OK å tvinge barna til å smake på maten?

[AnonymBruker]

Barna er 4,6 og 8 år gamle. Og jeg synes det er på tide at de begynner å spise det vi lager til middag. Nå er det nok spesialmat for dem som mener de ikke liker (de sier det selv om de aldri har smakt). Orker ikke det mer.

Så er det ok å "tvinge" dem til å smake? Tvinger dem ikke til å spise opp, men at de ikke får lov til å få fra bordet før de har smakt på middagen. Og heller ikke la dem få noen brødskive før de har smakt om de i det hele tatt liker middagen. Jeg er bare så lei av å høre "jeg liker ikke", og "æsj...".

Da jeg var barn hadde vi ikke annet valg enn å smake på maten, uansett hva vi fikk servert. Det var bare å spise eller så fikk vi gå uten. Kan ikke huske at mamma eller pappa lagde spesialmat til oss barna noen gang jeg.

Hva mener dere?

Anonymous poster hash: 096b7...6d2

[AnonymBruker]

ja det syntes jeg absolutt, man må i snitt snake på ting en 7-8 ganger før man vet om man liker det eller ikke....

Anonymous poster hash: 606f9...e42

[AnonymBruker]

Hva slags mat er det snakk om, som de ikke vil smake på?

Anonymous poster hash: a7f0d...45a

[AnonymBruker]

Hva slags mat er det snakk om, som de ikke vil smake på?

Anonymous poster hash: a7f0d...45a

Det er alt mulig. Fisk, kjøtt, grønnsaker, ulike sauser, gryteretter... Osv.

Anonymous poster hash: 096b7...6d2

[Sugerøret]

ikke tving,men slutt å lage spesialmat.Server og la barna selv bestemme mengde osv.

Her i huset heter det "liker ikke" før en i alle fall har tatt en skikkelig smak.

[minister-mio]

Jeg syntes man skal oppfordre til å smake. Man kan uansett ikke fysisk stappe noe i munnen deres mot deres vilje.

[AnonymBruker]

Jeg syntes man skal oppfordre til å smake. Man kan uansett ikke fysisk stappe noe i munnen deres mot deres vilje.

Det mener jeg da heller ikke:) men å ikke la dem gå fra bordet eller få brødskive før de i det hele tatt har gitt maten en sjans.

Føler ikke jeg hadde skade av det d jeg var liten. Endte opp med å like så og si alt jeg får servert på bordet. Kommer på 1 ting jeg ikke liker og det er tunfisk. Men har begynt å tvinge meg selv til å smake på det når samboer kjøper det, så nå er det ikke så ille lenger;)

Anonymous poster hash: 096b7...6d2

[Gjest O.G.]

Ikke lov å si at mat smaker vondt uten og ha smakt.

[Alethia]

Det dummeste man gjør er uansett å lage spesialmat i hytt og pine. Jeg har alltid vært veldig "kresen", altså ville egentlig bare ha noe annet. Endte som regel opp med å spise det jeg fikk servert. 

Edit: Skrivefeil.

Endret 18. juni 2015 av Alethia

[AnonymBruker]

Jeg hadde servert middag også får de spise/smake på det de vil, men ikke noe mer mat før kveldsmaten.

Anonymous poster hash: 35ce4...beb

[peppermyntete]

Jeg synes barn i alle aldre er for gamle for spesialmat jeg da.

[AnonymBruker]

Har du to barn på 4,6 og et på 8, eller tre på 4, 6 og 8?

Anonymous poster hash: 1bf1a...733

[nyher]

Hvorfor har du laget spesialmat i utgangspunktet da?

[AnonymBruker]

Tvinge, nei.

Være veeeeeldig tålmodig på hvor lenge de må sitte ved bordet før de har smakt, ja.

Mat skal ha positive assosiasjoner, og man skal kunne ha et visst utvalg man vet barna spiser- men også få dem til å smake på ikke nødvendigvis alt, men minst en ting de ikke foretrekker.

Det må være lov å ikke like noe, men ikke lov å kommentere "æsj".

Man tar det man liker, null negative kommentarer om resten- og man må smake på litt og litt.

