Medisinsk abort erfaring.

[AnonymBruker]

Hei alle sammen. (Om denne tråden er lagt på feil underforum er det bare å flytte den) Jeg er ny på forumet. Jeg skulle barer fortelle om min erfaring med medisinsk abort. Jeg var så uheldig å bli gravid med en mann jeg ikke kjenner noe særlig og ikke har noen planer om å ha kontakt med videre. Derfor var ikke valget vanskelig når jeg oppdaget at jeg var gravid. Jeg ringte til ahus og fikk time noen dager senere. Møtte opp på ahus på onsdag og tok en Gu og snakket litt med sykepleier der inne. Etter gu ble jeg med ei hyggelig sykepleier inn på et rom hvor hun forklarte hva som kom til og skje og om det var dette jeg ønsket. Det var det. Da fikk jeg en kvalmestillende og en tablett til som skulle stoppe utviklingen av fosteret. Fikk også med fire andre tabletter som jeg skulle putte opp i sjeden på fredag. Fikk også resept på paralagin forte og kvalmestillende. Dro så hjem. Hadde ingen bivirkninger eller blødninger frem til fredag. Fredags morgen tok jeg meg en dusj og slappet av med frokost. Jeg var alene denne dagen, selv om jeg hadde telefonkontakt med min mor som bor ti minutter unna om noe skulle gå galt. Ønsket å være alene med dette og smertene. Ca kl ni la jeg meg på sofaen og puttet de fire tablettene i sjeden og tok to paralagin forte og to ibux. (Jeg er livredd smerter) Jeg lå stille i ca en og en halv time. Kjente små murringer i magen etter dette men ikke noe mer. Gikk rundt og rundt hjemme,vasket opp og ryddet litt. Etter ca to timer etter pillene var tatt begynte jeg og blø. Ikke mye men litt i bindet. Så gikk det ca en time til så kjente jeg at smertene økte litt så jeg tok en runde til med smertestillende. Gikk fortsatt rundt å gjorde noe. Plutselig føltes det som det stakk til i magen. Vondt... Ikke sånn nå dør jeg vondt, men skikkelig skikkelig sterke mensen smerter. Følte også at jeg måtte på do. Gikk på do og kjente at alt "slapp". Noe kom ut og smerter og alt var borte. Orket ikke å se i do, men regner med at det var foster og morkake som kom ut. Etter dette var smerter borte og tilbake til murringer. Blødninger roet seg også etter dette. Det var da altså over.(håper det ikke er noe igjen så jeg må til utskrapning) I dag er det søndag. Ingen smerter. Jeg blør som en vanlig mensen for meg(har kraftig mens fra før) Grunnen til at jeg skriver min erfaring er fordi før jeg skulle dette så var jeg her inne og leste alle skrekk historiene. Hadde vært greit å lese noen som min også😊 jeg beklager langt og rotete innlegg, men skriver fra iPad og klarer ikke å lage avsnitt. Takk for at du leser hele. Og om jeg kan gjøre ei jente litt mindre nervøs så er det bra. Ha en flott søndag alle sammen💕💞

Anonymous poster hash: c8b31...535

Anonymous poster hash: c8b31...535

[AnonymBruker]

Min opplevelse av det var anderledes. Aldri blødd så mye og aldri hatt det såvondt

Anonymous poster hash: 108ee...4d8

[AnonymBruker]

Jeg har også gjort det og hadde en opplevelse lik TS. Men jeg var tidlig ute og tok masse smertestillende. Blødde en del, men det gikk over all forventning.

Anonymous poster hash: adcb9...207

[AnonymBruker]

Hei. Ts her. Jeg vet at alle som har tatt abort har forskjellige opplevelser av dette. Når jeg søkte det opp før jeg gjennomgikk det så var det så veldig mange skrekk historier. Ville bare skrive at ikke alle får så vondt som det står så mye om

Anonymous poster hash: c8b31...535

[AnonymBruker]

Enig, det er mange skrekkhistorier der ute! Da jeg skulle ta abort var jeg så uheldig å klikke meg inn i et forum noen dager før aborten. Ble vettskremt av historiene der og begynte å gråte. Men alt gikk veldig bra. Det gjorde fryktelig vondt, men det var jeg jo forberedt på. Dessuten er det jo bare snakk om noen få timer, så er det over. Det er nok gjerne sånn at de som har hatt vonde opplevelser har et større behov for å skrive om det enn de som har hatt en relativt grei abort. Dermed kan man fort få inntrykket i et forum at "alle" som gjennomgår abort har det helt grusomt. 

 

Det viktigste jeg tror man kan gjøre før en medisinsk abort er å tenke gjennom hvilke omgivelser man ønsker å være i mens det står på. Sykehus eller hjemme? Sammen med noen, eller alene? Jeg valgte å gjøre det hjemme og alene. For meg føltes det helt riktig, men for andre vil det kanskje være riktig å gjøre det på sykehus med helsepersonell i nærheten. Folk er så forskjellige. 

Anonymous poster hash: 08bb7...02e

[AnnetteF]

Godt å høre det gikk bra for noen! Selv hadde jeg en grusom opplevelse av medisinsk abort for noen år siden.

[AnonymBruker]

Kjempefint at du deler dette!

 

Jeg tok medisinsk abort for et par år siden, og det var helt uproblematisk, fysisk og ikke minst mentalt. Ja, det gjorde fysisk vondt, sannsynligvis vondere enn noe annet jeg har opplevd (jeg har ikke opplevd mye smerte i livet mitt), men jeg visste årsaken, og jeg visste at det ville gå over, så det var helt greit.

Anonymous poster hash: bbb39...480