Høyere utdanning = ingen jobb

[debattanten]

Jeg forbinder ikke trange kår med regelrette gjeldsslaver. Det er ganske vanlig å ikke få drømmejobb med en gang og man må ta til takke med deltid og/eller dårligere betalte jobber først, ikke uvanlig ha studielån heller. Men de fleste greier dette helt fint selv om man ikke har mulighet til å leve spesielt fett.

Lånekasselån er det mest fleksible lånet man kan ha, man kan utsette en rekke ganger hvis det kniper, dog ikke ubegrenset og det vil også være lav rente i overskuelig fremtid.

Gjeldsslaver forbinder jeg med folk som har fått masse purringer, som formelt har misligholdt lån, som kanskje har måttet selge unna dyre eiendeler eller sågar bolig

Anonymous poster hash: b1c2f...265

At du har en dårlig definisjon av gjeldsslave er ikke min feil

[AnonymBruker]

At du har en dårlig definisjon av gjeldsslave er ikke min feil

 

Dårlig definisjon? Det er jo ikke akkurat uvanlig å bruke gjeldsslavebegrepet på de som har misligholdt gjelden sin. De fleste greier seg greit etter studiene selv om man ikke lander drømmejobben med en gang, gitt at man ikke forventer å kunne bo fett eller leve uten begrensninger. 

Anonymous poster hash: b1c2f...265

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å ha sympati med dere. Dere har selv valgt hva dere ville studere regner jeg med? Man ikke alltid bare gå etter hva som er morsomt, man må også tenke på videre jobbmuligheter. Kan du studere så forstår du det også.

Anonymous poster hash: 770e1...c70

[Gjest ashanti]

Hadde vært interessant å vite hva folk har utdannet seg som her, dere som ikke får jobb? 

 

Jeg skal studere fra høsten av, har søkt på 10 ulike ting, burde jeg kanskje endre rekkefølgen på studiene mine? 

 

Hva bør man egentlig utdanne seg som i disse dager? Jeg har hørt sykepleier og lærer, men alle kan da ikke bli sykepleiere og lærere? Man skal jo også passe i yrket. 

 

Noen? 

[AnonymBruker]

Jeg er nyutdannet lærer, og det er heller ikke enkelt! Har jo ingen erfaring, og de fleste skoler har hatt vikarer som stiller mye sterkere enn meg når de lyser ut stillinger.. Har søkt på over 20 jobber, vært på et intervju. Venter svar før helgen, krysser fingrene! 

Anonymous poster hash: f786c...ea3

[Iha062]

 .

Endret 16. august 2015 av Iha062

[AnonymBruker]

 

Jeg klarer ikke å ha sympati med dere. Dere har selv valgt hva dere ville studere regner jeg med? Man ikke alltid bare gå etter hva som er morsomt, man må også tenke på videre jobbmuligheter. Kan du studere så forstår du det også.

Anonymous poster hash: 770e1...c70

 

 

 

Er det noen som vil ha så voldsomt med sympati da?

 

Jeg har selv 3 bortkastede år, men jaja. Tapte penger for Norge og meg, men er ikke vits å grine over det. Er bare å begynne på noe annet. Jeg har ikke noe bruk for sympati for dette, men kan være interessant å prate om/ diskutere i noen tilfeller.

Anonymous poster hash: 1bf37...d29

[AnonymBruker]

Bli farmasøyt. Ta bachelor eller master i farmasi.

Garantert jobb i apotek hvor som helst i landet.

Anonymous poster hash: 9db3e...e02

[AnonymBruker]

 

Det er vel nettopp derfor man føler seg lurt. Man vet lite til ingenting om den norske arbeidsmarknaden, man er ganske naive. Så står fordre, lærere og andre rundt dem og sier at det er bare å utdanne seg til det man har lyst til. At drømmejobben lissom skal falle fra himmelen fordi man tok utdanningen. De fleste unge stoler på det de voksne sier, og det er ikke akkurat som om vi lærer bort evne til kritisk tenking og det å gjøre egen research i ting før man tar et valg i skolen.

 

Ihvertfall da jeg var ung ble vi fortalt at dersom interessen og viljen var sterk nok, så var det mulig. Men det er jo ikke det når der står 30 slike individer foran 1 jobb.

 

Så ja, man kan føle seg lurt, og for noen må man begynne helt på nytt. Bare dumt at man har brukt mye penger og tid på dette, det gir ikke akkurat. Norge særlig god økonomisk vekst at flere hundre studenter kjører den type løp før de begynner å arbeide.

 

Og ja, ideelt sett hadde man ikke vært så naive i den alderen, men å komme med det i etterkant hjelper ikke noe særlig. Jeg vet at jeg var veldig naiv de 25 første årene av livet mitt. men når man er naiv vet man jo ikke at man er det og kan ikke akkurat plutselig bli unaiv uten videre.

