Er du redd for edderkopper?

[Pawn Hearts]

Stort sett ikke. Jeg ble likevel litt betenkt da jeg så denne krabaten på verandaen for noen uker siden (advarsel – edderkopp!):

 

http://www.visions-of-earth.net/wildlife.html

 

Eusparassus walckenaeri tilhører  en familie som beskrivende nok kalles "jättekrabbspindlar" på svensk. Den er ikke farlig.

[Shjelpen]

For meg er de like skumle som en hest eller en plante. 

[Blod]

Jeg er livredd dem. Det irritererer meg at jeg er det, for det er ingen rasjonell grunn for at jeg er så redd. Men så er det jo det som kjennetegner en fobi, da.

Men i tillegg til denne frykten, så klarer jeg søren meg å se edderkopper OVER alt. På vinteren skulle man tro at man er ganske trygg for edderkopper, ihvertfall utendørs. Men neida, jeg har sett flere edderkopper krype bortover snøen. Funnet minst tre stk i håret, og stadig er det edderkopper som kryper på meg. Det er faktisk latterlig hvor ofte jeg får uønsket kontakt med edderkopper. Jeg synes det er helt ok at de finnes. De bidrar til mange nyttige ting her i verden. Men det er IKKE greit at de KLÅR(går) på meg Og når de går på meg så får jeg helt panikk og slår dem vekk. Jeg klarer ikke å forhindre denne impulsen, selv om jeg skulle ønske jeg kunne rolig, knipse edderkoppen vekk. For når jeg slår den vekk og hopper slm jeg gjør da, vet ikke jeg hvor den havner og den kan da like gjerne være på meg enda... Grøss.

[Gjest The damned]

Ikke spesielt, men jeg vil ikke ha dem på meg.

Jeg synes ikke at det var så gøy når en kravlet på puta mi da jeg skulle sove for eksempel.

Ellers er det greit. Det er ganske mange utenfor huset her.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke redd dem som om dem er farlige. Synes det er ubehagelige vesner. Takk til katta som tar alle som kommer inn!

 

Jeg tok kontrollen over min reaksjon for noen år siden. Jeg vet om mange steder og forventer edderkopp, da går det greit. Men om det kommer en brått på meg, ja da blir det en spontan reaksjon som jeg ikke tar ansvar for

 

Anonymous poster hash: c7d6e...86c

[AnonymBruker]

Jeg vet de ikke er giftig. Det er synet av de. Jeg har gjort mye rart pga denne angsten. Jeg har store problemer pga dette. Måtte slutte i en jobb eks. Besvimte og kaster opp flere ganger.

Jeg er tilbydd hjelp, men tør heller ikke det.

Anonymous poster hash: 1b878...75b

[Rainbow]

Såpass redd at jeg måtte scrolle kjapt forbi bildet ditt! Og at jeg en gang holdt på å kaste dataen min til andre enden av rommet da jeg hadde hele bildegalleriet mitt fra en ferie som skjermpsparer, der en venninne hadde tatt bilde av en edderkopp (og jeg ikke hadde gått gjennom bildene ennå).

 

Vurderte en gang seriøst å ikke bruke stua da jeg passa huset til foreldrene mine og det kom opp en diger kjelleredderkopp. Endte med å fange den i en vaskebøtte med pizzaeske under, bære det til andre enden av hagen, kaste det fra meg og løpe.

 

Og da jeg var i Namibia og det kom svære hvite edderkopper oppover liggeunderlaget jeg satt på begynte jeg å grine. Jeg var 29!

 

Så, ja. Fobi, altså.

[Apocalypse]

Er livredd for edderkopper, og spindelvev. De to i kombinasjon, og jeg skriker, gråter og prøver å gjemme meg... Dersom noen dreper en edderkopp klarer jeg ikke være i samme rom som dem før de har forsikret seg om at den er død og kastet den.

 

Unngår helst å gå ned i kjellere alene, og tør ikke gå alene på smale stier i skogen (dårlig opplevelse fra noen år tilbake, hvor jeg løp inn i en spindelvevtråd og lå i fosterstilling på bakken og gråt lenge etterpå...)

 

Da jeg var yngre hendte det at jeg kom hjem alene, så en edderkopp inne, og satt utenfor på trappa i en time mens jeg ventet på foreldrene mine.

 

Synes egentlig det er litt pinlig at jeg er så redd for de små krypene...

Endret 26. juni 2015 av Apocalypse

[AnonymBruker]

Jeg må nok innrømme at jeg er litt redd for edderkopper (kjenner instinktivt et lite gys om jeg for eksempel oppdager en husedderkopp kravle oppover beinet), men jeg hiver dem ikke ut av huset. Andre insekter derimot geleides forsiktig ut vinduet – bortsett fra veps, som jeg noe motvillig tar livet av.

Anonymous poster hash: 2859e...b5f

[AnonymBruker]

Ikke redd.

