Flytte?

[Zaphirre]

Vet det er noen som vil klikke totalt på dette spørsmålet, men her kommer det.

Min kjære og jeg går i giftetanker, forlovelse skjer snart.

Da jeg traff ham så sa jeg til ham at jeg ville flytte tilbake til Vestlandet, og at den eneste grunnen til at jeg ville bo på Østlandet var pga ham.

Jeg sa"Hvor lenge tror du vi må bo øst før vi kan flytte hjem"?

Han sa 6 år, da er sønnen hans 12, og kan fly på egenhånd.

Jeg sa "okay, vi snakker om det når det nærmer seg".

Nå har det gått ett år, og jeg tror ikke jeg kommer til å forandre mening.

Er dette urimelig av meg?

Han har sin sønn på nå 7 år, etter hvert vil sønnen bry seg mer om sine venner enn familie, og ikke være så avhengig av sin far.

Er det urimelig av meg å kreve det?

Vi snakker om barn, jeg vil ikke ha et barn med østlandsdialekt..

Så vi må nok vente med det og til vi flytter..

Har noen erfaringer med at faren har flyttet i den alderen?

Jeg vil vite om det er ødeleggende av meg?

Kan noen med ERFARING ikke MENINGER svare meg på det?

[Ulrikke]

Jeg har ikke erfaring i en sånn konkret situasjon, men jeg svarer allikevel. Jeg er stemor til tre barn, vi bor på Østlandet. Min samboer er fra Vestlandet, men "heldigvis" for meg, så er barnas mor også fra Østlandet. Hun flyttet tilbake hit med barna etter bruddet, så sambo flyttet hit pga ungene, ikke pga meg.

Hadde situasjonen vært omvendt, så hadde forholdet vårt sannsynligvis aldri fungert. Jeg har sagt til sambo hele tiden at jeg ønsker å bo på Østlandet. Men hvis situasjonen hadde vært omvendt, så kunne jeg ALDRI bedt ham flytte 50 mil fra barna sine...

Det hele kommer an på hva slags far din forlovede ønsker å være for sin sønn. Ønsker han å være der i hverdagen, eller synes han det er helt ok å være helge- og feriepappa? Dette er jo noe han må finne ut.

Det går fort å fly mellom øst og vest - men det er allikevel mer "pes" enn å sette seg i bilen liksom... Men de aller fleste 12-åringer vil være fullt istand til å fly en time alene, så jeg ville ikke vært bekymret for DEN biten - mer for forholdet mellom far og sønn...

Så, som stemor, sier jeg: jeg synes ikke du kan kreve at din forlovede flytter for DIN skyld nei - ikke når det er så langt unna sønnen. De aller fleste foreldre, hvis de blir tvunget til å ta et valg mellom barnet og den nye partneren, velger barnet. Det er sånn det skal være! Men selvfølgelig vil alle aller, aller helst slippe å bli satt i en sånn situasjon!

Lykke til

[Gjest Anonymous]

Vi snakker om barn, jeg vil ikke ha et barn med østlandsdialekt..

Så vi må nok vente med det og til vi flytter..

?? :o Underlig argumentasjon for å vente med barn må jeg si.

Men jeg er veldig enig med det som ble skrevet over her.

[Zaphirre]

Jeg synes det høres helt rimelig ut at jeg ut fra slik situasjonen ikke kan kreve det.

Da jeg en gang får egne barn, og vil at mine foreldre skal få være besteforeldre i samme forstand deres foreldre var mine bestiser, så vet jeg at jeg må flytte.

Så blir det nok en midlertidig ordning...

[alisia4]

Jeg bor alene med to barn, og ca 70 mil unna faren til min sønn. Han er 5 år og flyr alene. Dette fungere veldig bra og gutten trivdes med det også.

Man må selvsagt ta dette helt individuelt for om man skal sende barn alene. Foreldrene er de som kjenner ungen best, og vet om det er forsvarlig å sende ham avgårde.

Men jeg mener at dette ikke vil ta skade om dere forbereder ham på det.

Sikkerhets rutinene er gode. Det må fylles ut et skjama for navn, adr, tlf og sted. Samt at den som henter barnet må vise legitimasjon.

[Zaphirre]

Vi snakker om barn, jeg vil ikke ha et barn med østlandsdialekt..

Så vi må nok vente med det og til vi flytter..

?? :o Underlig argumentasjon for å vente med barn må jeg si.

Men jeg er veldig enig med det som ble skrevet over her.

Vet, det kan virke underlig, men hvis jeg i det hele tatt skal flytte, så vet jeg at barn kan være så ondskapsfulle.

Nå kjøper foreldre alt til barna sine for at de skal ha mindre grunner til å føle seg mobbet, jeg vet at DIALEKT er en grunn for mobbing.

[Gjest Madam Felle]

Jeg synes det høres helt rimelig ut at jeg ut fra slik situasjonen ikke kan kreve det.

Da jeg en gang får egne barn, og vil at mine foreldre skal få være besteforeldre i samme forstand deres foreldre var mine bestiser, så vet jeg at jeg må flytte.

Så blir det nok en midlertidig ordning...

Så det er viktigere for deg at "dine" barn har kontakt med besteforeldrene, enn at stebarnet ditt har kontakt med faren?

[Zaphirre]

Ja, selvsagt...

Mitt forhold til mine besteforeldre har betydd verden for meg, vil gjerne at mine skal få samme muligheten.

[Gjest Anonymous]

Vi snakker om barn, jeg vil ikke ha et barn med østlandsdialekt..

..og så kaller man meg sneversynt som ikke vil bo på på Vestlandet der alle på bygda er enige......

[Gjest Madam Felle]

Ja, selvsagt...

