profesjonsstudiet i psykologi

[AnonymBruker]

Den videoen der var jo voldsom dramatisk. Er det virkelig slik?

Haha å ja, tro meg.  

Anonymous poster hash: 348f1...b36

[AnonymBruker]

Statistikk på profesjon er absolutt overkommelig på alle måter. Hilsen ferdigstudert.

Anonymous poster hash: 80c99...774

[AnonymBruker]

Nei, du skjønner absolutt ingenting. Det er studieopplegget, arbeidspresset og karakterpresset som leder til dette. Det er ikke slik at de blir deprimerte på grunn av at de blir skuffet eller frustrert over en eksamenskarakter. Det er fullt mulig å få kun A'er på årsstudiumet og gå videre til profesjon og fortsatt sitte igjen med en depresjon.

Du har en ufattelig enkel tankegang. Det er faktisk svært bekymringsverdig. Noe av det de tar opp i denne videoen er jo nettopp hvor absurd det er å bli skuffet over en B. De illustrerer arbeidspresset og karakterpresset og hvor trangt dette nåløyet (over til profesjon) er. Selv om man har evnene, motivasjonen og arbeidsviljen er det ikke sikkert at du kommer videre.

Jeg synes heller ikke noe om å bagatellisere psykisk sykdom. Jeg forstår ikke hvorfor du har rotet deg inn i denne tråden i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 6ba7e...786

Dette svaret er rapportert!

Så utrolig ufint svar, og du skal liksom bli psykolog?

Jeg har en bekymringsverdig enkel tankegang fordi jeg er uenig? Jeg skjønner alt du skriver, men jeg må få si at det blir helt sprøtt at folk skal bli psykisk syke av et studium! At det kan skje? Ja, men som sagt tusen ganger: da må man finne seg en annen vei/ måte å nå målet sitt på! Skulle tro at psykologi studenter var de første til å skjønne det selv. Jeg blir helt oppgitt av denne tråd. Det må gå an å løfte blikket og se at det er andre muligheter!

Anonymous poster hash: 73c58...83f

[AnonymBruker]

Nei, du skjønner absolutt ingenting. Det er studieopplegget, arbeidspresset og karakterpresset som leder til dette. Det er ikke slik at de blir deprimerte på grunn av at de blir skuffet eller frustrert over en eksamenskarakter. Det er fullt mulig å få kun A'er på årsstudiumet og gå videre til profesjon og fortsatt sitte igjen med en depresjon.

Du har en ufattelig enkel tankegang. Det er faktisk svært bekymringsverdig. Noe av det de tar opp i denne videoen er jo nettopp hvor absurd det er å bli skuffet over en B. De illustrerer arbeidspresset og karakterpresset og hvor trangt dette nåløyet (over til profesjon) er. Selv om man har evnene, motivasjonen og arbeidsviljen er det ikke sikkert at du kommer videre.

Jeg synes heller ikke noe om å bagatellisere psykisk sykdom. Jeg forstår ikke hvorfor du har rotet deg inn i denne tråden i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 6ba7e...786

Jeg må bare få gjenta at du tydeligvis vet lite om psykologi selv til å ha studert det, når du kan lire av deg disse utrolig sårende og ufine kommentarene. Du vet ingenting om meg. Og min psyke. Men du burde visst at man ikke bare kaster ut slike kommentarer til ukjente folk. Du burde også visst at når folk skriver påstårlig om et emne, så kanskje det er et ømtålig emne? Du skulle skamme deg, og alle dere som har plusset!!

Anonymous poster hash: 73c58...83f

[AnonymBruker]

 

Nei, du skjønner absolutt ingenting. Det er studieopplegget, arbeidspresset og karakterpresset som leder til dette. Det er ikke slik at de blir deprimerte på grunn av at de blir skuffet eller frustrert over en eksamenskarakter. Det er fullt mulig å få kun A'er på årsstudiumet og gå videre til profesjon og fortsatt sitte igjen med en depresjon. 

