Er det greit at lederen min gjør dette?

[AnonymBruker]

Lederen min og jeg har hatt noen samtaler siden jeg startet på jobben i høst, og jeg har ikke hatt det spesielt lett pga sykemelding, dårlig oppfølging fra ledelse og mye rot her, dårlig psykososialt med kolleger. Mine nærmeste kolleger som jeg jobber med hver dag kommer jeg ikke overens med, og det har vært tungt for meg. Har vært i konflikt med 3 av 6. Begynner å lure på om det er noe galt med meg, noe jeg også føler lederen min tenker. Har aldri opplevd så mye konflikter og dårlig stemning oå mine arbeidsplasser. Føler meg som en dårlig (sett inn yrkesbetegnelse). Føler meg mislykket i jobben min. Er ikke meg selv på jobb, og føler meg som en dårlig utgave av meg selv, og at jeg ikke klarer å gi alt. Egentlig er jeg en sprudlende og blid person, men de på jobb tror jeg oppfatter meg som krass og vanskelig, uten at jeg forstår det helt. Jeg har nok ikke vært så hyggelig som jeg pleier,  men det er også fordi jeg føler jeg har prøvd å få ting til å funke mellom kollegene mine, uten at jeg har fått noe feedback. Føler det alltid er jeg som må ta insj på ting, jeg snakker med de om noe har skjedd, tar med kake på kontoret, hadde med gave etter jeg kom første dag etter jeg var sykemeldt. Men har fått svært lite tilbake. Sitter på jobb og gråter nå, og har lyst å slutte i jobben min. Trives overhodet ikke. Hadde nylig en teit greie med en kollega, hvor ho oppfatter meg på en annen måte, blir sur, overlegen og går til lederen vår. Så spør jeg henne om ho er sur på meg, siden ho viser det tydelig, uten å ta kontakt med meg først for å avklare om hva jeg mente med det jeg sa. Så kom det jo fram at ho hadde misforstått. Men hadde tolka meg feil. Denne samtalen ble jeg også lei meg av, da det kommer fram at ho mener jeg tydeligvis ikke gjør en god nok jobb.

 

Så til overskriften da. Falt litt ut nå. Men dette er altså bakteppe. Så sender lederen min meg en mld kl 17.00 i dag og skriver at vi må ta et møte imrg fordi det er noe ho vil drøfte med meg. Blri usikker og enda mer lei meg, og spør om ho kan nevne hva det dreier seg om. Det gjør ho ikke, vi må ta det imrg. Synes dere dette er ok? Sist vi hadde et slikt møte ble jeg også anklaget for ting som var urettferdig(selv om det ikke er så lett for dere å stole på). Da sa jeg fra om i etterkant av møte at jeg liker å få vite hva det dreier seg om, fordi jeg blir urolig, og fordi jeg vil kunne forberede meg.

 

Dette ble et veldig rotete innlegg, men er så frustrert og deppa nå.

Anonymous poster hash: 3c160...a74

[AnonymBruker]

Lagde litt flere avsnitt så det blir en smule mer leservennlig:

 

Lederen min og jeg har hatt noen samtaler siden jeg startet på jobben i høst, og jeg har ikke hatt det spesielt lett pga sykemelding, dårlig oppfølging fra ledelse og mye rot her, dårlig psykososialt med kolleger. Mine nærmeste kolleger som jeg jobber med hver dag kommer jeg ikke overens med, og det har vært tungt for meg. Har vært i konflikt med 3 av 6. Begynner å lure på om det er noe galt med meg, noe jeg også føler lederen min tenker. Har aldri opplevd så mye konflikter og dårlig stemning oå mine arbeidsplasser.

 

Føler meg som en dårlig (sett inn yrkesbetegnelse). Føler meg mislykket i jobben min. Er ikke meg selv på jobb, og føler meg som en dårlig utgave av meg selv, og at jeg ikke klarer å gi alt. Egentlig er jeg en sprudlende og blid person, men de på jobb tror jeg oppfatter meg som krass og vanskelig, uten at jeg forstår det helt. Jeg har nok ikke vært så hyggelig som jeg pleier,  men det er også fordi jeg føler jeg har prøvd å få ting til å funke mellom kollegene mine, uten at jeg har fått noe feedback. Føler det alltid er jeg som må ta insj på ting, jeg snakker med de om noe har skjedd, tar med kake på kontoret, hadde med gave etter jeg kom første dag etter jeg var sykemeldt. Men har fått svært lite tilbake.

