Daten min er veldig selvopptatt

[AnonymBruker]

Har datet en person i tre måneder. Han er hyggelig, sjarmerende og morsom. Jeg ler og hygger meg når vi er sammen. Jeg vet ikke om det er en forestilling eller et faktum men jeg opplever han også som belærende og selvopptatt. Jeg setter pris på gode råd og ny kunnskap, men det kommer til et punkt hvor man begynner å lure på om vedkommende undervurderer andre mennesker. Eksempler:

 

Meg: Jeg liker sånne sko i et slikt terreng

Han: Jeg har funnet ut at skoene må være sånn og sånn og jeg har jo et supert utstyr i ditt og datt så man må ha sånn og sånn.

 

Dårlig eksempel, men poenget er at jeg forholder meg ofte til "jeg" mens han forholder seg til å fortelle hva alle bør gjøre, i forhold til hans egne erfaringer av hva han liker best. Det kan være alt fra hvordan alle bør trene, for han har funnet ut av ditt og datt. Til hvordan man bør skjære tomat. "Kan du skjære opp chilien?" Meg: Ja. Så stiller han seg bak meg "Skal jeg vise deg hvordan man skjærer chilli?". 

 

En annen ting er at han snakker mye og lenge om seg selv. Det syntes jeg ikke var et problem inntil jeg skjønte at det ikke er bare-bare... for det viser seg at han er så opptatt av hva han selv snakker om og hva han selv har å si at jeg blir avbrutt, aldri spurt om noe og hvis jeg sier noe kort eller langt så virker han ikke engasjert. 

 

Dette plager meg for han er veldig hyggelig men disse to tingene kan jeg ikke fordra. Er så slitsomt å høre på en langt belærende erfaring og forklaring på hva man må gjøre i forhold til det og det... Noen som har lignende erfaring?

Anonymous poster hash: 87c3c...5b9

[Maleficenta]

Har datet en person i tre måneder. Han er hyggelig, sjarmerende og morsom. Jeg ler og hygger meg når vi er sammen. Jeg vet ikke om det er en forestilling eller et faktum men jeg opplever han også som belærende og selvopptatt. Jeg setter pris på gode råd og ny kunnskap, men det kommer til et punkt hvor man begynner å lure på om vedkommende undervurderer andre mennesker. Eksempler:

Meg: Jeg liker sånne sko i et slikt terreng

Han: Jeg har funnet ut at skoene må være sånn og sånn og jeg har jo et supert utstyr i ditt og datt så man må ha sånn og sånn.

Dårlig eksempel, men poenget er at jeg forholder meg ofte til "jeg" mens han forholder seg til å fortelle hva alle bør gjøre, i forhold til hans egne erfaringer av hva han liker best. Det kan være alt fra hvordan alle bør trene, for han har funnet ut av ditt og datt. Til hvordan man bør skjære tomat. "Kan du skjære opp chilien?" Meg: Ja. Så stiller han seg bak meg "Skal jeg vise deg hvordan man skjærer chilli?".

En annen ting er at han snakker mye og lenge om seg selv. Det syntes jeg ikke var et problem inntil jeg skjønte at det ikke er bare-bare... for det viser seg at han er så opptatt av hva han selv snakker om og hva han selv har å si at jeg blir avbrutt, aldri spurt om noe og hvis jeg sier noe kort eller langt så virker han ikke engasjert.

Dette plager meg for han er veldig hyggelig men disse to tingene kan jeg ikke fordra. Er så slitsomt å høre på en langt belærende erfaring og forklaring på hva man må gjøre i forhold til det og det... Noen som har lignende erfaring?

Anonymous poster hash: 87c3c...5b9

huff ja. Neste gang han kommenterer matlaginga di f. Eks så slipper du alt og sier. Javel du får gjøre det du da om du gjør alt så mye bedre. Prøv å drit han ut og rakk ned på alt han tror han vet best. La han smake sin egen medisin.om han klikker og blir sur såvet du hva type han er

[Summers]

huff ja. Neste gang han kommenterer matlaginga di f. Eks så slipper du alt og sier. Javel du får gjøre det du da om du gjør alt så mye bedre. Prøv å drit han ut og rakk ned på alt han tror han vet best. La han smake sin egen medisin.om han klikker og blir sur såvet du hva type han er

Herrefred for et dårlig råd.

[Maleficenta]

Herrefred for et dårlig råd.

Bei. Fyren er en dritt og fortjener å jekkes ned noen hakk

[Gjest Cartman]

Han er en perfeksjonist. Du kan konfrontere han med det, men det vil neppe føre til noen stor endring. Voksne mennesker er nesten uforanderlige. Det du ser nå, er det du får. Du bør ignorere de merkelige ideene hans og tulle de vekk med en spøk.

[Okapi]

Stefaren min er sånn, og det gjør han tidvis uutholdelig å tilbringe tid med. Han tar også ofte beint frem feil også. Det er sikkert delvis medfødt, men jeg tipper mange som er i yrker der de nødvendigvis må være belærende og dømmende (lærer, militæret, lederstillinger) ofte blir enda verre. Neppe spesielt lett å forandre på sånne folk, men mindre du gjentatte ganger kan vise dem at konklusjonene deres ikke er gode.

[AnonymBruker]

Han er ikke et evil menneske og jeg orker ikke å oppdra noen "til å passe sammen med meg". Jeg tror faktisk at disse tingene pluss noen andre ting gjør at vi ikke passer sammen, så jeg må vel bare avslutte det. Ts.

Anonymous poster hash: 87c3c...5b9

[AnonymBruker]

Datet en sånn mann jeg og. Men siden jeg satte han på plass ganske mange ganger, så gikk ikke det bra. Og hadde blitt gal av å være sammen med en sånn mann.

