Dere som har hatt sf

[AnonymBruker]

Hvor lang tid tok det før du ble frisk? Hvordan har du det idag?

Anonymous poster hash: 9f311...07d

[AnonymBruker]

Du må skaffe deg profesjonell hjelp, noen som har peiling på sf. Og så må du virkelig ville bli frisk, ellers er det ikke mulig.

Husk at ingen noen gang har angret på å bli frisk. Veien mot et friskt liv føles som en endeløs krig mot sf, men det blir bra til slutt. Det er faktisk mye mer verdt å kjempe til du føler deg frisk, enn å bli i sykdommen. Det kan ta år før tankene går bort, men jeg håper du velger å kjempe likevel.

Hvis du er undervektig er det første steget å komme seg opp på normalvekt. Det er veldig vanskelig, men helt nødvendig for å endre tankemønsteret. Hjernen trenger masse næring for å fungere optimalt!

Anonymous poster hash: 92480...b67

[AnonymBruker]

Maaange år med hard jobbing, fortsatt ikke helt frisk men ser iallefall en ende på det nå men kommer nok alltid til å passe vekten

Anonymous poster hash: 98eae...f6c

[AnonymBruker]

Det har krevd årevis med dedikert slit, og jeg er ikke helt i mål. Ikke prøv å gjøre det alene, skaff deg hjelp.

Anonymous poster hash: 2d4df...f56

[AnonymBruker]

Du må skaffe deg profesjonell hjelp, noen som har peiling på sf. Og så må du virkelig ville bli frisk, ellers er det ikke mulig.

Husk at ingen noen gang har angret på å bli frisk. Veien mot et friskt liv føles som en endeløs krig mot sf, men det blir bra til slutt. Det er faktisk mye mer verdt å kjempe til du føler deg frisk, enn å bli i sykdommen. Det kan ta år før tankene går bort, men jeg håper du velger å kjempe likevel.

Hvis du er undervektig er det første steget å komme seg opp på normalvekt. Det er veldig vanskelig, men helt nødvendig for å endre tankemønsteret. Hjernen trenger masse næring for å fungere optimalt!

Anonymous poster hash: 92480...b67

Du misforstår heeeelt!  Jeg er frisk igjen, bare lurte på hvordan det har gått med andre som har hatt det

Anonymous poster hash: 9f311...07d

[AnonymBruker]

 

Det har krevd årevis med dedikert slit, og jeg er ikke helt i mål. Ikke prøv å gjøre det alene, skaff deg hjelp.

Anonymous poster hash: 2d4df...f56

 

Jeg ER frisk! Lurer bare på hvordan det gikk med andre!!

Anonymous poster hash: 9f311...07d

[AnonymBruker]

tok meg 3 år i terapi før jeg nådde punktet hvor jeg faktisk var villig til å ofre noe for å bli frisk og begynte å spise. Tok meg ca 7 mnd. før jeg var normalvektig og kvitt oksehungeren:) En jævlig tung kamp, men verdt hver eneste tåre og kilo! Nå har jeg vært "frisk" siden januar!! 

 

Nyter livet med god mat og kjenner det er deilig at jeg ikke tenker på mat før jeg kjenner at jeg er sulten og finner meg noe å spise, uavhengig av hva klokken er.

I tillegg har jeg sluttet helt å interessere meg for mat, jeg tar det jeg har for handa. Maaaange effektive timer spart når man ikke lenger har denne besettelsen hvor alt handler om neste måltid og tall.

Men jeg har fortsatt tunge matsituasjoner eller stunder, ofte en hel dag. Hvor jeg føler meg feit og får angst på grunn av maten jeg har spist. Men aldri ett alternativ å ikke spise! 

 

Alt i alt takker jeg meg selv for at jeg tok det riktige valget for litt over ett år siden! Jeg har vært kjempe flink

 

Hvordan gikk det med deg da ts? hvor lenge har du vært friskmeldt, og hvordan har du det?

Anonymous poster hash: 6dab1...b8b

[AnonymBruker]

 

tok meg 3 år i terapi før jeg nådde punktet hvor jeg faktisk var villig til å ofre noe for å bli frisk og begynte å spise. Tok meg ca 7 mnd. før jeg var normalvektig og kvitt oksehungeren:) En jævlig tung kamp, men verdt hver eneste tåre og kilo! Nå har jeg vært "frisk" siden januar!! 

