Hva hadde du gjort?

[AnonymBruker]

Må prøve så godt jeg kan på å være anonym, så jeg kommer til å unnlate en del detaljer.

Jeg er 28 år og slitt mye i livet. Har derfor ikke fått tatt meg utdanning, men klart å komme meg i jobb med hjelp av NAV. Har jobbet i flere år, men sliter mye med psyken ( angst ) og det har ballet seg på det siste året. Skal til psykolog igjen snart. Går på medisiner.

Nå har det seg sånn at sjefen min har begynt å lesse på mer og mer ekstraarbeid på meg og når hun drar på ferie tar hun det som en selvfølge at jeg er sjef. Siden jeg sliter så mye for tiden håpet jeg på at hun kunne la noen andre ta over ansvaret når hun drar på ferie dette året, men nei, det ble klart og tydelig at jeg skulle ta den jobben. I tillegg sa hun at jeg skal lære en haug med nye ting på pcen som vanligvis er hennes ansvar, dette må jeg jobbe med i tillegg når hun er borte.

I år ble det også bestemt av sjefen, uten mitt samtykke, at jeg skal være tillitsvalgt. Jeg har ikke bil, sliter med å ta buss og har jo veldig angst for dette, noe jeg har tydelig sagt ifra om, men hun er ikke nådig.

Toppen av kransekaka var igår da hun mobbet meg under et møte! Jeg var helt på gråten da jeg kom meg hjem.

Dette sliter meg totalt ut, hadde sagt opp på dagen hadde jeg hatt muligheten, men jeg mister jo krav til pengestøtte fra NAV hvis jeg sier opp. Jeg har kun 2000 kroner å leve for i mnd( jobber ikke fullt og tjener svært dårlig ).

Samtidig som jeg nå er psykisk på bånn prøver jeg å finne jobber for å komme meg bort, jeg begynner å bli helt desperat!

PS: Å begynne på utdanning er uaktuelt, det er jeg ikke i stand til.

Jeg er helt rådløs!

Anonymous poster hash: ca190...4e4

[AnonymBruker]

Hei!

Er det ingen som har noen gode råd?

Anonymous poster hash: ca190...4e4

[AnonymBruker]

Virker som om sjefen din ikke helt forstår alvoret, tror dette er noe du burde snakke med legen/psykologen om da jeg tror de kan gi deg bedre svar enn noen på forumet her. Kanskje få med et skriv fra lege og vise fram til sjefen og si at du trenger mer tid før du får så mye ansvar. 

Anonymous poster hash: ba1a5...d85

[Bestevenninna di]

Du må selvfølgelig snakke med Nav og forklare situasjonen til de, for her høres det ut som om sjefen "missbruker" deg. Når du startet med jobben fikk du hjelp med tilrettelegging av nav? Og det ble satt opp punkter på hva slags type jobb du kan utføre i forhold til angsten din regne jeg med? Da er det vel dette som gjelder enda om formen din ikke har forandret seg. Får du full lønn eller subsidierer nav deg for timer du arbeider? Alså er du billigere arbeisdskraft? Alt dette er med i beregningen. Når det er sakt bør du aloere deg med noen du stoler som støtte og kalle inn til møte med sjefen. Hvor du forklarer situasjonen din og sier ifra om at du ikke har mulighet eller nerver til å være tillitsvalgt eller sjef når hun er borte og det må hun bare respektere. Os. Gjør dette etter du har snakket med nav! Lykke til

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar begge to! <3

Jeg føler at sjefen utnytter meg og gruer meg til å på jobb. Virker som om sjefen er fullt klar over angsten min, den sa jeg jo ifra om da jeg ble utplassert, men at hun ikke bryr seg.

Det har blitt til at jeg nå mistrives veldig og vil komme meg bort. Men ikke lett å få annen jobb og spesielt ikke når angsten har ballet seg på.

Føler heller ikke at jeg kan betro seg til legen min, for sist jeg var hos henne og fortalte at jeg sliter veldig på jobb, så snakket hun om at jeg er jo ung, dette klarer jeg og at jeg burde få en hundre prosent stilling.

TS.

Anonymous poster hash: ca190...4e4

[AnonymBruker]

Jeg er vanlig ansatt, får ikke penger fra NAV.

Anonymous poster hash: ca190...4e4

[Kanutte]

Her tenker jeg at dialogmøte med NAV og lege kan være på sin plass. Du må få hjep til å sette grenser. Det er mer lønnsomt for alle at du er i jobb. Slik det høres ut er du i ferd med å gå på veggen og det er ingen tjent med.