 

Sitter på jobb og gråter nå, og har lyst å slutte i jobben min. Trives overhodet ikke. Hadde nylig en teit greie med en kollega, hvor ho oppfatter meg på en annen måte, blir sur, overlegen og går til lederen vår. Så spør jeg henne om ho er sur på meg, siden ho viser det tydelig, uten å ta kontakt med meg først for å avklare om hva jeg mente med det jeg sa. Så kom det jo fram at ho hadde misforstått. Men hadde tolka meg feil. Denne samtalen ble jeg også lei meg av, da det kommer fram at ho mener jeg tydeligvis ikke gjør en god nok jobb.

 

Så til overskriften da. Falt litt ut nå. Men dette er altså bakteppe. Så sender lederen min meg en mld kl 17.00 i dag og skriver at vi må ta et møte imrg fordi det er noe ho vil drøfte med meg. Blri usikker og enda mer lei meg, og spør om ho kan nevne hva det dreier seg om. Det gjør ho ikke, vi må ta det imrg. Synes dere dette er ok? Sist vi hadde et slikt møte ble jeg også anklaget for ting som var urettferdig(selv om det ikke er så lett for dere å stole på). Da sa jeg fra om i etterkant av møte at jeg liker å få vite hva det dreier seg om, fordi jeg blir urolig, og fordi jeg vil kunne forberede meg.

 

Dette ble et veldig rotete innlegg, men er så frustrert og deppa nå.

Anonymous poster hash: 3c160...a74

[BlendaSensitive]

Slutt! Noen mennesker er man ikke kompatibel med. Hadde selv en slik jobb, har jobbet med dette i mange mange år. Men jobbet ett år med en kollega (ikke utdannet engang..) som ikke matchet i det hele tatt. Følte meg totalt verdiløs, dum, håpløs.

 

Sluttet der og begynte nytt sted, og følte meg normal igjen!

 

Voksne mennesker kan man ikke forandre på, men bytte jobb kan vi!

 

 

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg forstår at du blir engstelig, men om dere skal ha en samtale bare dere to så tar man det ansikt til ansikt. Det å "hinte" til hva det handler om blir bare rotete og tullete, korte beskjeder kan mistolkes. Så lederen din har gjort det rette ved å informere deg slik. 

 

Ellers virker det rett og slett som at dette ikke er arbeidsplassen / stillingen for deg. 

Anonymous poster hash: b47f4...c14

[AnonymBruker]

Slutt! Noen mennesker er man ikke kompatibel med. Hadde selv en slik jobb, har jobbet med dette i mange mange år. Men jobbet ett år med en kollega (ikke utdannet engang..) som ikke matchet i det hele tatt. Følte meg totalt verdiløs, dum, håpløs.

 

Sluttet der og begynte nytt sted, og følte meg normal igjen!

 

Voksne mennesker kan man ikke forandre på, men bytte jobb kan vi!

 

 

Lykke til!

 

Dette svaret var akkurat det jeg trengte - tusen hjertelig takk, det traff rett i hjerterota 

 

 

 

Jeg forstår at du blir engstelig, men om dere skal ha en samtale bare dere to så tar man det ansikt til ansikt. Det å "hinte" til hva det handler om blir bare rotete og tullete, korte beskjeder kan mistolkes. Så lederen din har gjort det rette ved å informere deg slik. 

 

Ellers virker det rett og slett som at dette ikke er arbeidsplassen / stillingen for deg. 

Anonymous poster hash: b47f4...c14

 

 

Jo, enig det egentlig. Men å sende en slik melding klokken fem om ettermiddagen, etter ho har dratt hjem fra jobb og på min privattlf synes jeg er litt merkelig. Men det er kanskje bare meg. Jeg blir som du skriver, engstelig. I hvertfall etter alt styret som har vært. Ser for meg at jeg får beskjed om at det er best jeg slutter. Noe jeg burde gjort for lenge siden. 

Anonymous poster hash: 3c160...a74

[Ellsworth]

Så sender lederen min meg en mld kl 17.00 i dag og skriver at vi må ta et møte imrg fordi det er noe ho vil drøfte med meg. Blri usikker og enda mer lei meg, og spør om ho kan nevne hva det dreier seg om. Det gjør ho ikke, vi må ta det imrg. Synes dere dette er ok? Sist vi hadde et slikt møte ble jeg også anklaget for ting som var urettferdig(selv om det ikke er så lett for dere å stole på). Da sa jeg fra om i etterkant av møte at jeg liker å få vite hva det dreier seg om, fordi jeg blir urolig, og fordi jeg vil kunne forberede meg.