 

Helt fra jeg var bitteliten har jeg hjulpet min mor med å fange edderkopper i hånden og bære dem ut (siden hun var redd). Bare én gang har jeg blitt bitt, men det er mye mindre vondt enn et vepsestikk. Så jeg skjønner ikke helt hvorfor så mange er redde for edderkopper, dvs det er vel en nedarvet irrasjonell fobi hos mange.

 

Veps derimot gjør meg lettere hysterisk.

Anonymous poster hash: fad45...306

[palamina]

Godt du bor i Norge da. Ikke engang nedover i Europa fins det edderkopper som er giftige for mennesker.

 

I Australia er det mer action.

Alle edderkopper er jo giftige, selv om de færreste har kapasitet til å forgifte et menneske. Så hvis man er fornuftig innretta i reptilhjernen, eller hva den delen som styrer instinkter heter, så er man redd for edderkopper!

 

Er selv hysterisk redd for dem, selv om jeg syns de er vakre og kuule kan jeg ikke være i nærheten av en gummiedderkopp en gang uten å bli stressa. Samme med slanger.

[Lutetium 71]

Alle edderkopper er jo giftige, selv om de færreste har kapasitet til å forgifte et menneske. Så hvis man er fornuftig innretta i reptilhjernen, eller hva den delen som styrer instinkter heter, så er man redd for edderkopper!

 

Er selv hysterisk redd for dem, selv om jeg syns de er vakre og kuule kan jeg ikke være i nærheten av en gummiedderkopp en gang uten å bli stressa. Samme med slanger.

 

Derfor skrev jeg også giftige for mennesker. De er nok veldig dødelige for fluer, ellers hadde ikke edderkoppen fått middag.

[AnonymBruker]

Har edderkoppfobi. Blir helt skjelven når jeg ser en. Roper etter mannen slik at han tar den vekk (har løpt til naboen og bedt han fjerne en da min mann var bortreist). Har en gang klart å ta en edderkopp med sentralstøvsugeren og var kjempestolt, men var redd i flere uker å putte inn slangen i kontakten - den kunne jeg krype ut...

Kunne ikke vært sammen med en mann som ikke kan ta edderkopper.

Har bodd i blokkleilighet for å ha lavere sannsynlighet for edderkopper.

Bor i enebolig nå og oppholder meg som regel ikke i kjelleren bortsett om vinteren, soverommet og faktisk andre rom sjekker jeg taket og kroker før jeg setter/legger meg ned. Er 41 år gammel og det er så innarbeidet at jeg aldri vil bli kvitt fobien.

Anonymous poster hash: 6c010...863

[AngryMouse]

Vurderte lenge om jeg skulle trykke innpå denne tråden eller ikke, i frykt for at det skulle være bilder av edderkopper her...

Med andre ord, jeg er livredd for edderkopper. Har blitt litt bedre med årene, men får fremdeles en fysisk reaksjon hvis jeg ser en edderkopp. Tidligere drev jeg å søkte på google om det fantes land uten edderkopper som jeg kunne flytte til, haha.

[utlendingen]

Man kan være allergisk mot edderkoppbitt, selv om de i utgangspunktet ikke har veldig farlig gift.

[Fandenivoldsk]

Jepp. Husker enda da jeg var liten og begynte å grine bare av å se knøttsmå edderkopper så jeg har vært sånn så lenge jeg kan huske. Klarte å venne meg til dem på en måte etter å ha bodd i kjellerleilighet i mange år der det støtt og stadig satt en kongero og chilla inne på badet (gjerne på dassrullen..), så jeg klarer å kvitte meg med dem selv.

 

Her jeg bor nå fins det huntsman-edderkopper og får jeg en SÅNN inn er det nok like før jeg bestiller billett tilbake til Norge. Tror ikke faren er så stor siden jeg bor i andre etasje i et område med masse hus, men dæven..

Har ikke hatt en eneste edderkopp her inne siden jeg flytta inn, og håper det holder seg sånn. Er større grunn til å bekymre seg for kakerlakker her (sniker seg alltids inn en jævel UANSETT, hjelper ikke å holde det rent), men de er jeg heldigvis ikke redd, så de myrder jeg bare i kaldt blod.

Endret 3. juli 2015 av Fnisu

[Vulpes]

Nei. Ikke redd dem

 

Det betyr ikke at jeg vil ha en haug kravlende over meg, det hadde jeg ikke likt. Men det hadde jeg ikke likt om det var f.eks. maur heller.

 

Små edderkopper kan jeg løfte i hånda. Større ulveedderkopper, sånne man finner i kjellere osv., fanger jeg i fyrstikkeske. Må manne meg mye opp om jeg skal løfte dem i hånda, men har gjort det òg. Har også holdt tarantella ved et par anledninger. Litt stressa første gangen, men det gikk fort over. Det hjelper veldig at de er så rolige, da føler man at man har kontroll.