 

Nyter livet med god mat og kjenner det er deilig at jeg ikke tenker på mat før jeg kjenner at jeg er sulten og finner meg noe å spise, uavhengig av hva klokken er.

I tillegg har jeg sluttet helt å interessere meg for mat, jeg tar det jeg har for handa. Maaaange effektive timer spart når man ikke lenger har denne besettelsen hvor alt handler om neste måltid og tall.

Men jeg har fortsatt tunge matsituasjoner eller stunder, ofte en hel dag. Hvor jeg føler meg feit og får angst på grunn av maten jeg har spist. Men aldri ett alternativ å ikke spise! 

 

Alt i alt takker jeg meg selv for at jeg tok det riktige valget for litt over ett år siden! Jeg har vært kjempe flink

 

Hvordan gikk det med deg da ts? hvor lenge har du vært friskmeldt, og hvordan har du det?

Anonymous poster hash: 6dab1...b8b

 

Gratulerer, godt jobba!  hyggelig at du spør  For meg tok det vel ca. 2 år før jeg ble helt frisk, men kun 1 der jeg var sykelig tynn! jeg var vel en litt merkelig case, for jeg så hele tiden hvor tynn jeg var (og HATET det), men klarte ikke spise nok selvom jeg ville legge på meg. Måtte bare komme over den verste kneika, så gikk det rykende fort før jeg ble frisk igjen!

 

I dag har jeg det veldig bra og priser meg lykkelig over at jeg har lagt på meg! Er så fantastisk å slippe alle ekle blikk, bekymringene fra familie og venner, å måtte konstant tenke på mat (både frivillig og ufrivillig, ble jo hele tiden minnet på at jeg måtte opp i vekt). Selvom jeg idag kan spise alt, dog jeg prøver å være så sunn som mulig, kommer jeg nok alltid til å passe vekta og det er rett og lsett blitt en del av meg jeg er nødt til å leve med. Vi har alle våre svakheter og for meg er det rett og slett veldig viktig å ha en kropp jeg er fornøyd med. 

 

Visst du som leser dette sliter, vil jeg bare si at jeg har aldri angret et eneste sekund på at jeg ble frisk. Det eneste jeg angrer på, er at jeg ikke ble frisk tidligere!

Anonymous poster hash: 9f311...07d

[AnonymBruker]

 

Gratulerer, godt jobba!  hyggelig at du spør  For meg tok det vel ca. 2 år før jeg ble helt frisk, men kun 1 der jeg var sykelig tynn! jeg var vel en litt merkelig case, for jeg så hele tiden hvor tynn jeg var (og HATET det), men klarte ikke spise nok selvom jeg ville legge på meg. Måtte bare komme over den verste kneika, så gikk det rykende fort før jeg ble frisk igjen!

 

I dag har jeg det veldig bra og priser meg lykkelig over at jeg har lagt på meg! Er så fantastisk å slippe alle ekle blikk, bekymringene fra familie og venner, å måtte konstant tenke på mat (både frivillig og ufrivillig, ble jo hele tiden minnet på at jeg måtte opp i vekt). Selvom jeg idag kan spise alt, dog jeg prøver å være så sunn som mulig, kommer jeg nok alltid til å passe vekta og det er rett og lsett blitt en del av meg jeg er nødt til å leve med. Vi har alle våre svakheter og for meg er det rett og slett veldig viktig å ha en kropp jeg er fornøyd med. 

 

Visst du som leser dette sliter, vil jeg bare si at jeg har aldri angret et eneste sekund på at jeg ble frisk. Det eneste jeg angrer på, er at jeg ikke ble frisk tidligere!

Anonymous poster hash: 9f311...07d

 

 

Så fantastisk! Du er flink

Er enig i at etter kneika så går det veldig raskt! Husker jeg tenkte at isteden for å bruke mine resterende år igjen i livet på sf, så skulle jeg bruke 1 år av tiden min på å "spise meg feit" i 5-6 mnd og så bruke sulte meg tilbake igjen dersom denne friskheten var noe oppskrytt. 

 

Jeg tror nok alle som har hatt sf alltid vil ha den påpasseligheten når det gjelder mat og kropp. Selv om jeg nå faktisk kan spise junkfood om jeg vil, så er jeg mer komfortabel med å spise sunt. 

Så jeg ville ikke sett på det som en svakhet var jeg deg! er kun en del av deg

 

Støtter deg fullt ut i det siste der; jeg angrer kun på at jeg ikke prøvde å bli frisk tidligere!

Anonymous poster hash: 6dab1...b8b