 

Anonymous poster hash: 3c160...a74

 

Dette regnes som meget dårlig kutyme, og er en gjenganger på fy-listen på de fleste lederkurs.

[AnonymBruker]

Dette regnes som meget dårlig kutyme, og er en gjenganger på fy-listen på de fleste lederkurs.

 Kan du nevne noen grunner til hvorfor? Har lyst å si det til henne imrg, hvis jeg tør. Men da jeg må ha noen begrunnelser til hvorfor jeg synes dette er dårlig (leder)stil..

Anonymous poster hash: 3c160...a74

[AnonymBruker]

Jeg sluttet i en jobb der jeg hadde det slik. Å lese hovedinnlegget er som å lese om meg selv for noen måneder siden. Da jeg reiste derfra for siste gang var det med en ubeskrivelig lettelse.

 

Søk nye jobber med en gang, men husk at hvis du blir syk av jobben, kan du ha rett til dagpenger fra dag 1 selv om det er du selv som sier opp jobben. Dette i motsetning til om du sier opp uten grunn. Da har du 8 ukers karantene. Ta derfor opp med legen din at jobben gjør deg syk, slik at du kan få dokumentasjon på det. Den dokumentasjonen legger du ved søknad om dagpenger. 

Anonymous poster hash: a3f05...907

[AnonymBruker]

Ta med deg tillitsvalgt eller en representant fra fagforeningen på møtet. Det kan du gjøre

Anonymous poster hash: 9cc57...180

[BlendaSensitive]

Som sjef ville jeg aldri innkalt noen til møte uten at nærværende vet hva det skal handle om. Vanlig folkeskikk, og ekstra viktig om det er noe betent. Man har rett til å forberede seg på hva det skal handle om. Ev ta med seg tillitsvalgt, eller annen kollega som støtte.

[papillion]

LItt spesiellt at hun ikke vil si grunnen/temaet for møtet. Der støtter jeg meg på det BlendaSensitive sier.

 

Hvis det er noe ubetydelig, som du ikke trenger å forberede deg til eller som er sensitivt, hadde hun jo ikke trengt å sende deg meldingen i kveld. Da kunne hun jo like greit bare sagt til deg i morgen tidelig når du kommer på jobb at dere skal ha en kort samtale

[AnonymBruker]

Som sjef ville jeg aldri innkalt noen til møte uten at nærværende vet hva det skal handle om. Vanlig folkeskikk, og ekstra viktig om det er noe betent. Man har rett til å forberede seg på hva det skal handle om. Ev ta med seg tillitsvalgt, eller annen kollega som støtte.

Støtter denne 100 prosent. Er selv leder og må dessverre kalle inn en av mine ansatte til en ordentlig alvorsprat om kort tid. For det første så skal jeg gi vedkommende muntlig beskjed ansikt til ansikt. Da vil vedkommende selvsagt også få informasjon om hva møtet gjelder og hvilke rettigheter h*n har. Deretter sender jeg det samme på epost i forkant av møtet. Det skulle bare mangle, kunne aldri ramlet meg inn å sende innkallelse til møte på privat sms en ettermiddag.

 

Dersom møtet var av mer uformell art ville jeg selvsagt gitt beskjed også om dette i forkant. Ingen ansatte skal behøve å grue seg pga en møteinnkallelse, møter skal være forutsigbare uansett positivt eller negativt innhold. Uprofesjonelt av lederen din. Jeg ville sagt hva jeg mente om dette og videre byttet jobb.

Anonymous poster hash: 7215e...68b

[AnonymBruker]

Tusen takk for støttende ord alle sammen. Ledelsen klarte dessverre ikke se det samme, og tar svært lite selvkritikk. Istedenfor er det nå min feil siden jeg sa at jeg hadde spurt andre om råd ang denne situasjonen. Dumt at jeg nevnte det, men det glapp ut av meg. Så nå har rektor truet meg med at jeg må holde slike ting internt. Vi hadde møte forrige uke, hvor hun (rektor) tok opp dette. Det er tydeligvis ikke kultur for å ta opp ting, da det virker som jeg er det eneste som tar opp ting jeg synes bør endres på osv, virker som folk er redde for å si noe. Jeg kan forsåvidt forstå det etter hvordan rektoren var mot meg på det møtet. 

 

Har noen råd til meg. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har fast jobb der, hatt det 1 år. Min første faste jobb, og jeg blir tillitsvalgt til høsten. Og jeg får høyere lønn til høsten fordi jeg har blitt adjunkt med tillegg dette året. Så jeg vurderer å fortsette pga det, men jeg mistrives såpass mye at jeg ikke vet hva jeg skal veie for i mot. Kommer til å få en ræva attest derfra også. 

