Masteroppgave uten "Acknowledgments"/takketaler ?

[AnonymBruker]

Jeg er straks ferdig med masteroppgaven min. I løpet av oppgaven har jeg nesten ikke brukt veilederen min (møtt han 3 ganger, skrevet 4 mail) og såvidt kontakt personen min i firmaet (møtt 3 ganger). 

Jeg føler at hvis jeg takker slik jeg ser andre har gjort, så vil det være ren sprøyt. 

I tillegg så har jeg ikke hatt studie kamerater som har hjulpet meg, ei heller en støttende kjæreste, da han bare har spilt data.

Kan jeg ha en oppgave uten disse takketalene? 

Anonymous poster hash: a2f71...d31

[MrsPiggyBank]

Det kan jo se penere ut med en takkeside, men jeg ser dillemma. Jeg løste det ved å skrive noe sånt som

 

"Denne oppgaven hadde ikke kunne blitt til uten <veileders navn> som oppdaget fenomenet.... jeg har hatt mye glede av oppgaven, blablabla" 

[Invicta]

Klart du kan.

[mijaa]

Det kan du vel! Hvis ingen har hjulpet deg nevneverdig, så blir det jo bare fjasete og tull å ha det med.

[Invicta]

Hvis ingen har hjulpet deg nevneverdig, så blir det jo bare fjasete og tull å ha det med.

Personlig synes jeg det er ganske fjasete, uansett.

[AnonymBruker]

Om det er en ubetydelig andel hjelp, så ville jeg evt. bare tatt det med i "preface" eller lignende, men en kort "Thanks to <sett inn navn> for <blablabla>"

Anonymous poster hash: 46f7e...e74

[_isabella]

Jeg leverte masteroppgave uten og det gikk helt fint :-)

[AnonymBruker]

Jøss TS, du må være flink som klarte det helt alene. Kan jeg spørre hva du skrev om?

Anonymous poster hash: 71fb6...27e

[Trompeten]

Ser dilemmaet jeg også, men for meg så føler jeg det er viktig med et lite forord ihvertfall. Førsteinntrykket på en masteroppgave er forsiden og forordet (og innledning). Da kan det hjelpe med en myk start, hvor en oversiktilig førsteside, innholdsfortegnelse og forord er på ordentlig på plass. 

 

Jeg ville ihvertfall anbefale deg å nevnte veilederen og kontaktpersonen din, men lagt hovedvekten på hvorfor du valgte problemstillingen som du gjorde eller noe sånt. Litt smisk på lavt nivå skader ingen, og jeg tror sensor vil sette pris på det. Det er ihvertfall min mening, men selvfølgelig, skader sikkert ikke å la være å skrive noe også. 

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt det med. Det vil si, jeg tok det med fordi jeg trodde det ville trekke ned å la vær. Mitt takk til- var komplett vrøvl. Syntes veilederen var mer villederen, og fikk ingen støtte fra familie.

Anonymous poster hash: f7fa1...d7e

[AnonymBruker]

Ser dilemmaet jeg også, men for meg så føler jeg det er viktig med et lite forord ihvertfall. Førsteinntrykket på en masteroppgave er forsiden og forordet (og innledning). Da kan det hjelpe med en myk start, hvor en oversiktilig førsteside, innholdsfortegnelse og forord er på ordentlig på plass. 

 

Jeg ville ihvertfall anbefale deg å nevnte veilederen og kontaktpersonen din, men lagt hovedvekten på hvorfor du valgte problemstillingen som du gjorde eller noe sånt. Litt smisk på lavt nivå skader ingen, og jeg tror sensor vil sette pris på det. Det er ihvertfall min mening, men selvfølgelig, skader sikkert ikke å la være å skrive noe også. 

Enig her.

 

Jeg har sensurert mange masteroppgaver, og forordet har en funksjon mht å få et inntrykk av hvem som har vært involvert i arbeidet med oppgaven, og feks hvordan kandidaten fikk idéen. Hvis forordet manglet ville jeg stusset. Så jeg ville bitt tennene sammen og skriblet ned noen ord, TS. Det kan betale seg. (Og verre å få spørsmål på muntlig om hvorfor det mangler... )

Anonymous poster hash: d0bd5...d12

[AnonymBruker]

Jeg ser absolutt den, men du bør iallefall nevne vedkommende ved navn - om ikke annet for syns skyld. Var nettopp gjennom det samme i forhold til min oppgave hvor jeg hadde en veileder som var ikke-eksisterende når det kom til hjelp og støtte, men fikk beskjed om at det trakk ned hvis jeg ikke hadde med forord. Og ettersom bedriften jeg skrev for skal ha en kopi så syntes jeg jeg var nødt til å nevne veileder/kontaktperson ved navn.

Anonymous poster hash: 13eb3...52d

[Gjest Margit Spat]

Jeg ville skrevet en acknowledgment, men man kan velge å ordlegge seg på en slik måte at det ikke blir løgn og skryt opp i skyene. Jeg jobbet også relativt selvstendig på min masteroppgave, og hadde en kjæreste som hadde droppet ut av studiene, var arbeidsledig og stort sett lite til nytte, der han satt og spilte dataspill hele natten og sov hele dagen. 

 

Jeg valgte å skrive noe temmelig nøytralt. Om veileder og andre jeg hadde mer og mindre bistand av under studiene, skrev jeg noe slikt som "Jeg vil takke min veileder NN og min bi-veileder NNN for den veiledning de har gitt meg under dette arbeidet. Videre vil jeg takke XX som var min feltassistent under feltarbeidene i Grukkevik."

Om min mildest talt bedaglige samboer (nå forlengst ex) skrev jeg "Også GG fortjener en takk for sin inspirerende væremåte i denne perioden." At jeg med "inspirerende væremåte" egentlig mente at jeg ble inspirert til å fullføre noe skikkelig, og ikke oppføre meg som en taper når jeg så ham, fortalte jeg selvsagt ingen 

 

Jeg husker ikke mer detaljert hva jeg skrev akkurat nå, men jeg takket de som takkes burde, også fagpersoner jeg var borti foruten de offisielle veilederne. Blant annet kontaktpersoner på et laboratorium som jeg brukte, og som jeg hadde noen hyggelige fagsamtaler med. 

Endret 12. juni 2015 av Margit Spat

[AnonymBruker]

Hvis du ikke føler for å ta det med, så hadde jeg droppet det. Jeg var i samme situasjon som deg da jeg skrev master. Jeg gjorde den egentlig helt på egenhånd. Derfor droppet jeg å ha med noe sånt i det hele tatt. Fikk god karakter, så jeg tror ikke mangelen på dette hadde noe å si for min del. Dette var NTNU, master i realfag.

Anonymous poster hash: 7e871...473