Kvinner forsvarer barnemishandling

[Gjest Walden]

Ok..provoserende tittel - men ta en titt på denne tråden her på KG. Her er det ei som forteller at hun slenger ungen sin ned i senga og kjefter på ham, og også noen ganger klyper ungen slik at den begynner å gråte av smerte. Han sier også "ikke bli sint mamma" når han skal legge seg.

 

Dette er vel straffbare handlinger og karakterisert som barnemishandling?

 

Gudene skal vite at jeg selv har tenkt..fy faen nå sover du!!!!! Men derfra til å utøve fysisk vold..

 

Har bare lagt merke til hvor mye "nulltolleranse" det er blandt folk vedrørende vold og barnemishandling, men i denne tråden virker det bare være lovord om hvor flink hun er som erkjenner at det er et problem..at andre kjenner seg igjen osv osv. 

 

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=545725

[Gjest O.G.]

Je, je, 

[AnonymBruker]

Det var mange anonyme brukere som har svart. Hvordan vet du at disse er kvinner?

Anonymous poster hash: 2f450...52a

[melly666]

Hvis du leser tråden ordentlig ser du at ingen synes at det hun gjør mot sønnen sin er bra.

Man kommer en lang vei med empati. Som du selv sier har du tenkt tanken på å gjøre det samme selv, men du har teknikker som hjelper deg med å takle ting på en annen måte.

Jeg synes det er mye bedre at mennesker som TS kan komme og be om råd, og få hjelp - både til å få guts til å søke videre hjelp og å få noen midlertidige metoder å takle problemet på som ikke involverer vold - enn at hun blir møtt av et kjeftende hylekor som forteller henne hvor forferdelig hun er. I det sistnevnte tilfellet er det ikke sikkert at hun tør å søke hjelp utenfor nettet, og derfor fortsetter å bruke sine egne metoder selv om hun vet det er galt fordi hun ikke har andre måter å takle situasjonen på.

[AnonymBruker]

Synes det er på sin plass med en en tlf til barnevernstjenesten.

Fullstrendig uakseptabelt!!!! Og ikke minst ulovlig!

Anonymous poster hash: 506b8...41e

[AnonymBruker]

Det er faktisk ingen som forsvarer det hun har gjort, men flere sier de kan kjenne seg igjen i det å bli for sint på barna sine. Hun får også noen gode råd på veien. Hvis du leser hele tråden, så virker det som det gikk bedre etter en stund, heldigvis.

Tror du det hadde gått noe bedre av at hun hadde blitt stemplet som barnemishandler?

Det er min mening at mange som går over streken ovenfor barna, hadde kommet på rett kjøl bare de hadde fått litt veiledning. Selvsagt gjelder dette bare når det ikke er snakk om alvorlig vold, den må stoppes så fort som mulig. Men mange hadde nok vært mer hjulpet av noen å snakke med med, enn av å bli stemplet som barnemishandlere. Kanskje burde alle som blir foreldre få et kurs i god barneoppdragelse? Kanskje det hadde spart samfunnet for mye arbeid for barnevern og psykologer siden...

Anonymous poster hash: 08783...8fc

[AnonymBruker]

Ok..provoserende tittel - men ta en titt på denne tråden her på KG. Her er det ei som forteller at hun slenger ungen sin ned i senga og kjefter på ham, og også noen ganger klyper ungen slik at den begynner å gråte av smerte. Han sier også "ikke bli sint mamma" når han skal legge seg.

 

Dette er vel straffbare handlinger og karakterisert som barnemishandling?

 

Gudene skal vite at jeg selv har tenkt..fy faen nå sover du!!!!! Men derfra til å utøve fysisk vold..

 

Har bare lagt merke til hvor mye "nulltolleranse" det er blandt folk vedrørende vold og barnemishandling, men i denne tråden virker det bare være lovord om hvor flink hun er som erkjenner at det er et problem..at andre kjenner seg igjen osv osv. 

 

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=545725

 

For en idiot du er. Det er da ingen som forsvarer det TS skriver om i hovedinnlegget. Dessuten kan ikke du vite om alle ABene som har svart er kvinner.

 

Skjerp deg!