 

(Forøvrig er dette en skole i en storby på Vestlandet, om det skulle ha noe å si). 

 

Anonymous poster hash: 3c160...a74

[AnonymBruker]

Ingen som har noen tanker rundt dette?

Anonymous poster hash: 3c160...a74

[AnonymBruker]

Tusen takk for støttende ord alle sammen. Ledelsen klarte dessverre ikke se det samme, og tar svært lite selvkritikk. Istedenfor er det nå min feil siden jeg sa at jeg hadde spurt andre om råd ang denne situasjonen. Dumt at jeg nevnte det, men det glapp ut av meg. Så nå har rektor truet meg med at jeg må holde slike ting internt. Vi hadde møte forrige uke, hvor hun (rektor) tok opp dette. Det er tydeligvis ikke kultur for å ta opp ting, da det virker som jeg er det eneste som tar opp ting jeg synes bør endres på osv, virker som folk er redde for å si noe. Jeg kan forsåvidt forstå det etter hvordan rektoren var mot meg på det møtet.  Har noen råd til meg. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har fast jobb der, hatt det 1 år. Min første faste jobb, og jeg blir tillitsvalgt til høsten. Og jeg får høyere lønn til høsten fordi jeg har blitt adjunkt med tillegg dette året. Så jeg vurderer å fortsette pga det, men jeg mistrives såpass mye at jeg ikke vet hva jeg skal veie for i mot. Kommer til å få en ræva attest derfra også.  (Forøvrig er dette en skole i en storby på Vestlandet, om det skulle ha noe å si).   Anonymous poster hash: 3c160...a74

Ok, du er lærer. Det er jeg også. Slik drama er det en del av på min jobb, det er slitsomt. Jeg anbefaler å skifte jobb. Søk andre jobber og be om permisjon fra den du har.

Dernest: du bør ikke være tillitsvalgt. En tv bør være tøff og ikke tvile på seg selv, kunne stå i konflikter og ha et ok forhold til kollegaer og ledelse.

Anonymous poster hash: 24142...eca

[AnonymBruker]

Dette regnes som meget dårlig kutyme, og er en gjenganger på fy-listen på de fleste lederkurs.

Mhm...

 

Er kroniker, har dårligere perioder. Skiftet leder, og denne kan ikke ha fått med seg noe på lederkurs denne har vært på, langt mindre lest lederhåndboken i firmaet. Jeg ble aldri innkalt til møter, bare en kommentar foran kolleger om "kom inn til meg litt". Hvorpå jeg fikk en skyllebøtte for et eller annet. Jeg hadde aldri noen mulighet til å svare/forsvare meg, da jeg aldri visste hva som kom i disse samtalene. Jeg ble også nektet å ha med meg bisitter i møte med min leder.

 

TS: Svar din leder, med at du ønsker en agenda for møtet, og at du ønsker å ha med deg bisitter (det kan være verneombud, klubbleder, eller en kollega du stoler på). Du har krav på å å få ha med deg det. Denne skal ikke være en aktiv part i møtet, fungerer kun som vitne (samt at ledere ikke tør å være like frekk i kjeften når det er et vitne til stede...)

Anonymous poster hash: 40789...776

[AnonymBruker]

 

Tusen takk for støttende ord alle sammen. Ledelsen klarte dessverre ikke se det samme, og tar svært lite selvkritikk. Istedenfor er det nå min feil siden jeg sa at jeg hadde spurt andre om råd ang denne situasjonen. Dumt at jeg nevnte det, men det glapp ut av meg. Så nå har rektor truet meg med at jeg må holde slike ting internt. Vi hadde møte forrige uke, hvor hun (rektor) tok opp dette. Det er tydeligvis ikke kultur for å ta opp ting, da det virker som jeg er det eneste som tar opp ting jeg synes bør endres på osv, virker som folk er redde for å si noe. Jeg kan forsåvidt forstå det etter hvordan rektoren var mot meg på det møtet. 

 

Har noen råd til meg. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har fast jobb der, hatt det 1 år. Min første faste jobb, og jeg blir tillitsvalgt til høsten. Og jeg får høyere lønn til høsten fordi jeg har blitt adjunkt med tillegg dette året. Så jeg vurderer å fortsette pga det, men jeg mistrives såpass mye at jeg ikke vet hva jeg skal veie for i mot. Kommer til å få en ræva attest derfra også. 

 

(Forøvrig er dette en skole i en storby på Vestlandet, om det skulle ha noe å si). 