 

 

Anonymous poster hash: 1bf37...d29

 

Dette er bullshit. En oppegående 18-19-åring klarer å ta et yrkesvalg basert på interesser, egnethet, yrkesønsker (slik som arbeidstid, selvstendig arbeid etc), lønn og arbeidsmarked. Å lære evne til kritisk tenkning og gjøre grundig research er det fremste og viktigste man lærer på VGS. Det er dette som har vært hovedfokuset i de aller fleste fag. Jeg lurer virkelig på hva slags skole du har gått på... 

 

Jeg er så lei av at så mange bortforklarer dårlige valg med at de var unge og dumme/naive. Du har ikke blitt lurt. At du tar dårlige valg på grunn av at du var naiv er ikke det samme som å bli lurt. Du har selv tatt dette valget. Du har selv valgt å ikke vektlegge eller gjøre litt research vedrørende arbeidsmarked etter endt utdanning. 

 

At du, som 18-19-åring, trodde at drømmejobben var i boks rett etter hvilken som helst utdanning er ikke bare naivt, det er helt hinsides absurd. At du mener at alle 18-19-åringer er slik er faktisk ganske provoserende. De færreste 18-19-åringer er så naive. Det er så mye fokusering på karrierevalg på VGS (samt muligheter etterpå) at man må være temmelig ignorant dersom man ikke har lagt en tanke (annet enn interesser) bak utdanningsvalget sitt. 

 

Ja, det er enkelte som bommer totalt når det gjelder arbeidsmuligheter etter endt utdanning, men dette her går på individer, og ikke 18-19-åringer som en gruppe eller dårlig informasjon fra tidligere skoletrinn. Du er selv ansvarlig for å tilegne deg den informasjonen du trenger for å ta et selvstendig og gjennomtenkt yrkesvalg. 

Anonymous poster hash: 6516d...983

[AnonymBruker]

Jeg tror nok mange overvurderte hvor mye utdanningen er verdt i seg selv. De beste kandidatene har engasjert seg utenfor studiene i tillegg, og de har hatt jobber slik at de har noen referanser. Hos oss ansetter vi ikke folk som kun har skole på papiret. Flere studenter burde tenke litt framover og engasjere seg i studentforeninger eller på andre måte skaffe seg kompetanse i tillegg til den akademiske. Det lønner seg på sikt.

Anonymous poster hash: 80b39...6f8

[AnonymBruker]

Jeg har en mastergrad i et felt som interesserer meg enormt. Det er vanskelig å komme inn i bransjen, men angrer ikke et sekund på mitt valg, selvom det er (blir) vanskelig å få jobb. Man kan sikkert velge det som er "fornuftig", men hva da hvis man mistrives? Uansett er det ikke sikkert at det som blir ansett som fornuftig i dag, er like fornuftig om 3-5 år. DA sitter man med en "ubrukelig" grad, i den forstand at det er like vanskelig å få jobb innen det fornuftige valget, som drømmevalget en heller ville tatt.

 

Uansett er det kjipt at det skal være så vanskelig å få jobb. Man trenger jobberfaring i dagens Norge, men man får ikke erfaring før man har fått jobb.

Anonymous poster hash: 1fe2f...078

[AnonymBruker]

Jeg tror nok mange overvurderte hvor mye utdanningen er verdt i seg selv. De beste kandidatene har engasjert seg utenfor studiene i tillegg, og de har hatt jobber slik at de har noen referanser. Hos oss ansetter vi ikke folk som kun har skole på papiret. Flere studenter burde tenke litt framover og engasjere seg i studentforeninger eller på andre måte skaffe seg kompetanse i tillegg til den akademiske. Det lønner seg på sikt.

Anonymous poster hash: 80b39...6f8

Dette stemmer nok. Jeg fikk nylig drømmejobben hovedsakelig basert på personlige egenskaper (ok, hvilken skole/retning jeg hadde spilte nok en rolle, men ikke karrakterene mine) og erfaring fra frivillig arbeid og verv. De to sistenevnte har gitt meg veldig gode referanser som igjen avgjorde at jeg fikk drømmejobben. Når det gjelder karakterer er jeg en C-snitt student. Med både A'er, B'er, C'er, D'er og E'er på vitnemålet så jeg er ingen faglig reser.

Anonymous poster hash: 39967...4dc

[AnonymBruker]

 

Dette er bullshit. En oppegående 18-19-åring klarer å ta et yrkesvalg basert på interesser, egnethet, yrkesønsker (slik som arbeidstid, selvstendig arbeid etc), lønn og arbeidsmarked. Å lære evne til kritisk tenkning og gjøre grundig research er det fremste og viktigste man lærer på VGS. Det er dette som har vært hovedfokuset i de aller fleste fag. Jeg lurer virkelig på hva slags skole du har gått på... 

 

[..]

Anonymous poster hash: 6516d...983

 

 

Hehe, jeg tror du legger litt mye i det jeg skrev. Jeg skrev at man kan føle seg lurt, ikke at man er det. Jeg gikk ikke allmennfaglinje, tok påbygg tredje året. Kanskje det er annerledes for de som tar allmenfag eller hva det heter igjen. Skolen jeg gikk på hadde for så vidt et dårlig rykte. Det er en 8 år siden jeg gikk ut av VGS, så er jo mulig at pensum er endret på det området.

