man lærer seg å prioritere de som kjefter mest, rett og slett for å overleve selv.

 

Enkelte pasienter og pårørende er skikkelige stygge mot oss og går inn for å gjøre hverdagen vår vanskelig. Og måten man blir pratet til på, gjør at man føler seg som en slave. Jeg har blitt seksuelt antastet mange mange ganger, jeg har blitt slått etter, jeg har blitt skjelt ut så ofte at det ble en vane. 

 

Man følte seg som en slave totalt uten rettigheter. 

 

Og tips til dere pårørende: Når dere ser en hjemmesykepleier komme inn døra med puls på 180 og svetten rennende, så er det lov å tilby seg å smøre mat til mora di selv, det er lov å hjelpe til litt med din egen mor faktisk! Og når dere er ferdig med å spise kake, så er det faktisk ikke vår oppgave å vaske opp etter deg!! 

 

ALDRI MER skal jeg jobbe i den bransjen! 

 

Anonymous poster hash: 873c8...4e8

 

Det der syns jeg er frekt. Virkelig. De aller fleste pårørende sliter seg helt ut fordi hjelpen som gis ikke er god nok. Men man må passe på ikke å gjøre for mye, for da mister brukeren av de alt for knappe tiden den har fått vedtak om, noe som igjen gjør at oss pårørende må ta enda større del av jobben. Vi kjenner alle noen pårørende som har slitt seg ut slik. Det er ikke riktig at pårørende ender opp som langtidssykemeldte slik st kommunen kan spare inn på pleie og omsorg til eldre.

Anonymkode: 561b4...be4

[Kontormus]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler jeg må blåse litt ut her, for nå har vi en situasjon hvor pårørende virker som om de har overlatt alt av ansvar for bruker til oss pleiere. Har aldri sett familien på besøk, selv om de bor i samme hus, kun for å kjefte om at vi pleiere ikke gjør jobben vi er satt til. Leiligheten til pasient mangler lys og lister, er generelt skitten og det er virkelig ikke hjemmekoselig. De har kjøpt bruker en tv, men den er ikke koblet inn, og kontakten er bak en svær reol, så den får vi ikke flyttet på. Bruker er forferdelig ensom og deprimert men vil ikke ta imot tilbud om sosial kontakt, og har mistet matlyst og går fort ned i vekt.

Vi i hjemmesykepleien kan ikke tvinge bruker til å gjøre noe som helst, og jeg mener oppriktig at pårørende til bruker er de som svikter, ikke oss. Det gjør meg forferdelig sint, for det er ikke min jobb å være denne personens familie og jeg har ikke anledning til å være med bruker i en time for å passe på at maten går ned fordi det er andre jeg skal til som er i værre situasjoner. Om du som pårørende ikke vil ta vare på familien din lengre, så får du jammen meg ha guts nok til å sende de på sykehjem, for det er faen meg nedverdigende for brukeren å sitte i en slik situasjon, og det er faen meg ikke min feil og ingenting jeg kan gjøre om din far eller mor har mistet lysten til å leve - for det hadde jeg også hadde jeg hatt deg som pårørende!

Og all ære til de pårørende som stiller opp for sin familie, det setter både vi pleiere og brukere pris på! 

Anonymkode: 1b529...172

God utblåsing! Helt enig!

Men mange står på for sine eldre, og er i tillegg hyggelig overfor oss hjelperne! Eller, vi som prøver...

[AnonymBruker]

Som pårørende selv syns jeg mange hjemmesykepleiere slurver! Spesielt de som har vært hjemme hos pappa. Pappa fikk hjerneslag for snart 2 år siden og sitter i rullestol og er lam i halve siden. Mamma er flink til å smøre på mat til han før hun drar på jobb, og setter mat i kjøleskapet som hjemmesykepleien bare setter frem, eller så finner pappa det selv. Men for ikke lenge siden opplevde mamma at hjemmesykepleien glemte å gi pappa en tablett han skulle ha kl 12! En tablett som er gaanske så viktig da pappa har diabetes. Når jeg var hjemme i julen brukte ene hjemmesykepleieren 1 time på å ha opp pappa osv (ikke noe galt i det, men ser bare at mange skriver her at de bare har 15 min på seg osv..Men varierer vel fra kommune til kommune?). En ting som irriterer meg grensesløst er all bruken av håndkle! Mamma har satt opp lapper på skapene på badet som viser hvor håndklær og kluter er. Men noen hjemmesykepleiere er så frekke at de bare tar det som henger på knaggene på badet! (Som er mamma sitt, og som var mitt nå når jeg var på besøk der i julen). Skulle dusje og mine håndklær hang over dusjen, i det jeg tar håndklet ned, ser jeg en stor klomp med BÆSJ på håndklet. Tror dere ikke hjemmesykepleien hadde brukt det til å tørke pappa med eller, for å så henge det opp igjen??? Virkelig deliktat.. Mamma har opplevd at de har tatt hennes håndklær mange ganger og at de ikke gidder bøye seg ned for å kikke i skapene etter håndklær/kluter. I julen, da jeg kom hjem fra butikken og pappa hadde vært hjemme alene i noen timer, opplevde jeg også at hjemmesykepleien ikke hadde ordnet toalettrullen på badet slik at det blir enklere for pappa. Hadde bare hengt på en ny rull uten å åpne den. Da blir det vanskelig for pappa å tørke seg i rævva når han ikke får åpnet dopapiret!!

Men vll tro de fleste gjør en super jobb! og det må være jævlig krevende og skal rekke alle tidsfristene osv, og bare ha 15 min med hver!

Anonymkode: 6e44e...563

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet litt i hjemmesykepleien. Når det gjaldt pårørende, så merket vi pleierne/sykepleierne at pårørende ikke alltid hadde så god innsikt i hvordan tilstanden pasienten faktisk var (dette gjaldt som oftest demente). Vi i hjemmesykepleien så pasientene omtrent hver dag. Vi prøvde å gå til de samme, eller være en mindre gruppe som gikk til de samme, slik at det ikke ble forvirrende for både pasient og pårørende. 

Feks kunne pårørende nekte for at deres mor ikke var så glemsk, og at hun vasket seg selv og lagde mat selv. Mens vi i hjemmesykepleien så jo at dette ikke stemte. Og det ble ikke alltid tatt så godt i mot når vi snakket med pårørende om slikt. For de vil jo gjerne være de som kjenner pasientens tilstand best. 

Anonymkode: 6894a...909