Har angst for helt banale ting!

[AnonymBruker]

Det er direkte flaut å være meg..

 

Jeg kan finne på å snu når jeg er på vei mot kassa i butikken, fordi det er for mye kø. Så da kan jeg labbe rundt i butikken til kassa blir ledig.

 

Jeg tør nesten ikke gjøre noenting foran andre mennesker, jeg simpelthen takler ikke å bli beglodd, eller at noen bedømmer hva jeg gjør!

 

Alle små filleting du kan tenke deg, som er vanlig å kunne gjøre foran andre mennesker, har jeg den jævligste angst for..

 

Hvorfor må det være slik? Hva har jeg gjort for å fortjene det? 

Anonymous poster hash: 07c6e...49b

[Kamikatze]

Det er ikke fortjent. Det bare er. Kanskje kan du finne årsaker til at det begynte. Men at det fortsatte, og at det eskalerte og ble omfattende skyldes trolig at du for sjelden var i situasjonene, eller at du fryktet at du ikke skulle mestre situasjonene, og dermed laget en psykisk og fysisk barriere mot dem.

 

Når det gjelder sosialangst og det som er beslektet, er det ofte tilvenning, ufarliggjøring og vedlikehold som kan virke. Gjelder det vanlig angst, og frykt for det udefinerbare, kan det være en litt større utfordring.

 

Kanskje kan det hjelpe deg å rollespille situasjoner alene og sammen med noen du stoler på? Akkurat som når en trener på selvforsvar eller førstehjelp, er det de stadig gjentatte handlingene en trener på. Helt til det blir muscle memory, som betyr at en handler etter det innlærte mønsteret - nesten instinktivt - uten å gå gjennom vurderingsprossesser som forsinker eller kan skape tvil.

 

Uansett ønsker jeg deg lykke til. Håper alt går deg vel.