 

Anonymous poster hash: 3c160...a74

 

Skulle gjerne hatt flere tanker rundt dette her.. Får magesår av å tenke på dette.

Anonymous poster hash: 3c160...a74

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som du jobber et sted med en kultur som enten bare er dårlig eller en dårlig match for deg. Det høres ut som du liker å snakke mer direkte og klart, mens det kanskje eksisterer en kultur på at man ikke buser frem. Hvis du er den eneste som oppfatter at dette er et problem som omfatter mer enn bare deg selv, så kan det bli vanskelig. Det er kjempeviktig å ha en leder som støtter deg, eller i det minste en god kollega å støtte seg på når man står oppi skit på arbeidsplassen. Og det kan bli en tøff motbakke å komme seg innafor på et sted når man først har falt ut. Kan du se for deg at du vil kunne trives der i fremtiden?

 

Jeg ville søkt andre jobber først som sist. Du er fortsatt i startgropen av karrieren din, det er helt OK å se seg om etter noe nytt selv etter en kort periode et sted. Det er også forståelig og vanlig å ikke sette opp nåværende sjef som referanse, men spørre en kollega du stoler på i stedet. Dersom rektor skal skrive attest blir den kanskje ikke glimrende, men om du har gjort en fin jobb ellers burde hun klare å skrive det. Dessuten er skole-miljøet nokså lite - ryktene går ofte om hvem som er bitchy og hvor de har mye gjennomtrekk. Det kan være at folk skjønner deg godt når de ser du søker deg vekk derfra  

Anonymous poster hash: bed22...87f

[AnonymBruker]

 

For meg høres det ut som du jobber et sted med en kultur som enten bare er dårlig eller en dårlig match for deg. Det høres ut som du liker å snakke mer direkte og klart, mens det kanskje eksisterer en kultur på at man ikke buser frem. Hvis du er den eneste som oppfatter at dette er et problem som omfatter mer enn bare deg selv, så kan det bli vanskelig. Det er kjempeviktig å ha en leder som støtter deg, eller i det minste en god kollega å støtte seg på når man står oppi skit på arbeidsplassen. Og det kan bli en tøff motbakke å komme seg innafor på et sted når man først har falt ut. Kan du se for deg at du vil kunne trives der i fremtiden?

 

Jeg ville søkt andre jobber først som sist. Du er fortsatt i startgropen av karrieren din, det er helt OK å se seg om etter noe nytt selv etter en kort periode et sted. Det er også forståelig og vanlig å ikke sette opp nåværende sjef som referanse, men spørre en kollega du stoler på i stedet. Dersom rektor skal skrive attest blir den kanskje ikke glimrende, men om du har gjort en fin jobb ellers burde hun klare å skrive det. Dessuten er skole-miljøet nokså lite - ryktene går ofte om hvem som er bitchy og hvor de har mye gjennomtrekk. Det kan være at folk skjønner deg godt når de ser du søker deg vekk derfra

Anonymous poster hash: bed22...87f

 

 

Tusen takk for et meget klokt svar! Var disse ordene jeg virkelig trengte nå. Skulle nesten tro du kjente meg, og at du klarte å forstå situasjonen så godt ut fra min klønete måte å formulere meg på, er imponerende Du har helt rett, kulturen på denne skolen matcher nok ikke meg. Vet det er en del andre som er misfornøyd også, men er som sagt få som tør/gidder si noe der. Har bestemt meg, tror jeg, for at jeg rett og slett bør si opp. Som du skriver, jeg er ganske sikker på at jeg ikke kommer til og trives der noe mer i fremtiden. Jeg har en god kollega og sosiallærer som jeg har et godt forhold til, men det er på en måte ikke nok.

 

Og det var lurt det du skrev om å sette opp kollega som referanse. Men forstår ikke den nye arbeidsgiveren at det er ugler i mosen da?

 

Tusen takk igjen, innlegget ditt skal kopieres i word og leses flere ganger   

Anonymous poster hash: 3c160...a74

[estrella]

Jeg hadde sluttet. Ja, du går opp i lønn til høsten, men er pengene mer verd enn trivsel? Jeg hadde aldri orket å jobbet under slike omstendigheter og om jeg så hadde gått ned i lønn ville jeg byttet. Men du har jo en god utdannelse, så å få ny jobb burde nok ikke bli kjempevanskelig? 

Nei, slutt og få en bedre hverdag hvor du trives både på jobb og privat. Man kan riktignok ikke forvente at man går superbra overens med absolutt alle man møter, men slik du beskriver hverdagen nå høres det bare helt forferdelig ut!