Mor nekter far samvær.

[AnonymBruker]

mor sier at far ikke får ha barnet så lenge jeg er i huset. Da må han ta henne med til sin mor.

Grunn?

Jeg oppdaget tirsdag, da uheldigvis ungene var her, at Far hadde løyet til meg om en ganske stor greie, så jeg klikket å ble forbanna.

Ungene fikk med seg en del av krangelen.

Bla at jeg sa at jeg gir opp og bare vil flytte, så hadde jeg også sakt han bare kunne falle under bussen for min del.

JA, d var ufattelig dumt!!!

Så sa klart barnet dette til mammaen når ho kom hjem onsdag.

Da fikk far beskjed om at d ikke ble aktuelt å ha henne før ting var roet seg. Far sa alt var ordnet opp i og han ble å hente henne uansett.(men ho ble forbanna for at jeg hadde hentet Barnet, da måtte jo barnet være alene med meg)

Så kommer helgen og vi koser oss, men fredag ettermiddag kommer mor med om ho far kan møte å levere barnet i byen søndag siden ho skal i bursdag til en bestemor(noe vi ikke har fått beskjed om før og vi skal egentlig ha barnet til mandag)

D har skjedd flere ganger og jeg ble litt sur.

Men vi hadde planer om kino, så passet d godt å møtes i byen etter det.

Rett før vi skal dra dumper min ex innom med en små syk, sur og kjempe sliten gutt etter en håndball turnering (Han trodde Min sønn skulle hit EN natt før han kom til Far i dag igjen, bare styr for min sønn)

Men ok, mine barn er alltid velkommen, men nå er min sønn syk og jeg hjemme med han.

Så avtaler Far på tlf å møte Moren til det andre barnet langt vekk fra der vi er.

Men d var d som passet HO best!

Så jada, jeg ble forbanna på Faren. Ungene gikk i bilen og vi gikk inn å kranglet.

Ungene har hørt oss, de har og sett at jeg dyttet til faren fordi han ikke ville flytte seg da jeg skulle på kjøkkenet, at jeg veltet en stol da jeg skjøv den hard på plass. Og det lå en knust skål i stuen som minsten hadde sett.

Skålen var meg 😔

Så da sier barnet til moren at jeg har knust ting og slått faren(Selv om hun ikke har sett dette)

Så nå har far fått beskjed om at så lenge vi er sammen får han ikke se barnet sitt.

Kan ho bare gjøre d?

I såfall er alt over!

ja,d var kjempe uheldig og vi er begge lei oss. Til vanlig krangler vi svært lite,og ikke forran ungene. Vi har god harmoni hjemme og vi lever alle under trygge rammer.

Men hva nå?

Skal dette bli slutten.

Klart jeg skal trå tilside om det er det som skal til for at han får se barnet sitt.

Anonymous poster hash: 8c7bf...b84

[AnonymBruker]

Dere har altså kranglet foran ungene to ganger på en uke? Komplett med dødsønsker og knusing av servise? Jeg forstår mor godt, jeg, ikke bra for unger å være vitne til slikt.

 

 

Anonymous poster hash: 53e8b...fa4

[AnonymBruker]

Kan du prøve å skrive mere forståelig og sammenhengende?

 

Men ja: jeg skjønner godt at moren til barnet ikke vil at barnet skal til far når det er så ustabile forhold og bråk mellom de voksne. Barn blir urolige av sånt, og de har ikke godt å overvære at de voksne krangler.

 

Du burde gjøre noe med temperamentet ditt, dytter mannen din og knuser skåler? 

 

Dessuten: putte barna i bilen for å gå inn igjen og krangle?!? Meget umodent og lite ansvarlig av dere!

Anonymous poster hash: 2ca3b...112

[AnonymBruker]

Ja, jeg skjønner godt mor.

Vi er kjempe flaue og skulle virkelig ønske vi kunne skru tiden tilbake.

Men er det rettferdig at vi aldri skal få se barnet med mindre far går fra meg?

