Fosterbarn

[Tirkes]

For rundt to år siden postet jeg her inne en tråd om avlastingshjem, og vel.. Fjæra ble til høns og nå skjer det faktisk. Jeg og mannen blir fosterforeldre i kommende uke.

Jeg kan ikke gi (vil ikke er rettere sagt) gi detaljer, men dette er høyst trolig et langtidsprosjekt.

Jeg er skitnervøs. Barnet er et sted mellom 5 og 10, for å gi en pekepinn.. For jeg vil gjerne be om råd.

Råd til alt egentlig, og gjerne fra noen som har vært i mine sko, eller har vært i fosterhjem.

Vi har rom klart, litt generelle leker i rett alderstrinn. Vi har blitt kurset og intervjuet og fått mye informasjon over de siste par årene siden vi begynte å vurdere dette.. Likevel føler jeg meg totalt på tynn is!!

... Hjelp.

[AnonymBruker]

Så spennende, Tirkes! Som fosterbarn selv kan jeg bare si at jeg har fått et svært godt inntrykk av deg; du virker som en kjempebra dame, og du sikkert kommer til å bli en fantastisk fostermor! 

 

Generelt tenker jeg at man ikke skal være redd for å be om råd og eventuell avlastning. Tror ikke at jeg var et enkelt barn selv, i starten vil jo de aller fleste helst bare være hos sine biologiske foreldre. Mye testing av grenser og sikkert mange skuffelser for fosterforeldrene. En enkel jobb er det nok ikke, men det er nok veldig tilfredsstillende på sikt når man ser at man kan utgjøre en stor forskjell i noens liv, og at barnet faller til ro og begynner å stole på en.

 

Har lyst til å bli fosterforelder selv (jeg har et stabilt liv nå), så jeg håper du vil oppdatere om hvordan det går og hvordan dere synes dere blir fulgt opp!

Anonymous poster hash: 5ac88...e56

[Gjest Solstråla88]

For rundt to år siden postet jeg her inne en tråd om avlastingshjem, og vel.. Fjæra ble til høns og nå skjer det faktisk. Jeg og mannen blir fosterforeldre i kommende uke.

Jeg kan ikke gi (vil ikke er rettere sagt) gi detaljer, men dette er høyst trolig et langtidsprosjekt.

Jeg er skitnervøs. Barnet er et sted mellom 5 og 10, for å gi en pekepinn.. For jeg vil gjerne be om råd.

Råd til alt egentlig, og gjerne fra noen som har vært i mine sko, eller har vært i fosterhjem.

Vi har rom klart, litt generelle leker i rett alderstrinn. Vi har blitt kurset og intervjuet og fått mye informasjon over de siste par årene siden vi begynte å vurdere dette.. Likevel føler jeg meg totalt på tynn is!!

... Hjelp.

Uten at jeg har lest veldig mye av det du har skrevet synes jeg du virker flott! Lytt til barnet og gi masse kjærlighet. Signerer vedkommende over og tror du blir en flott fostermor som barnet vil føle seg trygg på og stole på❤️

[AnonymBruker]

Hei! Så spennende! Jg tenker det er viktig at dere er forberedt på avvisning og at dere klarer å stå last og brast med barnet selv om det blir testing av både grenser og kjærlighet. Det er lett å ta det personlig og ta igjen med samme mynt når man møter avvisning, men kanskje det er lurt å tenke at det ikke handler om dere som personer, men et barn som har opplevd store brudd og som tester om dette forholdet vil holde.. Det barnet trenger mest av alt, er å få bekreftet at det skal få være hos dere uansett om han/hun oppfører seg utfordrende.

Anonymous poster hash: 38532...123

[Tirkes]

Mye av informasjonen vi har fått har gått på introduksjon. Men en del av meg har skikkelig lyst til å dra rett på lelebutikken og Tusenfryd og kino og... Men jeg skal la være. Poenget er jo å skape et trygt og stabilt hjem. Men jeg er så nervøs. Gleder meg også litt, samtidig har jeg dårlig samvittighet fordi jeg gleder meg fordi et fosterhjem er ikke en situasjon man ønsker et eneste barn... Må bare ventilere litt skriver ikke som AB i tilfelle noen vil sende meg råd på PM i stedet for i tråden.

