Når angsten ikke møter opp?

[breiflabb]

Jeg sliter med angst, den er det så og si i 99% av tilfellene, men så er de gangene den ikke kommer og alt bare kjennes rart ut, som at nå må jeg vise kroppen at jeg skjønner at jeg skal snu i tide..

Andre som har opplevd det?

[AnonymBruker]

Hæ?

Anonymous poster hash: bb9d3...9da

[breiflabb]

Hæ? Anonymous poster hash: bb9d3...9da

Hva er det du ikke forstod?

[AnonymBruker]

Hva er det du ikke forstod?

 

Spørsmålet ditt

Anonymous poster hash: bb9d3...9da

[AnonymBruker]

Jeg sliter med angst, den er det så og si i 99% av tilfellene, men så er de gangene den ikke kommer og alt bare kjennes rart ut, som at nå må jeg vise kroppen at jeg skjønner at jeg skal snu i tide..

Andre som har opplevd det?

Opplever det stadig.

For meg er det ofte sånn at jeg går og er redd for et angstanfall- uten at det nødvendigvis kommer.

Reddelen for anfall er nesten større enn selve angsten.

Kroppen er i høyspenn hele tiden,kanskje det er det du kjenner på?

Anonymous poster hash: 7784e...5b1

[Ginny]

Problemet er altså at du ikke har nok angst? 

 

Da høres det ut som om du er så vant til å ha angst at når du ikke har det, blir det et problem. 

Men det er jo det som er normalt. Du skal jo ikke vise kroppen at du må snu i tide, hva er det å snu seg vekk fra? 

[AnonymBruker]

Har sosial angst men har det ikke som deg, synes det bare er behagelig når angsten ikke er tilstede. Lider du av panikkanfall?

Anonymous poster hash: d4be8...4a9

[breiflabb]

Problemet er altså at du ikke har nok angst? 

 

Da høres det ut som om du er så vant til å ha angst at når du ikke har det, blir det et problem. 

Men det er jo det som er normalt. Du skal jo ikke vise kroppen at du må snu i tide, hva er det å snu seg vekk fra?

 

Det er bare en feeling jeg får, at jeg MÅ vekk, når den ikke komme blir det bare feil.

 

Har sosial angst men har det ikke som deg, synes det bare er behagelig når angsten ikke er tilstede. Lider du av panikkanfall? Anonymous poster hash: d4be8...4a9

  

Jeg får en form for panikk, men ikke sånn som beskrevet under panikkanfall, får bare en intens indre uro og en sterk trang til at jeg MÅ vekk.

Lider ikke av sosial angst heller, har ikke fått noe navn på den enda da det er litt komplisert.

Opplever det stadig.

For meg er det ofte sånn at jeg går og er redd for et angstanfall- uten at det nødvendigvis kommer.

Reddelen for anfall er nesten større enn selve angsten.

Kroppen er i høyspenn hele tiden,kanskje det er det du kjenner på? Anonymous poster hash: 7784e...5b1

Det er nok mulig det, jeg er i konstant beredskap, så at kroppen er som den er er ikke rart.

Skulle ønske jeg klarte å gi F når angsten ikke møter opp, men akkurat nå klarer jeg det ikke.