Anonymous poster hash: 8c7bf...b84

[AnonymBruker]

Kan du prøve å skrive mere forståelig og sammenhengende?

Men ja: jeg skjønner godt at moren til barnet ikke vil at barnet skal til far når det er så ustabile forhold og bråk mellom de voksne. Barn blir urolige av sånt, og de har ikke godt å overvære at de voksne krangler.

Du burde gjøre noe med temperamentet ditt, dytter mannen din og knuser skåler?

Dessuten: putte barna i bilen for å gå inn igjen og krangle?!? Meget umodent og lite ansvarlig av dere!

Anonymous poster hash: 2ca3b...112

Ja, forferdelig umodent av oss. Vi var kjempe dumme drittunger begge to.

Men for å ha d helt klart vi har ALDRI kranglet så ungene har fått med seg tidligere og kommer iallfall aldri å gjøre det igjen.

Ungene har d trygt og godt, og jeg skjønner godt at dette ble en utrygg situasjon for de.

Jeg hatereg selv for d.

Så er eneste alternativ å trekke seg tilbake å la han og barnet hans få lever livet sitt i fred?

Anonymous poster hash: 8c7bf...b84

[AnonymBruker]

Jeg forstår moren veldig godt og hadde nok gjort det samme selv.

Anonymous poster hash: a5efc...39a

[GammelKaktus]

Jeg forstår godt at mor reagerer på det ustabile forholdet dere har som igjen går utover barna. Spiller ingen rolle at dere som regel har er harmonisk familieliv når det bikker over for deg og du blir så utagerende så ofte. Hadde blitt alvorlig bekymret hvis det va mitt barn som kom å fortalte dette her. Han får vel se barnet sitt, hun vil bare ikke at barnet deres skal bli utsatt for ditt temperament. Og det er forståelig.

[AnonymBruker]

Hvem sier jeg er temperamentsfull så ofte? I helemitt liv har det skjedd to ganger og uheldigvis er det på en og samme uke. Og de to kranglene henger sammen.

Men greit. Får finne meg ett nytt sted til vi får solgt huset.

Takk for hjelpen.

Anonymous poster hash: 8c7bf...b84

[teknosilje]

Hadde reagert akkurat likt! Klart far skulle få se barnet, men ikke med deg hjemme dessverre. Ikke tatt sjansen på at mine barn skulle vært vitne til sånt flere ganger!

Under bussen? Seriøst? Bare det hadde vært nok for min del....

[AnonymBruker]

Hvem sier jeg er temperamentsfull så ofte? I helemitt liv har det skjedd to ganger og uheldigvis er det på en og samme uke. Og de to kranglene henger sammen.

Men greit. Får finne meg ett nytt sted til vi får solgt huset.

Takk for hjelpen.

Anonymous poster hash: 8c7bf...b84

Du overdriver noe ekstremt her.... mor har vel ikke krevd at du skal flytte ut og gjøre det slutt?

 

Hun har vel sagt at far får ha samvær uten deg så lenge dere holder på sånn. Hvor ofte har far barnet da? Annenhver helg? Kan ikke da far ha samvær med barnet hjemme hos sin mor f.eks akkurat den helga?

 

Også bør dere seriøst vurdere parterapi. Et forhold som er så ustabilt og høylytt med masse krangling vil før eller siden ta slutt uansett, og det er ikke mor til barnet sin feil. Moren beskytter barnet sitt mot ustabilitet og bråk, noe hun er i sin fulle rett til. 

 

Hvis dere kan jobbe med forholdet og slutte med dette tullet deres så vil nok barnet etterhvert ha samvær med far hjemme hos dere. Men inntil videre så synes jeg det er fornuftig at far er sammen med barnet uten deg. 

Anonymous poster hash: 2ca3b...112

[Jade]

Der er forbudt å sloss foran barn. Du ser jo selv at det var kjempedumt gjort, så da skjønner du vel morens reaksjon?