 

Du har en ufattelig enkel tankegang. Det er faktisk svært bekymringsverdig. Noe av det de tar opp i denne videoen er jo nettopp hvor absurd det er å bli skuffet over en B. De illustrerer arbeidspresset og karakterpresset og hvor trangt dette nåløyet (over til profesjon) er. Selv om man har evnene, motivasjonen og arbeidsviljen er det ikke sikkert at du kommer videre. 

 

Jeg synes heller ikke noe om å bagatellisere psykisk sykdom. Jeg forstår ikke hvorfor du har rotet deg inn i denne tråden i det hele tatt. 

Anonymous poster hash: 6ba7e...786

 

 

Men tenk deg, det går faktisk an å gå gjennom studie, få en B og ikke bli deprimert. Og vet du hvordan man gjør det? Man endrer holdningene og tankene sine. Man innser at det ikke er verdens undergang, at der er 100 andre yrker og ting man kan gjøre, at man har helsa si, familie, venner, tak over hodet. At verden ligger for ens føtter og man kan gjøre akkurat det man vil.

 

Dersom stresset begynner å bygge seg opp, så tar man et steg bakover og slapper av. Mediterer. Dersom man er konstant stresset så må man innse at det beste for ens egen psykiske helse er å gå en annen vei. Hvordan kan man sitte og hjelpe en pasient til å ta bedre valg når en ikke gjør det selv?

 

Jeg har selv vært deprimert gjennom 12 år, er delvis ufør og kan aldri ta en utdanning, vært gjennom mobbing osv. Så skjønte jeg at jeg sutret når jeg egentlig kunne gjort det beste av situasjonen. Og den depresjonen gjorde min kjipe situasjon enda kjipere når det var fult mulig å akseptere situasjonen og ha det emosjonelt greit. Klarte gradvis å klatre meg opp igjen. Og når jeg opplever kjipe ting nå klarer jeg mye bedre å se det i en større sammenheng og ikke bli trekt ned igjen. Man blir veldig navlebeskuende når man er deprimert.

 

Problemet er bare at når folk hører slike ting setter de seg på bakbena. Dersom de slutter å være deprimerte, så blir det for dem et bevis på at problemene deres ikke er alvorlige nok. Det er en ganske ubeleilig forsvarsmekanisme der innrømmelsen av at man ikke trenger være deprimert fører til et hav av negative følelse. Og disse negative bifølelsene holder en i depresjonen.

 

Det man må gjøre er å akseptere følelsene dette fører med, på den måten kan man endelig begynne å se framover og gradvis krype ut av hullet man har gravd.

 

Dessverre lærer ikke nordmenn fra en ung alder hvor godt de har det eller strategier for å takle negative tanker. Hadde jeg lært mye tidligere om hvordan å se min egen depresjon, så hadde jeg ikke vært syk så lenge.

 

Men jeg regner med svar på dette blir ala "det er synd du har hatt det vanskelig, men andre folk må få lov å sutre allikevel". Noe som vil misse problemet mitt totalt.

 

For de som skal bli psykologer og som tar seg nær av slike ting, husk at de pasientene dere skal behandle kan komme med mye verre. Dere blir muligens nødt å forholde dere til mennesker som beskriver hvordan de voldtok noen, at de behandler barna dårlig, en ungdom som pisser i brusflakser på rommet og syns jenter er en plage. Osv. Så derfor syns jeg det er litt rart at personer som gråter over en B skal takle det å jobbe med folk som er enda mer gærne enn meg selv.

 

 

Anonymous poster hash: 6d1ac...936

[refinkow]

Noen som vet hvordan det funke rang eksamener? På proff. er det jo 6 år, men hva skjer om man stryker på en av eksamnener? Går man likevel videre?

[AnonymBruker]

Noen som vet hvordan det funke rang eksamener? På proff. er det jo 6 år, men hva skjer om man stryker på en av eksamnener? Går man likevel videre?

Ja, du går videre.

Anonymous poster hash: a8414...294

[refinkow]

Ja, du går videre.

Anonymous poster hash: a8414...294

Hvordan er det mulig da?

[AnonymBruker]

Jeg blir flau av den videoen der. Har gått profesjonsstudiet i Bergen, og det er virkelig ikke så vanskelig å komme inn, og studiet i seg selv er heller ikke så vanskelig. Matten/statistikken er lett, jeg har knapt fulgt med i matte siden barneskolen og fikk 2 på VGS i matte, klarte statistikken med letthet.