Etterhvert kan man utvide regelen fra 1 skje potet til en halv potet til en hel(eller hva annet de ikke liker som inngår i normal middag).

Samtidig synes jeg også foreldrene kan gå med på å tilpasse litt, eksempelvis servere en matvare separat uten saus hellet oppå, om saus er det verste de vet.

I tillegg bør barna involveres delvis i menyen ved å kunne bytte på å velge enkelte retter/matvarer X antall ganger i uka/helgen e.l. Andre får ikke spesialrett uten videre- men ingen kan heller velge det ALLER verste andre vet om.

Eksemplvis kan barna få velge type fisk/kjøtt, men må akseptere at det tilberedes litt annerledes enn deres favoritt. Og, at favoritten noen ganger også serveres.

Altså middelveien, slik at de ikke ender opp med å få fullstendig aversjon mot mat men samtidig må strekke grenser og vise høflighet.

Anonymous poster hash: f44aa...1fd

[AnonymBruker]

Jeg sier det er misforstått kjærlighet. Disse ungene skal på besøk til andre folk, og hva da? Sitter og griner på nesen..liker ikke...liker ikke. Foreldre gir etter. Du gjør rett. Ikke la de få mat før middag. Lær ungene å si ja, takk eller nei, takk. Unger har andre smaksopplevelser enn hos oss voksne. De må smake noen ganger. Overhørte. ..liker ikke. De skal heller ikke få erstatning. De får vente på kveldsmat. De dør ikke av det. Jeg bodde nordpå før. Jeg hadde tilgang på alt havet bydd på.så fikk vi besøk fra Østlandet en sommer. De hadde med barn. Jeg laget ulik mat av div råstoff fra havet. Mye fisk. Ikke samme rett hver dag. Jeg hørte liker ikke..liker ikke. Og det var ikke snakk om bare de minste ungene. Det var et h....å ha de til bords. Til slutt gikk forelder på butikk oh kjøpte grillpølser .....Sånn kan det gå om du lar unger bli tyraner

Anonymous poster hash: 0ccbb...4b2

[Arkana]

Jeg tenker at dette er et område hvor man bare må ta tiden til hjelp. Vi har tre barn. To av dem spiser alt, finnes ikke kresne og har god matlyst. Det tredje barnet spiser svært lite mat, og lite variert. Med ytterst få unntak har han ikke spist middag noensinne. Vi lager ikke spesialmat til ham, eller noen av de andre for den saks skyld. Litt av alt legges på tallerkenen. Han oppfordres til å smake, men får velge selv. Han får heller ikke brødskiver eller noe annet om maten ikke faller i smak. Vi er opptatt av å samles rundt måltidene og skape hyggelig stemning uten fokus på hva eller hvor mye som spises. Utover det er det ikke så mye å gjøre.

 

Jeg synes ikke tvang og mat hører sammen. Man skal ikke spise for å gjøre mamma fornøyd eller for å få dessert, man skal spise fordi man er sulten. Jeg synes det er viktig at barna lærer å kjenne på sin egen sult- og metthetsfølelse og at det er en skummel vei å gå, og en spire til årevis med problemer i forhold til mat, å involvere noen som helst form for tvang. De aller fleste lærer seg å spise normal og variert mat med tiden, det er få som ender opp like kresne som voksne som de var som barn.

[LilleBallerina]

Vi lager en middag. Så oppfordrer vi til å smake, men tvinger ikke. Nekter de å spise får de heller brødskiver en stund etter middagen.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor du har ventet så lang tid jeg da. Aldri vært spesialmat her hos oss annet enn småbarnsstadiet.

Her må det smakes på maten uansett (innen rimelighetens grenser selvsagt! Forventer ikke at barna skal spise chilli og slikt!).

Anonymous poster hash: 20841...c58

[AnonymBruker]

Hva er spesialmat? Eksempler?

Anonymous poster hash: a7f0d...45a

[Silfen]

Hehe, det er jo ris til egen ræv om du har laget egen mat til ungene i så mange år. Nå er det egentlig bare morsomt at du sliter med å rydde opp i ditt eget rot.