Anonymous poster hash: 5ccaf...607

[minister-mio]

Ingen forsvarer det, alle er enige om at det er uakseptabelt

[AnonymBruker]

Alle er enige om at det er uakseptabelt, inkludert trådstarteren selv. Hun trengte åpenbart hjelp og var fullstendig klar over det selv. Og helt ærlig.... Barnemishandling? At hun med makt legger ungen i sengen og ved en eneste anledning kløp ungen i kinnet slik at han skulle åpne munnen? Før i tiden fikk barn ris på rumpa og ble tatt etter ørene. I dag er man mishandler om man våger å gjøre det samme, til og med om det bare skjer en gang. Og se hvor mange barn som er i trassalderen fra de lærer seg å gå til de begynner på skolen. Slik var det ikke før i tiden. Jeg var aldri i trassalderen, men jeg kunne være ulydig. Ikke hver dag derimot, slik det virker som om alle barn er nå til dags. Veldig mange bortskjemte drittunger ute å går. Stygt sagt, men det er jaggu sant. Mange tråder her inne på forumet er svært gode eksempler på dette.  

 

Men ja, tidene forandrer seg, vold er aldri ok, men mammaen i den tråden der drev ikke med vold. Hun slet med sinnet. Hadde hun slått, sparket og generelt gjort ungen veldig vondt er det en annen ting. Den tråden var ifra 2011 og forhåpentligvis har hun fått hjelp for det og fikk roet nervene sine og det som alltid skjedde gjentok seg ikke. Det tar ikke ungen skade av med mindre hun selv vil minne han på det resten av livet. Hører aldri de eldre som fikk ris på rumpa og en ørefik her og der klage over at de ble mishandlet som barn og derav driver med narkotika og drikker seg ihjel og går på NAV fordi de er for deprimerte til å jobbe, fordi de voks opp uten kjærlighet. Fordi når de var ulydige og oppførte seg dårlig fikk de en ørefik. 

 

Nå kommer hele KG-mamma-mafiaen (merk: gjelder ikke alle kvinner, for alle kvinner er ikke KG-mamma-mafiaer) etter meg, men heldigvis har jeg rett til å være anonym og jeg slipper å komme innom denne tråden igjen. Forøvrig har jeg ikke barn selv, men en dag skal jeg ha barn og jeg kommer ikke til å følge mine foreldres "tradisjon", fordi jeg har tro på (eller, jeg vet) at kommunikasjon fikser alt. Gjør barnet mitt noe galt skal han/hun ikke få en ørefik og vil han/hun ikke legge seg finner vi en annen løsning enn tvang.

 

Åh, forresten, jeg fikk ris på rumpa og ørefiker når jeg var liten jeg også. Jeg har verdens beste foreldre og jeg lider ingen nød fordi jeg fikk en liten straff når jeg oppførte meg motbydelig. Det gjelder ikke bare meg, men kanskje jeg og mange andre "i samme sko" er heldige i forhold til andre som kanskje syns noen ørefiker var for mye. Mange vil nok påstå at jeg forsvarer barnemishandling også, heldigvis vet jeg selv at det ikke er tilfelle over hodet. Jeg har bare en veldig sterk mening som får veldig manges blod til å koke og jeg kunne ertet på meg en stein med meningene mine. Heldigvis har det ingenting å si for meg.  

 

Nok engang, ørefik og ris på rumpa, i dette tilfelle å legge et barn i senga med makt og klype en eneste gang i kinnet er ikke sammenlignbart med kraftige slag, voldtekt og generelt seksuelt misbruk, spark og så videre. 

Anonymous poster hash: 184a9...fbc

[caline]

Forsvarte barnemishandling? Var vel heller at folk ville gi henne råd og hjelpe henne, i og med at hu hadde et problem når det gjaldt å kontrollere sinnet sitt, noe hu var helt klar over selv også. Hu var klar over at det henne gjorde var galt og ønsket sterkt om at det skulle slutte å bli sånn. Håper ikke det finnes mange av de som virkelig forsvarer barnemishandling, men heldigvis var ikke dette tilfellet

[Gjest Walden]

Selv AB 22:51 forsvarer jo barnemishandling. "Før i tiden så piska man ungene..så da må jo klyping være OK..bla bla bla"

 

Nei, de fleste forsvarer ikke direkte barnemishandling, men når man sier til ei som mishandler ungen sin at; "Å..kjenner meg sååå godt igjen! Du er kjempeflink som tar tak i det! Lykke til!

