Misliker barn, spørsmål

[AnonymBruker]

Kommer jeg til å like dem om jeg får egne, eller er dette en myte?

 

Jobber med tenåringer, men småbarn syns jeg er noe herk. 

 

Del gjerne egne erfaringer.

Anonymous poster hash: 3b26c...206

[Lillemini]

Jeg mislikte barn før jeg fikk eget. 😳 Eller mislike er kanskje et sterkt ord, men jeg hadde null interesse. Hadde faktisk ikke holdt en baby før min egen. Syntes de var bråkete, snørrete og rotete. Småbarn var drittkjedelige i mine øyne, og jeg likte dem ikke noe særlig før de ble 10-12 år og man kunne ha skikkelige samtaler med dem.

Nå elsker jeg småbarn og babyer. Tror ikke det gjelder alle da, at man liker alle unger etter man har fått eget barn, men du kommer nok i alle fall til å like ditt eget.

Endret 11. juni 2015 av Lillemini

[AnonymBruker]

Er da mange som ikke liker barna sine...

Anonymous poster hash: 105a1...3de

[Gjest Badebuksa]

Det er enorm forskjell på egne og andres barn.

[AnonymBruker]

Hehe jeg er litt motsatt, har alltid likt barn, vært trillepike og barnevakt, og jobbet i barnehage. Nå når jeg har barn selv har jeg nok med mine egne vil ikke si misliker sterkt, men har ikke interesse og overskudd til andres barn nå.

Anonymous poster hash: 2d69e...36b

[AnonymBruker]

Jeg misliker fortsatt andres barn, men liker min egen.

Anonymous poster hash: 70254...52c

[Nixnick]

Er ikke interessert i andres barn, men mine egne er jeg veldig interessert i, så det føles nok annerledes for mange når man får egne barn ja.

[GammelKaktus]

Jeg har aldri mislikt barn, men har liksom ikke hatt den største interessen for barn før jeg fikk min egen.

Når jeg nå har min egen så er jeg helt i hundre på han. Og vil du gjøre meg lykkelig nå så er det bare å gi meg en liten baby å passe på, er blitt helt frelst

[AnonymBruker]

Så morsomt at det er litt nyanser likevel!

Dere som liker deres egne barn, men "ikke liker" andre.. Hva er det som gjør at dere liker deres? Jeg skjønner ikke helt forskjell. Gulost er gulost...

All den kunnskap man skulle hatt, når man om noe ikke vet. 

 

Jeg har forøvrig vurdert egne barn. Mest fordi jeg er så gammal at det er på tide, vært med samme mann i mange år og føler på presset. Har også god økonomi, men mye annet enn barn jeg egentlig kunne tenke meg. Redd jeg vil angre på det ene eller det andre..

Anonymous poster hash: 3b26c...206

[Nixnick]

 

Så morsomt at det er litt nyanser likevel!

Dere som liker deres egne barn, men "ikke liker" andre.. Hva er det som gjør at dere liker deres? Jeg skjønner ikke helt forskjell. Gulost er gulost...

All den kunnskap man skulle hatt, når man om noe ikke vet. 

 

Jeg har forøvrig vurdert egne barn. Mest fordi jeg er så gammal at det er på tide, vært med samme mann i mange år og føler på presset. Har også god økonomi, men mye annet enn barn jeg egentlig kunne tenke meg. Redd jeg vil angre på det ene eller det andre..

Anonymous poster hash: 3b26c...206

 

Mine barn betyr alt for meg, og jeg er derfor interessert i dem på en helt annen måte enn jeg er i andre barn. Jeg ønsker det beste for dem, og at de skal ha det så bra som mulig. Vanskelig å forklare egentlig. Jeg ønsker selvsagt det beste for andre barn også, men det er kanskje noe med at mine barn faktisk er avhengige av meg. 

[AnonymBruker]

Jeg liker mine egne, men er ikke interessert i andre(s) barn. Har aldri vert opptatt av barn, men mine egne er liksom en del av meg, og det blir noe helt annet.