 

Klart, det er utfordrende å komme inn, det er et utfordrende studie, men herregud. Gremmes over den videoen. Mest av alt er det et spennende studie som leder til en spennende (og tøff) jobb. Alle vil ikke klare å komme inn, men de som gjør det er ikke supermennesker. De er ganske flinke og sannsynligvis litt heldige (med oppgavene, med sensor, med formen den dagen osv.).

Anonymous poster hash: c789f...bc6

[Gjest Angry Man]

Nei årstudiet i psykologi er ikke vanskelig. Tok mitt ved NTNU. Eksamensformen der er av den simple typen hvor alle burde greie en B eller C, selfølgelig hvis du vil inn på profesjon holder det ikke med B, da må du ligge på bortimot ren A. (er ikke opdatert på hva snittet ligger på nå)

[AnonymBruker]

Hvordan er det mulig da?

Du slipper jo ikke unna, du må ta den, og bestå. Men du blir ikke kastet ut av studiet hvis du ikke står første gangen.

Anonymous poster hash: a8414...294

[Kvark22]

*

Endret 23. mai 2016 av Kvark22

[Lillemø]

Du må stå på alle eksamener, om du stryker må den tas på nytt. Alle fag må være bestått før du starter 5 eller 7. semester (husker ikke helt), hvis ikke får du ikke gå videre til den kliniske undervisningen.

[AnonymBruker]

Dette svaret er rapportert!

Så utrolig ufint svar, og du skal liksom bli psykolog?

Jeg har en bekymringsverdig enkel tankegang fordi jeg er uenig? Jeg skjønner alt du skriver, men jeg må få si at det blir helt sprøtt at folk skal bli psykisk syke av et studium! At det kan skje? Ja, men som sagt tusen ganger: da må man finne seg en annen vei/ måte å nå målet sitt på! Skulle tro at psykologi studenter var de første til å skjønne det selv. Jeg blir helt oppgitt av denne tråd. Det må gå an å løfte blikket og se at det er andre muligheter!

Anonymous poster hash: 73c58...83f

Nei. Du misforstår poenget igjen. 

 

Ja, det er helt sprøtt at folk blir psykisk syke av et studium. Et slikt studieopplegg er ikke særlig gunstig når det er så mange om beinet. Studentene sliter seg ut. Dette er studenter som har en drøm om å bli psykolog, og da er det ikke så lett å bare gi opp drømmen.

 

Depresjon er ikke noe man utvikler over natten. De færreste har heller ikke særlig innsikt i egen depresjonsutvikling, særlig ikke når man står overfor stress, arbeidspress og sin egen sterke arbeidsvilje. Ens egne behov og helse blir satt til side, og dette gjelder ikke bare studenter på årsstudiumet i psykologi. Dette gjelder andre ansatte, foreldre, elever, pårørende til noen som sliter med sykdom etc - med andre ord svært mange forskjellige mennesker. 

 

Det er med andre ord ikke så enkelt som du skisserer det. Det er derfor jeg påpeker at du har en enkel tankegang. Dersom det var så enkelt hadde nesten ingen vært deprimerte i dag, og absolutt ingen hadde møtt veggen eller blitt utbrent.

 

Psykisk sykdom er ikke lett, og det er så absolutt ikke lett å bare snu seg og komme seg ut av det. Jeg synes ikke at det er riktig at du bagatelliserer dette. Her er det studieopplegget det bør gjøres noe med. Det er flott at Bergen har siste år med denne overgangen til høsten, og Tromsø vil nok følge etter også etter hvert. 

 

 

Anonymous poster hash: 6ba7e...786

[AnonymBruker]

Jeg må bare få gjenta at du tydeligvis vet lite om psykologi selv til å ha studert det, når du kan lire av deg disse utrolig sårende og ufine kommentarene. Du vet ingenting om meg. Og min psyke. Men du burde visst at man ikke bare kaster ut slike kommentarer til ukjente folk. Du burde også visst at når folk skriver påstårlig om et emne, så kanskje det er et ømtålig emne? Du skulle skamme deg, og alle dere som har plusset!!

