usikker lege

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, tenker jeg trenger støtte og føler jeg hverken kan gå til kollegaer eller de fleste av mine venner med dette.

Jeg er lege, jobber som fastlege i en liten kommune sør i landet og har jobbet der i snart 3 år nå, men er for tiden i permisjon med mitt andre barn.

 

Problemet er at jeg snart skal begynne å jobbe igjen, og tanken på det holder på å ødelegge den siste tiden av permisjonen. Jeg elsker faget men har aldri følt at jeg har strukket til. Dette er vel muligens et resultat av perfeksjonisme, og usikkerhet.

 

Studerte i Tyskland og var en av de 10 beste i mitt år (vi får karakterer der). Ble godt likt i turnustjenesten, og pasientene mine er fornøyde etter det de sier, det jeg hører på bygda, og det jeg kan lese på "legelisten.no" ( fryktelig nettsted der alle kan poste hva de synes om meg helt anonymt )

Likevel føler jeg at jobben er et konstant stressmoment. Jeg får ikke en gang mulighet til å tenke på at jeg egentlig liker det jeg driver med. For det første har man som fastlege egen praksis- DVs er selvstendig næringsdrivende- må tenke på alt fra lønn til sekretærene, regnskapsinfo, vaskedamer, innkjøp.. sykepengeforsikring, pensjon.. i tillegg til vanlig arbeidstid. Dessuten ble jeg ikke opplært til å drive bedrift under studiet.

 

Så er vi "stykkprisbetalt" DVs lønn etter hvor mange pasienter vi behandler. Jeg er fryktelig grundig DVs ikke så effektiv- dermed tjener jeg faktisk ikke bra ift antall timer jeg jobber og det store studielånet jeg har- og da blir det vanskelig å spare opp feriepenger, og pensjon selv. I tillegg får jeg ikke betalt på sykt barndager- og de blir det stadig flere av. Kostnadene i praksisen derimot fortsetter å løpe..

 

Jeg jobber ca 45 timer i uka i praksisen, i tillegg en del kveldstimer med papirarbeid, og har ca 1 kveldsvakt i uka i tillegg ( fra 15.30- 22.30), en helgevakt annenhver uke ( lørdag eller søndag 07.30-22.30). Og en nattevakt i måneden.

Sitter alene på disse vaktene og må takle psykiatri, trusler og voldelige pasienter helt mutters alene. Jobber langt unna sykehus og får alarmoppkall der jeg må rykke ut, dette skjer ofte mens jeg har annen pasient på kontoret.

Sitter i konstant redsel for å få en pasient jeg ikke kan takle, pga vold, trusler om medisiner eller en sykdom/ tilstand jeg ikke er "god nok på". Leser meg stadig opp men hvor mange 1000 tilstander og sykdommer finnes det ikke.. de fleste ser jeg sjelden.. det er umulig selv for den med god husk å vite alt eller øve på alt.

Likevel føler jeg pasientene og jeg krever at jeg skal takle alt dette.

Det endres også stadig rutiner og hva som er beste behandling- eller til hvilket sykehus pasienten skal med den og den tilstanden.

Så er det frykten for en stor katastrofe i mitt område- ala bussulykke eller lignende.

 

For å ikke skulle gjøre feil må jeg ta hensyn til alle pasientens tidligere sykdommer og tilstander. samt medisiner de står eller har stått på. Må ha stålkontroll på deres allergier og intoleranser. Dette står i journalen, men hos noen kan den være flere 100 sider lang- så selv om jeg kjenner de fleste godt og har oppdatert sammendrag om dem alle- så kan jeg gå glipp av noe- særlig på legevakt. I tillegg kan jeg ikke være så stresset at jeg "mister hodet" eller i dårlig form og dermed gjøre en dårlig jobb. Er jeg syk drar jeg oftest på jobb for hvis ikke må jeg bare ta igjen pasientene i dagene etterpå og da rekker jeg ikke barnehagen. Samt at det blir enda lengre ventetid på time og pasientene og sekretærene blir sure.