[AnonymBruker]

Oi, så spennende! Jeg er fostermamma selv, men egentlig vet jeg ikke hva slags råd jeg kan gi...jo; vær tålmodig! Med barnet, og med dere selv (det første kommer nok naturlig, men husk på det andre også) Støtt hverandre som foreldre, og stol på at dere har de egenskapene som trengs. Gi hverandre noen pustepauser etterhvert, dra på trening eller på butikken om så bare for å komme seg ut litt alene.

Vær forberedt på en lang fase med å bli kjent, selv om dere kanskje kjenner hverandre litt fra før. Vær forberedt på at dere kanskje ikke får takknemlighet eller kjærlighet fra barnet, og at det føles som dere bare gir og for uten å få noe tilbake (det er vondt, selv om man vet at det er naturlig). For meg tok det lang tid før vi klemte hverandre, og hadde ansiktene tett inntil hverandre feks, noe som var helt greit. Det tok den tiden det tok, og vi prøvde å respektere barnets grenser og la h*n ta det i sitt eget tempo.

Vi jobbet også med å skjerme barnet i starten, og fokuserte på oss som familie og det tror jeg lønte seg. Ingen store selskap eller familiesammenkomster, bare "vanlige" dager hjemme med mye rutine.

Til sist, det er vanvittig kult å få lov til å følge et barn på denne måten. Gled dere, som mottoet sier "det er tøft, men verdt det!"

Anonymous poster hash: bcf40...954

[Fireflies]

For rundt to år siden postet jeg her inne en tråd om avlastingshjem, og vel.. Fjæra ble til høns og nå skjer det faktisk. Jeg og mannen blir fosterforeldre i kommende uke.

Jeg kan ikke gi (vil ikke er rettere sagt) gi detaljer, men dette er høyst trolig et langtidsprosjekt.

Jeg er skitnervøs. Barnet er et sted mellom 5 og 10, for å gi en pekepinn.. For jeg vil gjerne be om råd.

Råd til alt egentlig, og gjerne fra noen som har vært i mine sko, eller har vært i fosterhjem.

Vi har rom klart, litt generelle leker i rett alderstrinn. Vi har blitt kurset og intervjuet og fått mye informasjon over de siste par årene siden vi begynte å vurdere dette.. Likevel føler jeg meg totalt på tynn is!!

... Hjelp.

 

Herregud, så fantatisk bra gjort. Ha tålmodighet, klare grenser og ubetinget kjærlighet. Barn trenger det og de trenger forståelse. Får dere inn disse fire tingene, så kommer dere sinnsykt langt.

 

Så ufattelig bra gjort. Dessverre trenger flere fosterforeldre i dag, og når folk får blitt det så er det bare helt fantastisk.

 

Edit; skrivefeil.

Endret 10. juni 2015 av Sooool

[Tirkes]

Så spennende, Tirkes! Som fosterbarn selv kan jeg bare si at jeg har fått et svært godt inntrykk av deg; du virker som en kjempebra dame, og du sikkert kommer til å bli en fantastisk fostermor!

Generelt tenker jeg at man ikke skal være redd for å be om råd og eventuell avlastning. Tror ikke at jeg var et enkelt barn selv, i starten vil jo de aller fleste helst bare være hos sine biologiske foreldre. Mye testing av grenser og sikkert mange skuffelser for fosterforeldrene. En enkel jobb er det nok ikke, men det er nok veldig tilfredsstillende på sikt når man ser at man kan utgjøre en stor forskjell i noens liv, og at barnet faller til ro og begynner å stole på en.

Har lyst til å bli fosterforelder selv (jeg har et stabilt liv nå), så jeg håper du vil oppdatere om hvordan det går og hvordan dere synes dere blir fulgt opp!

Anonymous poster hash: 5ac88...e56

Takk Vi er i den situasjonen at tre av fire av våre foreldre ("besteforeldre") er pensjonister og to av fire gjenlevende oldeforeldre er spreke nok til at de passer unger støtt og stadig, så vi har godt med barnekjære mennesker rundt oss som kan avlaste, og alle er like spente som oss. Vi er ikke erfarne som foreldre i det hele tatt, kun som tante og onkel, men styrken vår er et stort og sterkt nettverk.