Mitt forhold til mine besteforeldre har betydd verden for meg, vil gjerne at mine skal få samme muligheten.

Forhold mellom foreldre og barn er og bør være mye viktigere enn forholdet mellom besteforeldre og barnebarn. Selv om begge deler er viktige, så er foreldrenes rolle i barnas liv mye viktigere enn besteforeldrenes rolle.

Til du lærer deg det, bør du ikke få barn, og du er heller ikke klar for barn, når du uttaler deg om at du ikke ønsker et barn som snakker østlandsdialekt.

Lurer på hvor viktig sønnen hans er for deg? for med slike utsagn som du kommer med, kan en dra konklusjonen om at han ikke står høyt i kurs hos deg.

[Zaphirre]

Vel, hvis dere leste litt så såg dere at grunnen til at jeg ikke vil ha barn med østlandsdialekt er fordi jeg vil bo på vestlandet, barn som snakker annerledes blir mobbet.

I hvertfall hvis de blir like høye som meg.

Og hans sønn ser jeg ofte, og vi er kamerater.

For min del kunne han godt vært med til Vestlandet hvis han vil.

Er ikke det da det er 12 år de kan velge det selv?

Kanskje han har lyst å flytte?

Kanskje han har lyst å bo med oss istede for moren?

det vet vi ikke, det er 5 år frem i tid.

[Gjest Mann 28]

Ja, selvsagt...

Mitt forhold til mine besteforeldre har betydd verden for meg, vil gjerne at mine skal få samme muligheten.

Men hva med foreldrene på fars side da? Er det liksom helt uviktig at dine barn har god kontakt med farmor og farfar?

Og dette med dialekten, den skjønner jeg ikke.... det høres ut på meg som en dårlig unnskyldning for å tvinge far til å flytte bort fra sønnen sin....

[Zaphirre]

Hans foreldre er mye eldre, nærmere 70.

Kanskje det virker som en dårlig unnskyldning, men det ligger da andre grunner bak enn bare dialekt.

Jobb mulighet, familie, venner, tilgang til båtliv, sjøfiske som er en favoritt...

Jobben er det viktigste.

[Gjest Mann 28]

Det var bedre grunner ja....

Vel, du har hele tiden sagt at du vil flytte tilbake, så han er klar over det. Men samtidig skulle dere vente til barnet var 12 år, og det er 5 år til, så da er vel ikke tidspunktet inne for å flytte enda. Om avtalen skal holdes så må dere vente.

Uansett syns jeg dere skal ta en avgjørelse på dette nå før dere forlover dere og eventuelt gifter dere, slik at dette ikke er en tikkende bombe som blir liggende over ekteskapet.

[Gjest Turi]

Mamma og pappa bodde langt fra hverandre, og vi fløy på besøk til pappa. Ikke ofte - bare i ferier. Jeg kjente ikke pappaen min før jeg ble voksen.

...så jeg syns - ut fra erfaring som barn - at dette er en meget meget dårlig ide, og at det skal sterke - mye sterkere enn du fremmer her - grunner til for å flytte en pappa så langt unna barnet sitt.

[Fakse]

Vet, det kan virke underlig, men hvis jeg i det hele tatt skal flytte, så vet jeg at barn kan være så ondskapsfulle.

Nå kjøper foreldre alt til barna sine for at de skal ha mindre grunner til å føle seg mobbet, jeg vet at DIALEKT er en grunn for mobbing.

Om du blir gravid NÅ vil barnet være ca fire år når sønnen til din samboer er 12. En fireåring legger om dialekta utrolig fort, det er ikke som oss voksne som holder på den dialekta vi har. Regner med at du snakker vestlandsdialekt, så om du i mellomtida snakker vestlandsdialekt med barnet vil det snakke begge dialekter problemfritt. Kjenner flere som snakker nordnorsk til foreldrene sine og østlandsdialekt til venner og alle andre.

[Gjest Pet]

En venninne av meg flyttet fra Troms til Oslo med datteren sin da datteren var åtte og hun la om dialekten i løpet av noen få uker, så det dialektakrgumentet holder ikke. Unger legger om utrolig fort.

[Gjest Anonymous]

Kjenner meg litt igjen. Det er utrolig viktig for folk fra Vestlandet at barna deres kun har kontakt med besteforeldrene på...Vestlandet.

[Zaphirre]

Vet at det er dumt...

Kanskje vi bare skal gi oss før vi har startet?

Men jeg tror ikke det finnes noen som er lik ham noen plass.

Kommer nok til å jobbe for det, kanskje vi kan ha en periode der bare jeg flytter, så flytter han etter?

[LilleBille]

Jeg forstår godt at du ønsker at evt. barn skal vokse opp i nærheten av din familie. Jeg vet hvor fantastisk det er å ha god kontakt med besteforeldrene.

MEN ... jeg ville aldri krevd av den jeg elsket at han skulle flytte fra barnet sitt.

Nå kan det jo godt være at de ikke har noe særlig forhold/ser mye til hverandre nå når han bor nært - så det kan mulighes være at det ikke blir noe mindre samvær. At det er nok med en helg hver 14 dag.

Jeg synes personlig det er rart at faren virker som han synes at det er greit å flytte langt unna sønnen sin. Det sier vel kanskje sitt om forholdet dem imellom - at han ikke ønsker å være tilstede i oppveksten hans. For far blir ikke noe mindre viktig - snarere tvert i mot - når barna blir ungdom og tenåringer.

For meg er barna viktigst - og jeg kunne selv aldri valgt å flytte så langt unna mine egne barn - selv om de hadde bodd hos faren.

Besteforeldre kan besøkes - enten som familie - eller barna alene - og de vil kunne få et fantastisk forhold likevel - for barn/besteforeldre forholdet er et helt annet enn far/barn-forholdet.