 

Altså.."ærlig talt", som de fleste norske kvinner liker å si..men for meg høres ikke akuratt det fordømmende ut. Dere er jo raskt ute med å fordømme det meste annet her i verden..hvorfor så løssluppne rundt temaet barnemishandling? 

[Gjest Walden]

Det er faktisk ingen som forsvarer det hun har gjort, men flere sier de kan kjenne seg igjen i det å bli for sint på barna sine. Hun får også noen gode råd på veien. Hvis du leser hele tråden, så virker det som det gikk bedre etter en stund, heldigvis.

Tror du det hadde gått noe bedre av at hun hadde blitt stemplet som barnemishandler?

Det er min mening at mange som går over streken ovenfor barna, hadde kommet på rett kjøl bare de hadde fått litt veiledning. Selvsagt gjelder dette bare når det ikke er snakk om alvorlig vold, den må stoppes så fort som mulig. Men mange hadde nok vært mer hjulpet av noen å snakke med med, enn av å bli stemplet som barnemishandlere. Kanskje burde alle som blir foreldre få et kurs i god barneoppdragelse? Kanskje det hadde spart samfunnet for mye arbeid for barnevern og psykologer siden...

Anonymous poster hash: 08783...8fc

 

Tror du menn som voldtar får det noe bedre av at de stemples som overgrepsmenn? De "bare" forgrep seg jo på ei som var full..og han var jo full selv. Det er jo minst like formildende som å "bare" klype ungen sin..

[Gjest Walden]

Hvis du leser tråden ordentlig ser du at ingen synes at det hun gjør mot sønnen sin er bra.

Man kommer en lang vei med empati. Som du selv sier har du tenkt tanken på å gjøre det samme selv, men du har teknikker som hjelper deg med å takle ting på en annen måte.

Jeg synes det er mye bedre at mennesker som TS kan komme og be om råd, og få hjelp - både til å få guts til å søke videre hjelp og å få noen midlertidige metoder å takle problemet på som ikke involverer vold - enn at hun blir møtt av et kjeftende hylekor som forteller henne hvor forferdelig hun er. I det sistnevnte tilfellet er det ikke sikkert at hun tør å søke hjelp utenfor nettet, og derfor fortsetter å bruke sine egne metoder selv om hun vet det er galt fordi hun ikke har andre måter å takle situasjonen på.

 

Nei, jeg har ikke tenkt tanken selv. Jeg skrev jeg har tenkt " faen, nå sover du!" 

 

Jeg synes hun burde blitt møtt med et kjeftende hylekor. Vold og dårlig tilknytning til barn er det værste et menneske kan gjøre. Empati kan hun få hos psykolog eller barnevernet eller de som hadde vært aktuelle for henne å samarbeide med. 

Det jeg lurer på er..hvorfor er det ikke så viktig med denne famøse kvinnelige NULLTOLERANSEN når det gjelder noe så viktig som barn?

 

Dere er jo nulltolerante når det gjelder vold i forhold, overgrep, voldtekter, rusmidler osv.

Men VOLD mot BARN? Nei..da skal man IKKE være slemme mot kvinnen som utøver volden. Men hjeeeelpe. Og med tiden så kaaanskje hun blir snillere. For hun vet jo at det hun gjør er galt! 

Endret 4. juni 2015 av Walden

[melly666]

Nei, jeg har ikke tenkt tanken selv. Jeg skrev jeg har tenkt " faen, nå sover du!"

Jeg synes hun burde blitt møtt med et kjeftende hylekor. Vold og dårlig tilknytning til barn er det værste et menneske kan gjøre. Empati kan hun få hos psykolog eller barnevernet eller de som hadde vært aktuelle for henne å samarbeide med.

Det jeg lurer på er..hvorfor er det ikke så viktig med denne famøse kvinnelige NULLTOLERANSEN når det gjelder noe så viktig som barn?

Dere er jo nulltolerante når det gjelder vold i forhold, overgrep, voldtekter, rusmidler osv.

Men VOLD mot BARN? Nei..da skal man IKKE være slemme mot kvinnen som utøver volden. Men hjeeeelpe. Og med tiden så kaaanskje hun blir snillere. For hun vet jo at det hun gjør er galt!