Anonymous poster hash: 8d269...a64

[Zienna]

Jeg hadde knapt holdt i en baby før jeg fikk min egen. Først da så jeg det fantastiske i et lite menneskebarn! Jeg så personligheten vokse fram etter hvert, noe meg og noe mannen min, og veldig mye bare ham. Da forsto jeg at hvert barn er unike, og fattet interesse for barn generelt. Nå elsker jeg barn, ikke bare mine egne, men alle. Barn er interessante små mennesker.

[AnonymBruker]

Likte ikke barn før jeg fikk ett selv. Nå synes jeg flere av barna på barnehageavdelingen er søte men jeg elsker kun min. Tror nok det er en forskjell både med egne og andres og også før og etter man får barn. Jeg "skjønner" mer nå om hva barn egentlig er. Men bare min mening.. :-).

Anonymous poster hash: 1f9c4...9fe

[Kosemose]

Du vil like og elske ditt eget barn uavhengig om du er en barnekjær person sånn generelt! Jeg lover

[AnonymBruker]

Takk for innspill alle sammen!!  Jeg har ikke helt forstått dette, men jeg prøver å sette meg inn i tankene deres, hehe..

 

Jeg lurer på en ting til, har ikke funnet noen andre lignende spørsmål rundt dette heller, så mulig det er litt tabu eller "stygt" av meg å spørre. Prøver likevel, så får de som evt orker svare. 

 

De fleste barn har vel noen små "uvaner" i løpet av oppveksten. Vil understreke at jeg ikke tror alle barn er onde troll, men f.eks. biting, slåing, spytting, banning og generelt "frekke" kommentarer. Eller barn som slår seg vrange på butikken, kaster maten sin, nekter å spise eller rydde/hjelpe til osv.. Blir dere ikke forbanna? Hva om barnet sier "jeg hater deg" eller "jeg håper du dør", eller om det biter deg for å være morsom eller fordi det ikke forstår? Jeg er redd jeg ville blitt for irritert eller tatt det for personlig. Er det noe annet når man er ens eget barn?

Anonymous poster hash: 3b26c...206

[AnonymBruker]

Kommer jeg til å like dem om jeg får egne, eller er dette en myte?

Jobber med tenåringer, men småbarn syns jeg er noe herk.

Del gjerne egne erfaringer.

Anonymous poster hash: 3b26c...206

Jeg har aldri hatt særlig stor interesse av andres barn, spesielt før jeg fikk barn selv. Alle andres babyer er fortsatt uinteressante. Når venninner blir gravide leker jeg jo glad og interessert, mens i virkeligheten kunne jeg ikke brydd meg mindre. Det verste jeg vet er baby-snapper fra de nybakte mødrene, "åå, søskenkjærlighet❤️"... Etc etc. Jeg spyr.

Anonymous poster hash: dde5f...8a6

[Gjest me2u]

Kommer jeg til å like dem om jeg får egne, eller er dette en myte?

Jobber med tenåringer, men småbarn syns jeg er noe herk.

Del gjerne egne erfaringer.

Anonymous poster hash: 3b26c...206

Jeg liker ikke andre barn, men gleder meg ihjel til å møte sønnen min ❤️

[sashimi]

Jeg misliker andre barn, jeg blir helt stiv i kroppen av å være i nærheten av de - men jeg forguder mitt! Han er det beste som finnes :-D

[AnonymBruker]

Jeg har aldri likt barn og var derfor veldig betenkt over å få egne, men alle sa at det forandret seg når man fikk egne.

Det har det dessverre ikke gjort. Jeg misliker fortsatt barn. Både egne og andres. Jeg hater mas, snørr, bleieskift, gulping, gråting, tvangskosing og alt annet.

Anonymous poster hash: a29d1...214

[AnonymBruker]

Var helt uinteressert i barn i over 25 år, har alltid synes valper og dyr generelt er tusen ganger mer interessante. Er forsåvidt fortsatt helt dyrefrelst, men etterhvert som jeg nærmet meg 30 begynte jeg gradvis å se sjarmen i barn, og når jeg fikk mine egne ble jeg helt frelst på nytt. De er noen for seg selv disse bitte små, å se noen vokse fra en krabat i armene dine til et eget individ er fantastisk. Nå elsker jeg både valper og barn, kunne godt tenkt med tusen av hver 

Anonymous poster hash: 7d9cb...38b