"kresent" stebarn..

[AnonymBruker]

Samboeren min har en jente på 10 år.

Hun vil ikke spise maten min. Samme hva det er så er det ekkelt.

Hun ba for eksempel om blomkålsuppe, og når jeg laget det så var den ikke slik som mammaen sin. Det samme om laks, pizza, spagetti og kjøttdeig osvosv..

Jeg nekter å gå til moren å be om oppskrifter, for maten min er mer enn god nok.

Far er på min side og ber henne fint spise maten, men det ender med gråt og at hun sitter en halvtime-time med bordet og sutrer hver dag.

 

Hva gjør man?

Anonymous poster hash: e3210...a98

[Rotemor]

Du spiser maten din i fred og ignorerer all negativitet

 

 

PS: Problemet er opplagt ikke oppskriftene dine, men du trenger ikke gjøre noe som helst utover å lage maten din og spise den. Hver eneste reaksjon fra deg er feil.Klassisk tilfelle der man bør ta et skritt bakover isteden for å pushe fremover.

Endret 16. juni 2015 av Rotemor

[AnonymBruker]

Vil hun ikke spise så får hun sulte da. Eventuelt så kan faren være med deg å lage mat slik at hun ser dere gjør det sammen. Ikke tving henne til å spise. Går hun raskt fra bordet, bare la hun gjøre det. Når dere slutter å bry dere er det ikke like moro å lage bråk. Med mindre det er en fysisk grunn bak, da.

Anonymous poster hash: 32bea...510

[Calleia]

Jeg ville gjort det samme som dere. Her spiser barna det de får. Det er noe "krangling" her også, men jeg lager ikke to middager for å tilfredsstille barna.

Jeg passer derimot på å ha tilbehør, feks til suppe, også brød og smør.

De må alltid smake på maten, men jeg kan ikke tvinge de å like det. Da får de spise brød. 

Endret 16. juni 2015 av calleia

[AnonymBruker]

 

Vil hun ikke spise så får hun sulte da. Eventuelt så kan faren være med deg å lage mat slik at hun ser dere gjør det sammen. Ikke tving henne til å spise. Går hun raskt fra bordet, bare la hun gjøre det. Når dere slutter å bry dere er det ikke like moro å lage bråk. Med mindre det er en fysisk grunn bak, da.

Anonymous poster hash: 32bea...510

 

Det vil jo være omsorgsvikt

De gangene far lager mat så spiser hun som bare det, så det er meg hun problemer med.. Men jeg orker ikke drama under hver eneste familiemiddag.. Jeg vil jo at vårt feller barn på 2 skal få gode matopplevelser og så absolutt ikke at hun skal ta etter søsteren sin!!

Anonymous poster hash: 398d8...b19

[AnonymBruker]

Jeg har vurdert å faktisk slutte å lage middag i en periode. Hva om jeg gjør det?? Hun er jo typen som roper "hva skal vi ha til middag" i det jeg tråkker over dørstokken..

Vi har også prøvd å "skjule" hvem som har laget den.. For eksempel lagd dagen før og slik. Når vi sier at far har laget den, så spiser hun

Anonymous poster hash: 398d8...b19

[AnonymBruker]

 

Det vil jo være omsorgsvikt

Anonymous poster hash: 398d8...b19

 

 

Jeg velger å kalle det oppdragelse.

 

Dere kan alltids vurdere det andre alternative; lage mat sammen en periode.

Anonymous poster hash: 32bea...510

[AnonymBruker]

Samboeren min har en jente på 10 år.

Hun vil ikke spise maten min. Samme hva det er så er det ekkelt.

Hun ba for eksempel om blomkålsuppe, og når jeg laget det så var den ikke slik som mammaen sin. Det samme om laks, pizza, spagetti og kjøttdeig osvosv..

Jeg nekter å gå til moren å be om oppskrifter, for maten min er mer enn god nok.

Far er på min side og ber henne fint spise maten, men det ender med gråt og at hun sitter en halvtime-time med bordet og sutrer hver dag.

Hva gjør man?

Anonymous poster hash: e3210...a98

Stakkars barn - hun er vant til mor og far også kommer du med dine idiotiske uvaner og matlaging: du er en inntrengere i barnets hjem og i relasjonen med hennes far (som DU okkuperer): klart hun ikke vil ha "maten" du lager...

Innse at din rolle er ikke bra her...du er en som forstyrrer barnet i hverdagen bare ved at du ER tilstede. Barnet får bo aldri nyte alenetid med sin far: de to burde lage mat sammen uten at du er der: du kan bo for deg selv.

Anonymous poster hash: 8746a...c24

[Rotemor]

 

Det vil jo være omsorgsvikt

De gangene far lager mat så spiser hun som bare det, så det er meg hun problemer med.. Men jeg orker ikke drama under hver eneste familiemiddag.. Jeg vil jo at vårt feller barn på 2 skal få gode matopplevelser og så absolutt ikke at hun skal ta etter søsteren sin!!

Anonymous poster hash: 398d8...b19

 

da må du ta opp problemstillingen med mannen din og holde 10-åringen unna uenighetene dere har.

 

Det er helt lov å ha nulltileranse på klaging ved matbordet - men mannen din må bestemme seg for hvilken linje han vil kjøre her.

Jo mindre DU sier, jo lettere vil problemet bli.