Anonymous poster hash: 93693...cf1

[AnonymBruker]

Har en kollega som er sånn. Kan hende han prøver å imponere deg, og oppmerksomhetsbehovet hans for sine oppfatninger og meninger oppfattes som belærende. Jeg hadde absolutt avsluttet forholdet for jeg hadde ikke orka å jobbe med å få alle ideene mine til å høres ut som kjæresten min sin ide for at ideen min skal duge godt nok osv. Måten jeg takler bessewissere på er å være veldig konkret til det de sier også hjelper det å spørre om detaljer rundt det de sier når de generaliserer og vet best om alt og alle. I tillegg må du huske på det oppmerksomhetsbehovet, prøv å vær vennlig og imponert: Så du er flink til å skjære chilli, ja? Bare jatt med... 

Anonymous poster hash: 965b3...b7c

[WubWub]

Det er meningen at man skal lære samt utfylle hverandre. Om det er enveiskjøring så blir det fort utholdelig om det er over en lengre periode.

 

Dessverre for din del er nok dette et personlighetstrekk som er så inngrodd at det blir vanskelig å forandre på det. Han kommer nok sikkert gjøre forsøk på å bli litt imøtekommende å prøve møte deg på halvveien i en periode om du gjør han oppmerksom på at det er et problem for deg - men etter en stund så vil dette mønsteret komme tilbake.

 

Kan nesten garantere at det vil lede til mye bitterhet og frustrasjon om han fortsetter behandle deg som et barn som ikke kan noe som helst - mens han sitter på alle svarene i verden. 

[Rosaboble15]

Æsj, en sånn har jeg også datet. Ble med noen få dater, og nå i ettertid kan jeg ikke komme på en eneste positiv ting å si om han. Nå var han nok hakket mer ekstrem enn din, hvis man skal dømme utifra eksemplene. Uansett har jeg lært å holde meg langt unna slike menn. Får fnatt bare av å tenke på han.

[lillsunshine]

Uff. Jeg datet en sånn jeg også. Det var alt i fra hvordan jeg skulle skjære grønnsaker, at jeg vasket opp (hans oppvask!) på feil måte, fordi jeg ikke hadde alt oppi vasken med en gang, i stedet for den rekkefølga jeg lærte i heimkunnskapen. Jeg følte veldig ofte, at uansett hva jeg foretok meg var det ikke riktig. Dette var forøvrig ikke ting som skjedde i starten. Han var nok flink til å skjule den sanne jeg. 

 

Han snakket også mye om seg selv og virket å alltid mene at han gjorde rett, tenkte riktig. Særlig skulle han alltid mase om hvordan jeg studerte og at jeg ikke gjorde det riktig, uansett hva jeg sa. Han mente at han skjønner ting ikke alle andre skjønner. Han fikk meg veldig ofte til å føle meg veldig dum, mens han var et slags overmenneske. Flere ganger har han påstått at han er mye smartere enn alle andre. 

 

Sånt som det der går ikke i lengden. Jeg er enig, det er ikke noe du kan forandre så mye på. Så du må bestemme deg for om dette er noe du kan leve med eller ikke.

Endret 4. juni 2015 av lillsunshine

[AnonymBruker]

Han kommer ikke til å bli noe bedre i forhold til disse tingene. du får tenke over om du ønsker å være i et forhold med en som er selvopptatt og belærende.

Anonymous poster hash: d6b6f...228

[AnonymBruker]

Støtter de som sier at han nok ikke vil forandre seg. Han minner meg faktisk om pappa, og det er desidert det personlighetstrekket ved han som jeg misliker mest. Har jo vokst opp med han og hørt det gjennom hele oppveksten, men det er jo enda verre nå som jeg er voksen og for lengst har flyttet ut. Hadde vært en stor dealbreaker å møte en fyr som var lik.

Anonymous poster hash: ea2e7...948

[Gjest krokodillen]

Bei. Fyren er en dritt og fortjener å jekkes ned noen hakk

Det var et vanvittig dårlig og ikke minst barnslig råd

[AnonymBruker]

Det var et vanvittig dårlig og ikke minst barnslig råd

Langt ifra. Innlysende at er en selvdiggende tulling og helt på sin plass at han blir jekket ned! Om TS er rette vedkommende for den oppgaven er usikkert men ufyselige narsissistiske med nada sosial /empatisk intelligens møter nok på noen før eller senere som først ler, så på smart vis på satt idioten på plass.

Anonymous poster hash: 9b34b...ba8

[Charmander]

Jeg hadde en venn som er sånn. Det er en grunn til at han "var" en venn. Kontakten er kuttet delvis på grunn av dette og andre ting. 

[Trampe23]

huff ja. Neste gang han kommenterer matlaginga di f. Eks så slipper du alt og sier. Javel du får gjøre det du da om du gjør alt så mye bedre. Prøv å drit han ut og rakk ned på alt han tror han vet best. La han smake sin egen medisin.om han klikker og blir sur såvet du hva type han er

Herregud, det hjelper ikke om TS skal rakke ned på alt han gjør, negativ holdning kommer hun ikke langt med.

[AnonymBruker]

Kanskje du kan si til han at du liker han veldig godt men orker ikke være sammen med en besserwisser. Om han har vurdert å observere sin egen oppførsel.

 

Kan jo være han ikke er klar over det selv.

Jeg visste ikke at jeg var det selv før noen sa det til meg.

Nå prøver jeg å være så ydmyk jeg kan men glemmer meg av og til

Anonymous poster hash: d331f...918

[AnonymBruker]

Og jeg er 35 så alle kan endre seg hvis de vil og jobber med det

Anonymous poster hash: d331f...918