Jeg er helt enig i at vold og omsorgssvikt er svært alvorlig og på ingen måte burde støttes eller bortforklares. Men her har vi en som ønsker å jobbe med problemet.

Hvis hun hadde blitt møtt av kun fordømmelse, hva får deg til å tro at hun hadde turt å oppsøke psykolog eller barnevern? På nettet kan hun være anonym og legge det fra seg etterpå - det kan hun ikke hos psykologen.

Hvis du leser tråden så har det faktisk hjulpet. Rådene hun fikk gjorde at hun klarte å kontrollere seg bedre.

Hvis en - la oss si en mann - kommer på KG og sier at han fantaserer om barn, han er redd for lystene sine og han vet ikke om han klarer å stå i mot behovet lenger, hva tror du er best å si?

Tror du det er best å fordømme han, fortelle han at han er et monster og la han isolere seg selv enda mer med disse tankene? Hvis han får null form for støtte eller råd til å takle det - tror du han klarer å stoppe seg selv fra å ha sex med et barn?

Eller tror du det er best å møte han med støtte? Fortelle han at han er sterk som ser problemet (=bygge opp selvtilliten og motet, sånn at han tør å fortelle det til andre), at han ikke trenger å gå rundt med slike tanker alene og at han kan få hjelp av xx (psykolog, støttetelefoner osv.), samt gi han råd som å unngå situasjoner hvor han er alene med barn og ikke se bilder av dem.

I hvilken situasjon tror du det er størst mulighet for at han kan komme i tråden ett år etter og si at han ikke lenger har et like sterkt behov for sex med barn og at han klarer å takle hverdagen?

Endret 4. juni 2015 av melly666

[AnonymBruker]

Tror du menn som voldtar får det noe bedre av at de stemples som overgrepsmenn? De "bare" forgrep seg jo på ei som var full..og han var jo full selv. Det er jo minst like formildende som å "bare" klype ungen sin..

Syns dette blir en meget rar sammenligning. Det er en betydelig forskjell på å voldta noen og å klype i kinnet. (Vi har heldigvis et rettssystem her i landet som skiller mellom grader av krenkelser og forbrytelser.) Å si at klyping er mindre alvorlig enn voldtekt eller grov mishandling, er ikke det samme som å si at det er greit. Men jeg tror det er bedre for barnet her at mor får støtte og hjelp så hun klarer å slutte, enn at hun får høre at hun er et monster, skremmes fra å be om hjelp og at problemet kanskje til og med eskalerer.

Anonymous poster hash: 08783...8fc

[Gjest Walden]

Jeg er helt enig i at vold og omsorgssvikt er svært alvorlig og på ingen måte burde støttes eller bortforklares. Men her har vi en som ønsker å jobbe med problemet.

Hvis hun hadde blitt møtt av kun fordømmelse, hva får deg til å tro at hun hadde turt å oppsøke psykolog eller barnevern? På nettet kan hun være anonym og legge det fra seg etterpå - det kan hun ikke hos psykologen.

Hvis du leser tråden så har det faktisk hjulpet. Rådene hun fikk gjorde at hun klarte å kontrollere seg bedre.

Hvis en - la oss si en mann - kommer på KG og sier at han fantaserer om barn, han er redd for lystene sine og han vet ikke om han klarer å stå i mot behovet lenger, hva tror du er best å si?

Tror du det er best å fordømme han, fortelle han at han er et monster og la han isolere seg selv enda mer med disse tankene? Hvis han får null form for støtte eller råd til å takle det - tror du han klarer å stoppe seg selv fra å ha sex med et barn?

Eller tror du det er best å møte han med støtte? Fortelle han at han er sterk som ser problemet (=bygge opp selvtilliten og motet, sånn at han tør å fortelle det til andre), at han ikke trenger å gå rundt med slike tanker alene og at han kan få hjelp av xx (psykolog, støttetelefoner osv.), samt gi han råd som å unngå situasjoner hvor han er alene med barn og ikke se bilder av dem.

I hvilken situasjon tror du det er størst mulighet for at han kan komme i tråden ett år etter og si at han ikke lenger har et like sterkt behov for sex med barn og at han klarer å takle hverdagen?

