Lykkelig uten barn?

[Pinkee]

Hvis man ikke ønsker barn, tror jeg faktisk man blir lykkeligere uten, enn med. 

Man skal i alle fall aldri få barn bare fordi samfunnet forventer det. Uansett hvor gode gener, og god økonomi man har.

[AnonymBruker]

Har to barn selv men er sikker på at man kan være lykkelig uten også selvfølgelig. Det er jo et helt annet liv. Jeg lurte selv på om jeg ville ha barn, liker å jobbe, liker å spille mye dataspill med mannen, liker å ta meg en tur og drikke øl ++. PÅ et tidspunkt var jeg sikker jeg ville ha, hadde forestilt meg livet fremover og fant ut at tanken på at å ikke ha noen der framover var litt ensom. Og om man ligger på dødsleie, er jeg nok glad for at jeg har barn. 

 

Om man er en av de som har "ventet for lenge" på den rette timingen for så å ikke få barn tror jeg man nok vil ha et savn og litt bitterhet. Om man er sikker i sin sak så kan man nok være like lykkelig som hvem som helst. 

Anonymous poster hash: e90a7...38f

[AnonymBruker]

 

Ja, det er jo egoistisk, men hva er problemet? Man får vel barn fordi man selv har lyst på det, ikke for å tilfredsstille andres ønsker? Kan du forestille deg noe verre enn å føde et uønsket barn? Veldig gøy for barnet å vite at foreldrene egentlig ikke har lyst på deg, men at de gjør det fordi de føler det er deres plikt overfor Gud å føre genene videre. 

Anonymous poster hash: b3a3e...c95

 

Vent, er det meg du driver og refererer til i denne tråden som TS? Og snakker om egoisme og en religiøs venninne?

Og dessuten, det første svaret ditt som du gir direkte til mitt innlegg gir jo ikke mening i det hele tatt!!! Du sier et eller annet vrøvl om at det ikke er "gøy" for barnet, når foreldre ikke har lyst på det, jeg aner ikke hvor du vil med det svaret.

Men ut i fra det lille jeg skjønner, så må jeg tolke deg dit at du mener JEG er egoistisk fordi jeg har valgt å IKKE få barn, fordi jeg IKKE har lyst på barn? Det gir jo ikke mening...

Anonymous poster hash: 111e8...2c4

[AnonymBruker]

 

Ja, det er jo egoistisk, men hva er problemet? Man får vel barn fordi man selv har lyst på det, ikke for å tilfredsstille andres ønsker? Kan du forestille deg noe verre enn å føde et uønsket barn? Veldig gøy for barnet å vite at foreldrene egentlig ikke har lyst på deg, men at de gjør det fordi de føler det er deres plikt overfor Gud å føre genene videre. 

Anonymous poster hash: b3a3e...c95

 

Vet du hva? Glem det! Nå gadd jeg lese gjennom alt tullet ditt, og ser at du har hengt deg opp i en teknikalitet. Gå og troll en annen plass! Alle vet hva som ligger bak, når noen kaller en "egoistisk". At du gidder...

Anonymous poster hash: 111e8...2c4

[Gjest O.G.]

Hvo lykkelig er folk stort sett, bør bli spørsmålet.

[Gjest Sunhands]

Jeg har ikke barn, og jeg er lykkelig. Synes egentlig ikke at livet kunne blitt bedre.

[Anglofil]

For min del tror jeg det blir vanskelig. Det er allerede et stort savn.

 

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg tror absolutt man kan være lykkelig uten barn. Jeg er 37 og har ikke barn, og føler at jeg lever et fullverdig og flott liv. Hvis jeg skulle møte drømmemannen i løpet av de neste par årene, og han gjerne vil ha barn, er jeg villig til å prøve, men det er ikke noe jeg stadig tenker på. Jeg var tidligere i flere forhold, et av dem et langt og fantastisk et, men savnet ikke barn da. (Føler meg nesten litt rar, siden andre barnløse på min alder ofte synes det er helt tragisk at de ikke har barn ennå.)

 

Jeg tror (og dette er jo bare synsing) at hvis man ikke har noe stort barneønske, så kan man leve lykkelig som barnløs. Jeg tror derimot det er MYE vanskeligere for de som har et veldig stort ønske om barn å komme seg videre hvis de ikke får barn. Mange er jo villige til å gå gjennom det ene IVF-forsøket etter det andre, med alt det innebærer, for å få barn, mens andre venter i årevis på adopsjon. Det må være fryktelig vondt å ønske barn så sterkt men ikke få ønsket oppfylt.

 

Jeg tror kanskje jeg har besvart spørsmålet for meg selv når jeg tenker på hvor fullstendig uaktelt det er for meg å skulle prøve å få barn nå, mens jeg er alene. Jeg kjenner kvinner på min alder som vil reise til Danmark for å bli gravide, og jeg kjenner en som reiste til Italia for å fryse ned eggene sine så hun kan "ta de frem" når hun skulle møte en mann hun vil dele resten av livet med. Jeg kunne ikke gjort noe av dette!

 

 

Anonymous poster hash: df004...979

[AnonymBruker]

 

du mener JEG er egoistisk fordi jeg har valgt å IKKE få barn, fordi jeg IKKE har lyst på barn? Det gir jo ikke mening...

 

 

Helt uenig. Det gir full mening. Når du ikke har lyst på barn, hvorfor i all verden skal du da få barn? Du må gjøre det som er best for DEG. 

Anonymous poster hash: b3a3e...c95

[Gjest Dorey]

Man kan nok bli det, men for meg hadde det vært et enormt savn. Elsker å ha barn, selv om det kan være utrolig slitsomt til tider

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kan man ha et fullverdig og flott liv selv om man ikke får barn. 

Anonymous poster hash: 7b9df...c50

[AnonymBruker]

Jeg for min del er lykkelig uten barn. Barn var aldri et tema og når jeg til slutt begynte å tenke at jeg kanskje ville ha, så kunne jeg ikke få. Har hatt stebarn tidligere og skjønner det med at barn gir livet en annen dimensjon og at man blir glad i dem på en helt spesiell måte, men jeg føler likevel at jeg er lykkelig uten. Tror jeg hadde gått rundt og vært bekymret 24/7 for mobbing, alkohol, narkotika, at de skulle falle utenfor samfunnet.. og jeg er usikker på om jeg ville klart å følge de opp på den måten jeg syns man bør.

 

Jeg liker livet mitt sånn som det er nå, med mine rutiner og utfordringer og ville egentlig ikke ha forandret noe som helst. Ser for meg et liv med barn som forferdelig slitsom, med kjøring, henting, bringing, lekser, fotball/korps/ballett/younameit og høyt støynivå. 

Anonymous poster hash: f9e9e...a98