Føler pasientene, VG og fylkeslegen samt jeg selv bare sitter og venter på en grov feil... og er redd for å ikke takle det å måtte slutte å jobbe.

 

Samtidig vil jeg så gjerne være der for pasientene mine. Løse deres problemer (som de ofte også forventer) på alle livsområder- sykdom, men også familierelasjoner, økonomi, overvekt, karriere- you name it. Vikler meg inn i alt dette og ender opp med å føle meg ansvarlig for ALT.

 

Uff--- vet ikke helt hva jeg vil med dette men bør kanskje søke en alternativ karriere

Anonymous poster hash: f5e4b...ff2

Anonymous poster hash: f5e4b...ff2

[AnonymBruker]

Ikke bytt karriere! Bytt jobb.. Er det noen mulighet for å flytte på seg? Nærmere et sykehus eller annen praksis hvor du ikke blir så alene om ansvaret? Eller starte en nettjeneste? Veldig mange søker råd på nettet for ting de er for flaue å dra til legen for.

 

Hvilket råd ville du gitt en pasient som kom inn til deg og beskrev akkurat det du skriver her? At vedkommende får ødelagt permisjonstiden sin grunnet bekymringer om hva som venter etter endt permisjon. At jobben spiser opp både tid og psyke, som en gjerne skulle brukt på å kose seg med familien sin og folk som bety noe. 

 

Mitt inntrykk av det lille du skriver er at du liker yrket ditt, men at personligheten din ikke passer overens med forventningene om effektivitet og tall. Og du bør dermed jobbe et sted hvor du får være den typen lege du ønsker? Ikke minst hvor du får være en lege, og ikke alle mulige andre roller samtidig. 

 

Selv er jeg sykepleier, og har opplevd noe av det samme i tidligere jobb. Langt i fra det samme ansvaret selvsagt, og jeg trengte ikke å ha personlig ansvar for økonomi og drift. Men jobben spiste meg opp til jeg var helt på randen av sammenbrudd. Alt skulle være så effektivt, klokkes inn på minuttet, pasientene var bare pasienter og ikke mennesker. Jeg følte aldri at jeg fikk være så flink som jeg ønsket, og det var direkte flaut å møte pårørende. Ikke en dag kunne jeg gå ut med hodet hevet og føle at jeg hadde gjort en god nok jobb. Til slutt pakket jeg sammen tingene, og flyttet til et større sted hvor jeg fikk jobb på et sykehus. På mange måter mer ansvar, og større sannsynlighet for fatale feil. Men jeg er omringet av erfarne og flinke kolleger, som jeg kan lene meg på når det trengs. Det er rom for å spørre, å si at man ikke vet. Legene er også fantastiske, og støtter hverandre på en god måte. 

 

Er det helt umulig for dere å flytte? Livet er kort, og jobb er en stor del av denne korte tiden, bruk den et sted du trives!

Anonymous poster hash: 0609f...72d

[AnonymBruker]

Kan ikke bidra med så mye, men vil gi deg en klem! Tydelig at du er godt likt i alle fall, og det må du jo være stolt over. Det må vel finnes alternative jobber du kan søke? Det høres ikke ut som om denne jobben er noe for deg, rett og slett. Og det som står i innlegget ditt er vel egentlig en av årsakene til at jeg valgte bort medisin til fordel for en annen utdanning. Lykke til! 

Anonymous poster hash: c7a72...ea8

[AnonymBruker]

Bytt jobb. Evt. gå i praksis med flere leger på samme kontor.

Anonymous poster hash: 7286a...249

[AnonymBruker]

Søk deg over til sykehus, og bli en "vanlig arbeidstaker"! Du slipper å drive selvstending, og du får et team rundt deg. 