 

Ser ikke helt at man bortforklarer det ved å innrømme at man var naiv. Selvsagt tar man dumme valg når man er naiv, det var jo litt av poenget med det jeg skrev.

 

Det var heller ikke poenget at drømmejobben var i boks etter utdanning, bare at miljøet rundt formidlet at med har jobbing så var det mulig å få til stort sett alt man ville.

 

Jeg har heller ikke sagt at det jeg skrev gjelder alle 18 og 19-åringer. Skjønner du blir sur når du legger så mye betydning i innlegget mitt.

 

Når det er sagt så er de aller fleste 19-åringer naive, men ikke nødvendigvis på akkurat det området.

Anonymous poster hash: 1bf37...d29

[AnonymBruker]

hard jobbing*

Anonymous poster hash: 1bf37...d29

[Gatsby]

Er det noen med høyere utdanning, som sliter med å få relevant jobb?

 

 

Jeg er i samme situasjon, og er for tiden en ivrig jobbsøker. Ufattelig at man skal ha 5 års utdanning på UIO, og ikke få noe respons på søknadene. Prøver så godt jeg kan å søke på relevante stillinger, men virker som jeg mangler tilleggskrava - som for eksempel IT-kunnskaper og mer erfaring. 

 

For å få erfaring, så gi meg erfaring da!!!

Det er vanskelig å være nyutdannet å søke jobb.  Brukte selv 5 måneder på å få jobb etter endt utdanning. Det er vanskelig å stikke seg ut i en stor søkerbunke som nyutdannet uten erfaring. Har du prøvd å utvide området du søker i geografisk det fungerte for meg etter mye motgang.

[AnonymBruker]

Dette stemmer nok. Jeg fikk nylig drømmejobben hovedsakelig basert på personlige egenskaper (ok, hvilken skole/retning jeg hadde spilte nok en rolle, men ikke karrakterene mine) og erfaring fra frivillig arbeid og verv. De to sistenevnte har gitt meg veldig gode referanser som igjen avgjorde at jeg fikk drømmejobben. Når det gjelder karakterer er jeg en C-snitt student. Med både A'er, B'er, C'er, D'er og E'er på vitnemålet så jeg er ingen faglig reser.

Anonymous poster hash: 39967...4dc

Rettelse; om de ansatte meg på bakgrunn av personlig egenskaper vet jeg egentlig ikke noe om det hørtes litt arrogant ut og det var ikke meningen

Anonymous poster hash: 39967...4dc

[AnonymBruker]

Dere som har peiling: Hva burde man velge da? Hva er det mest gunstige man kan ta en bachelor i for å være sikra å gå rett ut i jobb? 

 

 

Anonymous poster hash: f067b...0aa

[AnonymBruker]

 

Dere som har peiling: Hva burde man velge da? Hva er det mest gunstige man kan ta en bachelor i for å være sikra å gå rett ut i jobb? 

 

Anonymous poster hash: f067b...0aa

 

 

I følge Ab noen innlegg over så vil det snart flomme over av svar fra opplyste 18 og 19-åringer som har gjort grundig research i den norske arbeidsmarknaden

Anonymous poster hash: 1bf37...d29

[AnonymBruker]

Dere som har peiling: Hva burde man velge da? Hva er det mest gunstige man kan ta en bachelor i for å være sikra å gå rett ut i jobb?    Anonymous poster hash: f067b...0aa

Jeg tror ikke fagområdet i seg selv er avgjørende, og det bør ikke være styrende for valget man gjør. Hjelper ikke st sykepleiere er sikret jobb hvis du hater kroppsvæsker og synes turnusarbeid er døden. Men som nevnt over, er det mange som bommer på at de bare har studiet å vise til. De beste i et fagfelt får alktid jobb, og de har nesten alltid erfaring fra faget utenom lesesalen. Deltidsarbeid, frivillig arbeid, de oppsøker faget utenfor skolen. Du blir ikke hørt om hvor mye du elsker faget ditt hvis cv'en din viser null ekstra engasjement mens neste søker har gjort masse ekstra. Det samme med engasjement i andre sammenhenger. Gjør du ikke noe ekstra, forsvinner du i mengden.

Anonymous poster hash: edeb5...0fb

[AnonymBruker]

Du må jo gjøre noe mer enn å bare søke på det som er utlyst. Ta kontakt med nettverket og spre at dere er ledige.

 

Selv har jeg en "håpløs" utdannelse, master i samfunnsvitenskap. Men, jeg har aldri hatt problemer med å få, eller bytte jobb. Har greie karaktererer (B/A).Under studiene hadde jeg et lederverv, og har vært med i noen styrer/råd på universitetet. Gjennom slik aktivitet har jeg skaffet meg et nettverk som jeg sørger for å holde løselig kontakt med, facebook og linkedin har f.eks. gjort slik lettere. To ganger har jeg sagt opp en jobb før jeg vet om jeg har noe å gå til, og i oppsigelsestiden så har det løst seg ved hjelp av nettverket og ny jobb står klar.

 

 

Anonymous poster hash: a0804...516