 

Du sammenligner epler og pærer

 

Forskjellen på henne og en hypotetisk framtidelig mannlig overgiper er at hun faktisk HAR begått overgrep. Hos ham er det i fantasien - som det er hos de aller aller fleste. Mange har sikkert TENKT at de bare skulle tatt ungen å pælma den i søppla en eller annen gang i livet. Men tilnærmet ingen gjør slikt. 

 

Hun HAR gått over terskelen, og da blir hun ikke bedre av at man jatter med henne på KG, tror jeg.

[Gjest Walden]

Syns dette blir en meget rar sammenligning. Det er en betydelig forskjell på å voldta noen og å klype i kinnet. (Vi har heldigvis et rettssystem her i landet som skiller mellom grader av krenkelser og forbrytelser.) Å si at klyping er mindre alvorlig enn voldtekt eller grov mishandling, er ikke det samme som å si at det er greit. Men jeg tror det er bedre for barnet her at mor får støtte og hjelp så hun klarer å slutte, enn at hun får høre at hun er et monster, skremmes fra å be om hjelp og at problemet kanskje til og med eskalerer.

Anonymous poster hash: 08783...8fc

 

Tja..jeg vet faktisk ikke. Å være forelderen til et forsvarsløst barn og med viten og vilje påføre det smerte og den mentale psykiske skade det vil føre med seg gjennom et helt liv..kontra å bli voldtatt. Jeg mener faktisk at det er værre å drive barnemishandling enn å voldta ei voksen kvinne. 

 

Men det blir antakelig HELT feil å mene i disse tider hvor kvinner ironisk nok aldri har vært større offre i dag enn noen gang i historien. Ingen har det jo værre enn kvinner, vel? Og ingen skade eller harme mot noe annet menneske kan være værre enn det kvinner opplever med voldtekt? 

Endret 4. juni 2015 av Walden

[melly666]

Du sammenligner epler og pærer

 

Forskjellen på henne og en hypotetisk framtidelig mannlig overgiper er at hun faktisk HAR begått overgrep. Hos ham er det i fantasien - som det er hos de aller aller fleste. Mange har sikkert TENKT at de bare skulle tatt ungen å pælma den i søppla en eller annen gang i livet. Men tilnærmet ingen gjør slikt. 

 

Hun HAR gått over terskelen, og da blir hun ikke bedre av at man jatter med henne på KG, tror jeg.

 

Og hun har heller ikke pælma ungen i søppla. Hun har kløpet han i kinnet og kjeftet på han. Det er lang vei fra det og til å banke ungen helseløs. Men det kunne kanskje gått dit hvis hun ikke tok tak i problemet med en gang.

 

Og hun ble bedre at etter at hun ble jattet med på KG - så der tar du feil.

[Gjest Walden]

Og hun har heller ikke pælma ungen i søppla. Hun har kløpet han i kinnet og kjeftet på han. Det er lang vei fra det og til å banke ungen helseløs. Men det kunne kanskje gått dit hvis hun ikke tok tak i problemet med en gang.

 

Og hun ble bedre at etter at hun ble jattet med på KG - så der tar du feil.

 

Hva vet du om hun ble bedre? Kjenner du henne? For alt du vet ble hun værre. 

 

Du hadde blitt sjokkert om du visste hvor "lite" som skulle til for at et menneske blir preget hele livet av det. Angst og depresjon. Hvorfor tror du folk har det? Man må ikke ha opplevd grov vold for å bli sterkt preget hele livet. 

[melly666]

Hva vet du om hun ble bedre? Kjenner du henne? For alt du vet ble hun værre. 

 

Du hadde blitt sjokkert om du visste hvor "lite" som skulle til for at et menneske blir preget hele livet av det. Angst og depresjon. Hvorfor tror du folk har det? Man må ikke ha opplevd grov vold for å bli sterkt preget hele livet. 

 

Jeg vet hun ble bedre fordi jeg har lest hele tråden.

 

Jeg er selv preget at min oppvekst som "bare" inneholdt kjeft og trusler, så nei, jeg er ikke sjokkert. Jeg mener bare at det er bedre at man får hjelp mens barna er små og man fortsatt har mulighet til å gi de mange gode år som en stabil og god forelder enn at man fortsetter å kjefte og være voldlig innenfor huset fire vegger når ingen ser deg.

Endret 4. juni 2015 av melly666