Anonymous poster hash: 73c58...83f

Du tar dette bemerkelsesverdig tungt. Jeg mener du har en enkel tankegang på grunn av at du ikke forstår omfanget av psykisk sykdom eller sykdomsforløpet. Jeg har ikke skrevet noe om din psyke. Jeg har heller ikke skrevet noe som er særlig sårende. Ufint? Ja, muligens, men det bør du tross alt tåle når du selv lirer fra deg slike ignorante og hånende kommentarer på et diskusjonsforum. Ja, siden du har vel ikke glemt at du hånte de i filmsnutten? 

 

En tråd om profesjonsstudiet i psykologi er heller ikke et ømtålig emne. 

 

Anonymous poster hash: 6ba7e...786

[Guybrush]

Heisann, er det noen her som har erfaringer med dette studiumet, profesjonsstudiet i psykologi? Lurer på alt fra om det er vanskelig å komme inn, hvordan miljøet er de forskjellige studiestedene osv. :-) I tillegg lurer jeg på om noen gikk veien gjennom årsatudium også inn på proff.?

 

Jeg beklager litt på forhånd for det jeg blir å skrive nå, men jeg får litt fordommer mot personer som sikter seg inn mot noe som er ufattelig vanskelig å komme inn på og som åpenbart ikke har hatt spesielt stor interesse for fagfeltet i utgangspunktet. Hadde du hatt det ville du allerede visst at profesjon psykologi er av topp 5 studier i Norge med høyest karakterkrav og flest søkere i forhold til antallet som kommer gjennom nåløyet. 

 

Jeg er da fristet til å spørre hva som gjør at du akkurat nå plutselig begynte å tenke på dette? Studiet kjennetegnes stort sett av personer som har drømt om om brent for å jobbe med akkurat dette i lang tid. Er dette isåfall et impulsivt innfall? Isåfall vil det vare?

 

Du spør om muligheten til å komme inn via årsstudium. Den finnes, men den er i praksis mikroskopisk. I tillegg øker karakterkravene hvert eneste år slik at det snart ikke finnes noen annen mulighet enn å ha toppkarakterer over hele linja. En liten feil og du er ute. 

 

Om du har svært gode karakterer men ikke full pot er Danmark en mulighet. I motsetning til Norge har de hele tiden økt antallet studieplasser utifra behovet i markedet og dermed er kravene på et mer normalt nivå. 

[AnonymBruker]

Jeg beklager litt på forhånd for det jeg blir å skrive nå, men jeg får litt fordommer mot personer som sikter seg inn mot noe som er ufattelig vanskelig å komme inn på og som åpenbart ikke har hatt spesielt stor interesse for fagfeltet i utgangspunktet. Hadde du hatt det ville du allerede visst at profesjon psykologi er av topp 5 studier i Norge med høyest karakterkrav og flest søkere i forhold til antallet som kommer gjennom nåløyet. 

 

Jeg er da fristet til å spørre hva som gjør at du akkurat nå plutselig begynte å tenke på dette? Studiet kjennetegnes stort sett av personer som har drømt om om brent for å jobbe med akkurat dette i lang tid. Er dette isåfall et impulsivt innfall? Isåfall vil det vare?

 

Du spør om muligheten til å komme inn via årsstudium. Den finnes, men den er i praksis mikroskopisk. I tillegg øker karakterkravene hvert eneste år slik at det snart ikke finnes noen annen mulighet enn å ha toppkarakterer over hele linja. En liten feil og du er ute. 

 

Om du har svært gode karakterer men ikke full pot er Danmark en mulighet. I motsetning til Norge har de hele tiden økt antallet studieplasser utifra behovet i markedet og dermed er kravene på et mer normalt nivå. 

 

Har du det bra? Det kan ikke være greit å bli lettere irritert på grunn av noen spørsmål om en utdanning.

 

Psykologi er nok ikke spesielt vanskelig. At det er på topp 5 med tanke på karakterkrav, sier ikke noe om vanskelighetsgraden. Og at det er mange søkere, forteller bare at mange tror de vil klare studiet. Journalistudanningen i Oslo er populær den også, og har vært en av de vanskeligste studiene å komme inn på, men særlig vanskelig er det ikke.