 

Dessverre har du motsatt av ønsket effekt på stebarnet her. Det tar tid før det går over. Gjør motsatt av hva hun forventer - vær blid og fornøyd uavhengige av hennes trutmunn

[GammelKaktus]

Stakkars barn - hun er vant til mor og far også kommer du med dine idiotiske uvaner og matlaging: du er en inntrengere i barnets hjem og i relasjonen med hennes far (som DU okkuperer): klart hun ikke vil ha "maten" du lager...

Innse at din rolle er ikke bra her...du er en som forstyrrer barnet i hverdagen bare ved at du ER tilstede. Barnet får bo aldri nyte alenetid med sin far: de to burde lage mat sammen uten at du er der: du kan bo for deg selv.

Anonymous poster hash: 8746a...c24

Herligheten, de har jo et felles barn på 2, les før du skriver... Jenta tester grensene, jeg ville fortsatt som før. Laget mat og så kan hun velge om hun vil spise eller ikke. Det er jo åpenbart ikke maten som er problemet. Bor hun hos far hele tiden, eller er hun hos mor og 50%? Hvordan er forholdet til mor, får hun kanskje høre negative ting om deg der?

[AnonymBruker]

 

Jeg har vurdert å faktisk slutte å lage middag i en periode. Hva om jeg gjør det?? Hun er jo typen som roper "hva skal vi ha til middag" i det jeg tråkker over dørstokken..

Vi har også prøvd å "skjule" hvem som har laget den.. For eksempel lagd dagen før og slik. Når vi sier at far har laget den, så spiser hun

Anonymous poster hash: 398d8...b19

 

Her også, det første de spør om når de kommer inn døra er hva vi skal ha til middag. Jeg har sagt at det ikke er vits å spørre om det, bare vent å se. De har etterhvert sluttet med det, men jeg ser at de er svært så nysgjerrige på hva vi skal ha. Men jeg har sett at hvis (spesielt) minstemann ser to timer før middag at det er noe han ikke har lyst på så har han allerede bestemt seg for at han skal ikke ha middag. Så derfor får de bare vente. 

 

En gang laget jeg noe til middag som er grunnleggende norsk mat. Guttungen nektet å spise, men måtte til slutt smake. Da var det plutselig så godt at han skulle be mor om å lage det. Problemet er at neste gang jeg laget det, et par måneder senere så hadde han glemt dette og det ble det samme styret... Men nå husker han at han liker det. I fjor sommer smakte han på den retten han tidligere ikke en gang ville smake på, nå spiser han det som om ingenting har skjedd. Så jeg tør å påstå at det er verdt å prøve. Men ta gjerne ungene med på matlagingen, lag f.eks. en konkurranse ut av det hvis det er flere barn i huset. Og i TS sitt tilfelle er det nok lurt å involvere far. Likevel mener jeg at jenta skal spise stemor sin mat på lik linje med annen mat. En dag blir hun sulten.... 

Anonymous poster hash: eacc6...c74

[FantasDick]

I og med at dere har et felles barn på to år; har stedatteren din nektet å spise maten din i flere år eller er det noe som har kommet nylig? 

[AnonymBruker]

I og med at dere har et felles barn på to år; har stedatteren din nektet å spise maten din i flere år eller er det noe som har kommet nylig? 

hehehe

Anonymous poster hash: ea1b6...131

[AnonymBruker]

Herligheten, de har jo et felles barn på 2, les før du skriver... Jenta tester grensene, jeg ville fortsatt som før. Laget mat og så kan hun velge om hun vil spise eller ikke. Det er jo åpenbart ikke maten som er problemet. Bor hun hos far hele tiden, eller er hun hos mor og 50%? Hvordan er forholdet til mor, får hun kanskje høre negative ting om deg der?

Hun er hos oss 50%.

Har ett greit forhold til moren

Anonymous poster hash: 398d8...b19

[AnonymBruker]

I og med at dere har et felles barn på to år; har stedatteren din nektet å spise maten din i flere år eller er det noe som har kommet nylig? 

Det har vert sånn fra dag en! Nå er jeg veldig lei...

Anonymous poster hash: 398d8...b19

[Gjest O.G.]

 

 

Hva gjør man?

Anonymous poster hash: e3210...a98

 

 

Lar ungen gå uten mat.

[AnonymBruker]

Hva med å få med barnet på matlagingen?  Ta henne med deg i butikken også kan dere 2 sammen lage en "overraskelse" til pappa?

Gjør det til noe hyggelig... 

Anonymous poster hash: 25dd8...4c7

[AnonymBruker]

 

Hva med å få med barnet på matlagingen?  Ta henne med deg i butikken også kan dere 2 sammen lage en "overraskelse" til pappa?

Gjør det til noe hyggelig... 

Anonymous poster hash: 25dd8...4c7

 

Totally missing the point....

 

Problemet er da ikke selve maten, damer!!!!!

Dere gjør dere så dumme når dere henger dere opp i maten!

Anonymous poster hash: ea1b6...131

[Tante-Sofie]

Jeg synes hun kommer med en veldig tydelig protest, og at dere bør ta den på alvor. Jenta bør få hjelp til å sette ord på hvorfor hun er sånn og hva som kan gjøres for å løse det. 

[AnonymBruker]

Det har ingenting med maten din å gjøre. Det her handler om følelser. Hun må lære seg å sette ord på hvilke følelser hun har isteden for å oppføre seg slik. Kan være loyalitet. vis hun liker maten din så føles det som et svik i forhold til moren. også må hun lage spetakkel hvergang.

Anonymous poster hash: 5f38f...004