[AnonymBruker]

Joda, så lenge vi bor sammen får han ikke se sin datter annet om han tar henne opp til sin mor, på en hybel.

Men IKKE si at dette er meg. At disse to episodene viser hvem jeg er og at jeg alltid er sånn. Jeg er IKKE d!

Men nei, jeg skjønner jeg ikke kan snu dette.

Dumt, trist, leit.

Anonymous poster hash: 8c7bf...b84

[AnonymBruker]

Joda, så lenge vi bor sammen får han ikke se sin datter annet om han tar henne opp til sin mor, på en hybel.

Men IKKE si at dette er meg. At disse to episodene viser hvem jeg er og at jeg alltid er sånn. Jeg er IKKE d!

Men nei, jeg skjønner jeg ikke kan snu dette.

Dumt, trist, leit.

Anonymous poster hash: 8c7bf...b84

Så klart det er deg, det var jo du som dytta, knuste skåla og var med på krangelen, var det ikke?

Anonymous poster hash: 2ca3b...112

[Britt Banditt]

Sånt gjør man bare ikke foran barn. Finner du ut at han har løyet tar dere diskusjonen senere, og uansett hvor ille det er så sier man ikke at man ønsker den andre død, dytter eller knuser ting. 

Og ja, jeg forstår mor. 

[AnonymBruker]

Da må jeg bare si at dere er utrolig heldige og jeg misunner dere alle for at dere holder fatningen og alltid har kontroll, og aldri gjør feil. Skulle ønske d var meg, da hadde jeg ikke skapt en situasjon som ødelegger tre barn og to voksene.

Anonymous poster hash: 8c7bf...b84

[AnonymBruker]

Slik er kvinner.

Anonymous poster hash: d8449...77e

[Millimani]

Slåss kan man gjøre uten at barna er vitner til det. Å være vitne til krangel mellom to voksne er noe som kan sette seg fast i et barnesinn. Og har dere problemer på hver deres kant så kan dere ta en megling om så med fagpersoner tilstede

[Britt Banditt]

Da må jeg bare si at dere er utrolig heldige og jeg misunner dere alle for at dere holder fatningen og alltid har kontroll, og aldri gjør feil. Skulle ønske d var meg, da hadde jeg ikke skapt en situasjon som ødelegger tre barn og to voksene.

Anonymous poster hash: 8c7bf...b84

 

Ingen som har påstått at vi aldri gjør feil, men det er forskjell på å miste fatningen til en viss grad og å bli voldelig og true med at man ønsker noen død. I stedet for å prøve å forsvare deg selv her så bør du si unnskyld til mannen din, barna og du bør også forklare til eksen hans at det ikke skal skje igjen. Syns også at dere bør gå i parterapi og du bør få hjelp til å mestre sinnet ditt. 

[AnonymBruker]

Jeg har sagt unnskyld til min mann for å ha dyttet han vekk, vi har begge sakt unnskyld til barna.

Ja,jeg kan godt gå i terapi for sinnemestring.

Men d vil aldri gi hans eks noe garanti for at hun skal sende sin datter hit igjen, så jeg tror ikke d blir å skje.

Anonymous poster hash: 8c7bf...b84

[AnonymBruker]

Jeg syns mor overdriver. Og ja, jeg har barn selv. Selvfølgelig forstår jeg at hun reagerer, men å nekte far samvær med ungen mens du er der er en stor overdrivelse. Forsvarer ikke din oppførsel på noen måte, og dere burde tatt den diskusjonen mens ungene ikke var der, men skjedd er skjedd og dere har sagt unnskyld. Alle mennesker gjør feil, noen gjør større feil enn andre, men det er ikke dermed sagt at hånden skal kappes av den grunn! Mulig du kan dra bort noen helger framover, på hytta, weekend med ei venninne, weekend med ditt eget barn, til mor roer seg ned. Det er i alle fall urimelig av henne å be mannen velge mellom deg og ungen. (hvis det er det det er snakk om)

Anonymous poster hash: e87ec...a83