 

Velg gjerne en spesialitet med lav vaktbelastning (f.eks. derma eller øye), eller en spesialitet med færre kliniske avgjørelser (som patologi eller radiologi?).

 

 

http://www.nrk.no/norge/lege_-_-fikk-tilbake-nattesovnen-1.11663479

 

 

Anonymous poster hash: f56b3...0fc

[AnonymBruker]

http://www.legejobber.no/Annonse/?county=Vest-Agder&wid=16753

 

 

Søk deg over til sykehus, og bli en "vanlig arbeidstaker"! Du slipper å drive selvstending, og du får et team rundt deg. 

 

Velg gjerne en spesialitet med lav vaktbelastning (f.eks. derma eller øye), eller en spesialitet med færre kliniske avgjørelser (som patologi eller radiologi?).

 

 

http://www.nrk.no/norge/lege_-_-fikk-tilbake-nattesovnen-1.11663479

 

 

Anonymous poster hash: f56b3...0fc

 

 

Hva med denne? 5-åring LIS-stilling i radiologi (Kristiansand)?

 

Anonymous poster hash: f56b3...0fc

[AnonymBruker]

Har du hørt om de ulike legeforeningen/Yngre legers forering?

Synes innlegget ditt her er skremmende. "Vaskedame" sier en del om holdningene dine og får meg til å lure sammen med resten av innholdet om dette er skrevet av en lege med ansvar for rengjøringspersonell og annet arbeidsgiveransvar, samt ansvar for pasienter.

Anonymous poster hash: d93dc...c0a

[AnonymBruker]

http://www.legejobber.no/Annonse/?county=Aust-Agder&wid=16602

 

Eller sykehjemslege i Arendal?

Anonymous poster hash: f56b3...0fc

[AnonymBruker]

Vet ikke om du deler praksis med flere eller er alene, men uansett bør du skaffe seg regnskapsfører som tar seg av alt det økonomiske med lønn, skatt, purringer, pensjon, arbridsgiveravgift, husleie osv. Er det flere i praksisen så gå gjerne sammen om å ansette en eller lag et as/da som drifter selve legesenteret og ansett regnskapsfører der. Vet at mange fastleger gjør det slik, og det sparer mye arbeid selv om det koster litt.

Er du i spesialisering til allmennmedisin? I så fall har du vel en veileder du kan snakke med ang hvordan du holder styr på folk, forbedring av rutiner, arbeidsfordeling, faglige krav og forventninger osv. Evt at du er i veiledningsgruppe der du kan snakke med andre i samme situasjon. Ikke alle orker det kjøret det er å være fastlege, vet om flere som har gitt seg etter noen år fordi det ble for mye arbeid. Det avhenger nok litt av hvor "tung" liste du har også, en del som har jobbet i årevis har fått en innkjørt liste med pasienter de kjenner godt, og da lettes selvfølgelig situasjonen.

På kg fremstilles alltid fastlege som ett lett yrke med bare dagarbeid og fine arbeidstider (kontortid), svært få er klar over krav om kommunal deltagelse i legevakt, helsestasjon, smittevern, sykehjem og skolehelsetjeneste, eller hjemmearbeid i sene kveldstimer. Hvis du er usikker på om dette er rett vei for deg, kan du jo jobbe ett år på sykehus (du har vel ett år i spesialisthelsetjenesten i spesialisering til allmennmedisin) og så se om det passer deg bedre. Har opplevd flere fastleger som har gjort det når de er i tvil, noen lengter fort tilbake til pasientene sine, allmenntjenesten, variasjonen og muligheten for å styre litt selv, andre elsker sykehus og selger seg ut av fastlegeverden.

Anonymous poster hash: c7fd9...10b

[AnonymBruker]

Har du hørt om de ulike legeforeningen/Yngre legers forering?