[Gjest Tekola]

Så spennende! Jeg har dessverre ingen gode råd ut over det du har fått, men vil ønske dere lykke til, det er en utrolig viktig ting dere gjør!

[AnonymBruker]

Jeg vil også ønske deg lykke til og si at det er kjempe bra hva du gjør!

Anonymous poster hash: cb7fc...2b8

[Tirkes]

<3

[AnonymBruker]

Rådet mitt nå er egentlig å vent litt med råd

Dere har fått kurs og innføring, dere har en egen ideologi rundt dette... håp, forventninger.. ønsker.. drømmer... alt mulig... 

Følg instinktene deres, er vel det eneste rådet jeg kan gi nå. For når dere har begynt på reisen, begynner å bli kjent, skaper en hverdag sammen... da tenker jeg det dukker opp mange situasjoner man ønsker råd og veiledning... og bruk støtteapparatet som barnevern, skole, helsesøster for hva det er verdt, i tillegg til deres private nettverk..

Jeg verken er fostermor eller har vært fosterbarn... men tankene jeg gjør mej handler om tilhørighet... at om jeg var et fosterbarn så hadde jeg tenkt ufattelig mye på foreldrene mine.. hadde behøvd at de fortsatt var en naturlig del av livet mitt gjennom bilder og slikt... og det å føle at fosterhjemmet var et hjem, og ikke et stoppested.... å vite at dette kommer alltid til å være mitt hjem... selv når jeg fyller 18 år er jeg fortsatt en del av familien.. dette er ikke bare en jobb... men at det er trygt å bli elsket og elske tilbake... 

om dere har hage... kanskje fint å plante noe sammen med barnet... spørre om det er en blomst eller plante hans mor liker godt... om han ønsker minner fra sitt biologiske opphav... eller bare antal... om han har søsken... en for hver av foreldrene og søskene... ett eller annet som anerkjenner at barnet er så mye mer enn bare ett ensomt individ.. 

Lykke til!

Vi trenger sårt flere fosterhjem <3

Anonymous poster hash: 0fdd4...d2a

[AnonymBruker]

Dette har du vel strengt tatt fått beskjed om

at du ikke skal dele på nettet?

Vi har og hatt fosterbarn. I begynnelsen fikk vi klar beskjed om å ikke skrive noe som helst på nettet.

Anonymous poster hash: eaac9...6bd

[AnonymBruker]

Dette har du vel strengt tatt fått beskjed om

at du ikke skal dele på nettet?

Vi har og hatt fosterbarn. I begynnelsen fikk vi klar beskjed om å ikke skrive noe som helst på nettet. Anonymous poster hash: eaac9...6bd

Ja, jeg synes også dette er upassende.

Anonymous poster hash: 27c0b...579

[AnonymBruker]

Dette har du vel strengt tatt fått beskjed om

at du ikke skal dele på nettet?

Vi har og hatt fosterbarn. I begynnelsen fikk vi klar beskjed om å ikke skrive noe som helst på nettet.

Anonymous poster hash: eaac9...6bd

Det er ingenting galt med å skrive at man har/skal få et fosterbarn, og be om helt generelle råd rundt det. Her står det ingen detaljer om barnet som kam avsløre barnets identitet eller noe om bakgrunnen.

Jeg har selv fosterbarn, men avslører aldri barnets kjønn, alder eller hvorfor h*n kom til oss når jeg skriver på nett. Bilder av barnet finnes ikke på nett. Men å skrive at jeg har et fosterbarn, og helt generelle betraktninger rundt det er ikke et brudd med taushetsplikten. Klart man skal være forsiktig, men hittil har ikke ts avslørt noe som er over kanten.

Anonymous poster hash: bcf40...954

[Tirkes]

Dette har du vel strengt tatt fått beskjed om

at du ikke skal dele på nettet?

Vi har og hatt fosterbarn. I begynnelsen fikk vi klar beskjed om å ikke skrive noe som helst på nettet.

Anonymous poster hash: eaac9...6bd

Noe mer enn det jeg har delt kommer jeg ikke til å dele. Og det under en anonym profil, ingenting vil nå sosiale media eller brukes som ammunisjon i debatter under nettartikler (jeg så mye stygt da det gikk kronikker om barnevernsbarn for en tid tilbake).