 

Kjenner flere som pusset fag i et par år for å komme inn. Det er jo det de fleste gjør, tar de samme eksamenene flere ganger for å få en OK karakter (for en prestisje), og fagene de tar, er heller ikke de vanskeligste, så det er en gåte at de må jobbe for å få bedre karakter i disse fagene. 

Anonymous poster hash: b82cf...d3a

[AnonymBruker]

 

Har du det bra? Det kan ikke være greit å bli lettere irritert på grunn av noen spørsmål om en utdanning.

 

Psykologi er nok ikke spesielt vanskelig. At det er på topp 5 med tanke på karakterkrav, sier ikke noe om vanskelighetsgraden. Og at det er mange søkere, forteller bare at mange tror de vil klare studiet. Journalistudanningen i Oslo er populær den også, og har vært en av de vanskeligste studiene å komme inn på, men særlig vanskelig er det ikke.

 

Kjenner flere som pusset fag i et par år for å komme inn. Det er jo det de fleste gjør, tar de samme eksamenene flere ganger for å få en OK karakter (for en prestisje), og fagene de tar, er heller ikke de vanskeligste, så det er en gåte at de må jobbe for å få bedre karakter i disse fagene. 

Anonymous poster hash: b82cf...d3a

 

 

Her driver du med synsing.

 

Du har ikke studert psykologi ut fra det du skriver, og bør derfor ikke uttale deg om vanskelighetsgraden kun på bakgrunn av det "noen du kjenner" sier, eller noe du selv tror, men som er basert på et ytterst spinkelt grunnlag.

 

Anonymous poster hash: e324c...ef8

[Guybrush]

 

Har du det bra? Det kan ikke være greit å bli lettere irritert på grunn av noen spørsmål om en utdanning.

 

Psykologi er nok ikke spesielt vanskelig. At det er på topp 5 med tanke på karakterkrav, sier ikke noe om vanskelighetsgraden. Og at det er mange søkere, forteller bare at mange tror de vil klare studiet. Journalistudanningen i Oslo er populær den også, og har vært en av de vanskeligste studiene å komme inn på, men særlig vanskelig er det ikke.

 

Kjenner flere som pusset fag i et par år for å komme inn. Det er jo det de fleste gjør, tar de samme eksamenene flere ganger for å få en OK karakter (for en prestisje), og fagene de tar, er heller ikke de vanskeligste, så det er en gåte at de må jobbe for å få bedre karakter i disse fagene. 

Anonymous poster hash: b82cf...d3a

 

 

Setning 1: stråmann og forsøk på hersketeknikk

 

Setning 2: jeg snakket ikke om at faget er vanskelig, jeg snakket om at det er vanskelig å komme inn på studiet. Igjen stråmann siden diskusjonen handler om å komme inn på et studie, og svaret er helt og holdent dette. Jeg anbefaler deg å slutte å diskutere med deg selv og heller kommentere på det som faktisk blir sagt.

 

Setning 3: anekdotiske bevis, klassisk tankefeil. Det du sier har heller ingenting med saken å gjøre. Det var vanskelighetsgrad for å komme inn som er poenget. Og faktum er at det er vanskelig å få toppkarakter i absolutt alle fag fra videregående som gir studiekompetanse. 

[AnonymBruker]

Setning 1: stråmann og forsøk på hersketeknikk

 

Setning 2: jeg snakket ikke om at faget er vanskelig, jeg snakket om at det er vanskelig å komme inn på studiet. Igjen stråmann siden diskusjonen handler om å komme inn på et studie, og svaret er helt og holdent dette. Jeg anbefaler deg å slutte å diskutere med deg selv og heller kommentere på det som faktisk blir sagt.

 

Setning 3: anekdotiske bevis, klassisk tankefeil. Det du sier har heller ingenting med saken å gjøre. Det var vanskelighetsgrad for å komme inn som er poenget. Og faktum er at det er vanskelig å få toppkarakter i absolutt alle fag fra videregående som gir studiekompetanse. 

*applaus*

Anonymous poster hash: a8414...294