Synes innlegget ditt her er skremmende. "Vaskedame" sier en del om holdningene dine og får meg til å lure sammen med resten av innholdet om dette er skrevet av en lege med ansvar for rengjøringspersonell og annet arbeidsgiveransvar, samt ansvar for pasienter.

Anonymous poster hash: d93dc...c0a

Haha, vaskedamer er ikke noe nedlatenede i mine øyne..  Bare noe jeg har blitt opplært til å si! Reagerte ikke på det i det hele tatt. (Jeg er ikke ts.)

Anonymous poster hash: c7a72...ea8

[AnonymBruker]

Synes innlegget ditt her er skremmende. "Vaskedame" sier en del om holdningene dine

Anonymous poster hash: d93dc...c0a

 

Hva? For noe vås. Noen folk er så ubegripelig nærtagende. Tåler INGENTING.

 

Først het det vaskedame/vaskekone. Men så ble det "belastet". La oss kalle det for renholder. Men nå er det også blitt belastet, siden alle vet hva det er. Hva skal vi kalle det nå? Renholdsoperatør er en variant som skal få det til å høres kulere ut, men det er kommer alltid til å bli det samme.

Anonymous poster hash: 55c21...cc0

[AnonymBruker]

Har du hørt om de ulike legeforeningen/Yngre legers forering?

Synes innlegget ditt her er skremmende. "Vaskedame" sier en del om holdningene dine og får meg til å lure sammen med resten av innholdet om dette er skrevet av en lege med ansvar for rengjøringspersonell og annet arbeidsgiveransvar, samt ansvar for pasienter.

Anonymous poster hash: d93dc...c0a

 

Serr, du reagerer på ordet "vaskedame"? Som ei som har jobbet som vaskedame så kan jeg i hvertfall informere deg om at ikke alle får hummeren i halsen av å ikke bli titulert som "rengjøringspersonale", og at dette er helt irrelevant for innlegget til TS og hennes "holdning". At hun benevner noen som vaskedame er da ikke noe å henge seg opp i. Hun har tydeligvis sosialkompetanse og intelligens nok til å komme seg gjennom medisinstudiet og jobber som lege uten at noen hittil har lidd større nød, så jeg synes vi kan pakke sammen småligheten vår littegrann og bare puste rolig alle sammen. 

 

Innlegget til TS er "skremmende" i så måte at det høres ut som hun lever under vanvittig press. Utover det er det ingenting alarmerende ved holdning eller uttrykksmåte, spar deg.

Anonymous poster hash: c87a0...8ac

[AnonymBruker]

Du skriver at du sliter økonomisk fordi du jobber sakte og ikke tar så mange pasienter pr dag. Men du får da betalt for å ha alle disse pasientene på listen din, uansett om de er hos deg eller ikke. Det er det som gjør fastlege til et meget økonomisk yrke. Så det forstår jeg ikke.

 

Men om du ikke takler å være fastlege så må du jo prøve noe annet, se deg om etter en annen stilling. Det er lurt å jobbe sammen med andre leger så du blir tryggere.

Anonymous poster hash: 82719...a9b

[AnonymBruker]

Du skriver at du sliter økonomisk fordi du jobber sakte og ikke tar så mange pasienter pr dag. Men du får da betalt for å ha alle disse pasientene på listen din, uansett om de er hos deg eller ikke. Det er det som gjør fastlege til et meget økonomisk yrke. Så det forstår jeg ikke. Anonymous poster hash: 82719...a9b

Som jeg sa i mitt tidligere innlegg så er det mange på kg som tror fastlege ett lett yrke, bl.a. pga det du nevner her, uten at de egentlig har peiling på hva det går i. De pengene du får for å ha en pasient på listen skal gå til å dekke ett minimum av de utgiftene ts oppgir til husleie, strøm, helsesektretærer, renhold og andre driftskostander. Før fastlegeordningen kom var deler av dette dekket gjennom kommunalt tilskudd (den gang snakket man om offentlig og privat lege), etter fastlegeordningen ble det heller fordelt etter antall pasienter. Det dekker imidlertid ikke alle kostnadene, resten må legene tjene inn gjennom arbeid/konsultasjoner (trenger jo også datautstyr, programvare, labutstyr, kurs og opplæring, egen lønn, pensjonsbetaling, forsikringer og andre løpende kostnader).