Men jeg skal ta til meg de rådene jeg har fått, inkludert dette, og rapporter tråden pg ber moderator vurdere å slette hele tråden.

Takk for innspill.

[AnonymBruker]

Jeg jobber i barneverntjenesten og først av alt: Med å ikke dele på nett menes at man ikke skal skrive "Jippi! Nå får vi fosterbarn" eller lignende på Facebook, Twitter etc. At man ikke skal dele bilder av barnet, barnets navn osv. Det er fordi det er kommunen som har omsorgen for barnet, som altså bestemmer dette, og selvsagt av hensyn til foreldrene og barnet.

Å spørre anonymt om råd uten å tilkjennegi barnet eller foreldrene er ikke mot reglene.

 

Svar #6 i tråden gir gode råd og sier noe om hvordan det kan bli, hva dere kan forvente og at man ofte med fosterbarn må skynde seg sakte og bruke MYE tid på å trygge barnet.

Anonymous poster hash: 51fbb...b7a

[AnonymBruker]

Jeg jobber i barneverntjenesten og først av alt: Med å ikke dele på nett menes at man ikke skal skrive "Jippi! Nå får vi fosterbarn" eller lignende på Facebook, Twitter etc. At man ikke skal dele bilder av barnet, barnets navn osv. Det er fordi det er kommunen som har omsorgen for barnet, som altså bestemmer dette, og selvsagt av hensyn til foreldrene og barnet.Å spørre anonymt om råd uten å tilkjennegi barnet eller foreldrene er ikke mot reglene. Svar #6 i tråden gir gode råd og sier noe om hvordan det kan bli, hva dere kan forvente og at man ofte med fosterbarn må skynde seg sakte og bruke MYE tid på å trygge barnet. Anonymous poster hash: 51fbb...b7a

Man kan likevel være enda mer varsom.

I slike tilfeller holder det at noen kan tro det gjelder de..

Anonymous poster hash: 27c0b...579

[Biloba]

Man kan likevel være enda mer varsom.

I slike tilfeller holder det at noen kan tro det gjelder de..

Anonymous poster hash: 27c0b...579

Det gjør likevel lite, alle den tid hun ikke nevner noen detaljer om barnet, barnets bakgrunn eller utfordringer. Naboer, venner, skolen osv vil få med seg at de får et fosterbarn. Det er barnets og familiens privatliv som skal skjermes.

[nessi]

Gratulerer som fosterforeldre. Det er en utrolig givende, men også krevende rolle. Har selv hatt to fosterbarn. Som mange før meg har poengtert, så er tålmodighet noe av det viktigste. Man vil så mye med en gang, men en rolig start er lurt. 

 

Dersom barnet er i skolealder, vil jeg anbefale å inngå gode avtaler om tilbakemeldinger og oppfølging fra dag en. Vi hadde ukentlige, og i dårlige periode daglige telefonsamtaler med lærerne for å prøve å hjelpe barnet på dårlige dager. Vi opplyste også på første foreldremøte at barnet "vårt" var et fosterbarn med mye i ryggsekken, og håpet derfor på litt ekstra tålmodighet og toleransegrenser fra de andre foreldrene. Vi ba også om at de skulle ha veldig lav terskel for å kontakte oss hvis ting skjedde rundt fosterbarnet, slik at vi kunne hjelpe barnet på rett vei med en gang, og helst uten at ryktebørsen rakk å gå så langt. Vi fikk utrolig positive tilbakemeldinger på at vi var åpne. Vi fortalte selvsagt ikke noe om bakgrunnen til barnet og hvorfor h*n var hos oss. 

 

Dere har jo helt sikkert lært mye om det, ,men veldig viktig å vise barnet at man kan holde seg høflige og rolige når biologiske foreldre er tilstede, uansett hvordan de måtte oppføre seg. Barnet må aldri føle hva dere egentlig mener om biologiske foreldre. Det er ikke alltid like lett. 

 

Ønsker dere lykke til Dere har en spennende tid foran dere, og jeg håper dere får mange fine stunder sammen med barnet.