Uten det kommunale driftstilskuddet pr pasient hadde det vært mye dyrere å gå til lege, samt at kommunen ikke kunne pålagt noen å delta i kommunale ordninger, f.eks legevakt, som også ville gjort denne tjenesten mye dyrere og mindre tilgjengelig for de som trenger den. Du er altså blandt de som er så uvitende de tror tilskuddet pr pasient er rene lommepenger for legen, det er feil.

Anonymous poster hash: c7fd9...10b

[AnonymBruker]

Det virker som at det å jobbe som allmennpraktiker ikke helt passer for deg. Det er nok lurt å sikte seg inn på en annen spesialisering.

 

Jeg synes også du bør ta tak i usikkerheten din. Det er ikke sunt eller nødvendig for deg å tenke sånn. Du legger altfor mye på skuldrene dine, og da er ikke rart at du føler at du ikke strekker til. Mest sannsynlig er du en helt formidabel lege som kan det du skal kunne og også er der for pasientene dine.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2a79b...851

[AnonymBruker]

Takk for gode svar alle sammen. Og nei- jeg ser ikke ned på folk med mindre utdanning etc etc etc - er det noe jeg har så er det respekt for andre mennesker. Vaskedame er nå en gang et ord jeg har oppvokst med og skriver man med følelser er det ordene som kommer først man bruker. Jeg er sikker på at vår "vaskedame" synes det er helt ok.

 

Jeg kan selvfølgelig flytte, men det er ikke enkelt det heller- og jeg liker jo folkene, mine kollegaer, egentlig jobben også... og barna har det bra her. Samt at jeg opplevde ansvaret på sykehus ( i turnus) ganske stort også i det en ofte var helt alene på natten- selv om en kunne tilkalle overordnet ved tvil. Jeg hatet å tvile og følte det ble sett ned på hver gang jeg ringte. Jeg liker å komme tett innpå enkeltpasienter og familier, og være en viktig del av samfunnet der jeg bor. Liker også fleksibiliteten jeg har i det at jeg kan ta fri en dag (litt frem i tid) uten å spørre noen. Er jo også til en viss grad egen sjef- det er utfordrende og kjekt i tillegg til stresset..

 

Vil helst beholde jobben men lære meg å tro på at jeg kan den godt - i allefall like godt som andre fastleger og bli stadig bedre i den. Samtidig helst bli mer effektiv.

Det er forresten slik at driftstilskuddet- som er den delen av pengene vi får uten at vi ser pasienter "for listen" går rett inn på driftskontoen til legesenteret. I tillegg begynner jeg med 21 000 i minus hver måned som jeg må betale inn til driftskontoen- for å dekke utgifter. Så å ikke jobbe eller ha mange fridager er ikke mulig, det sier seg selv ( om en ikke er som eldre kollegaer og tar ørti pasienter pr dag- 5 min per pasient).

Men - tør jo ikke klage til noen jeg kjenner for heldige meg er jo lege-  og tjener jo godt så lenge jeg ikke tar fri ( men min mann som jobber innen forsikring og har to års utdanning tjener bedre, og jobber halvparten så mye med en kvart av ansvaret).

 

Takk for alle gode ord

 

Anonymous poster hash: f5e4b...ff2

[AnonymBruker]

Åja glemte å si at jeg er ferdig med veiledningsgruppe- det var mye hjelp og støtte i det- men mange ga opp og gikk over til andre yrker noe som var demotiverende.

Og veilederen min var kun en formalitet- var ikke mye nyttig å høste der...

Anonymous poster hash: f5e4b...ff2