Ønsker ikke jobbe

[Gjest Walden]

Denne kunne nok passet flere steder..men poster den her.

 

Fråden står nok sikkert i fra munnen din nå, etter å ha lest overskriften.

"Fy faen ditt navesvin!! fråde fråde..skal jeg betale min skatt for at du skal late deg?!?!?!?" 

 

Ta et godt magadrag og slapp av. Det er IKKE det denne tråden handler om. Ingen skal Nave eller snylte på noen andre. Tråden handler helt enkelt om at dersom jeg fikk velge, så hadde jeg valgt å IKKE jobbe. Faktisk jobber jeg hardt for å aldri måtte jobbe mer/pensjonere meg veldig tidlig. 

 

Argumentet man stadig får høre fra venner og familie som ikke deler samme syn er; 

 

1. Det er usunt å ikke jobbe fordi man kjeder seg hele tiden da

 

- Feil. Jeg kjeder meg mye mer på jobb. Misforstå meg rett. Min "dayjob" er helt OK. Men jeg trives mye bedre hjemme, ute på fjelltur, på sykkeltur, på stranda, med en bok på verandaen, på ferie, eller på kjøkkenet med et glass vin og en god oppskrift. 

 

2. Man mister det sosiale

 

- Vel, jeg ER ikke så veldig sosial i utgangspunktet..og jeg har ikke så mye til felles med masse 50 år gamle kvinner (jepp, helsevesenet) Jeg trives bedre med mine venner som jeg IKKE arbeider med. 

 

 

Har noen firmaer og litt div på si, og har spart og investert slik at jeg per i dag kun trenger å jobbe ca 50% (har hus, bil, kone og barn). Siden jeg driver å oppretter "firmaer" som kan gi meg passiv inntekt så jobber jeg jo sikkert minst 100% per dags dato..men det overordnede målet er å ikke trenge jobbe mer. 

 

Jeg/vi trenger ganske lite penger for å klare oss, og vi har ingen grandiose planer. Bare vi har råd til mat og litt ferietur i blandt, og en ny vaskemaskin om den skulle ryke, så er vi fornøyde. Trenger ingen Audi eller hoppetårn i hagen. 

 

 

Er det noen som har det på samme måte? Hvorfor? Hvorfor ikke?

[AnonymBruker]

Forstår godt hva du mener. Kunne godt tenke meg å jobbe mindre om jeg hadde hatt råd til det.

Anonymous poster hash: 54f4b...5a0

[Gjest Sådetså]

Hadde jeg hatt nok penger så hadde jeg nok ikke jobbet. 

Men slik realiteten er pr idag sitter jeg på jobb 07-15.30 før det er mat så tilbake på jobb igjen etter det. Trene, legge seg opp å gjenta. 

[Gjest pærecider]

Så lenge du er i stand til å forsørge deg på noe vis, uten å gå unødvendig på NAV, så er det helt fair. Har man råd og mulighet til å jobbe lite, samtidig som man også er fornøyd med det man har, så er det helt greit. Har selv en jobb som ikke er den mest spennende, men får mine intellektuelle og sosiale behov dekket andre steder. Er ikke alltid jobb som er meningen med livet, for meg er jobben kun et redskap til å skaffe meg det jeg trenger. Mange mennesker definerer seg selv gjennom jobben/utdanningen. Jeg gjør det ikke, men har en helt grei jobb som gir meg det jeg trenger. Er for øvrig sykmeldt. Før tok man de jobbene man fikk, fordi man måtte. Idag har jobben gått fra å være noe som dekker det aller nødvendigste, til å bli noe som er en del av den øverste delen av den berømmelige behovspyramiden, selvrealisering og anerkjennelse. Kanskje en digresjon, men tror det er blitt litt sånn i samfunnet.

Er litt dårlig nå, hvis noen vil ar jeg skal utdype hva jeg mener, si fra, håper dere fikk noe vettugt ut av dette innlegget...

Endret 2. juni 2015 av pærecider

[AnonymBruker]

Hadde jeg hatt råd til det så hadde jeg ikke jobbet! Det er mye annet å finne på for å si det sånn.

 

Jeg hadde vært sjeleglad for å jobbe 50%, men det går heller ikke.

Anonymous poster hash: fb221...75f

[AnonymBruker]

Vel...da får jeg åpne vepsebolet.

 

Jeg jobber ikke. Jeg rett og slett HATER å jobbe.

 

Dette skar seg da et firma jeg drev gikk konk. Det gikk konk pga en sykemelding jeg hadde en tid. Med meg borte fra jobb, gikk det snart nedover og konkurs var et faktum, desverre.

 

Etter dette fortsatte snøballen å rulle. Sykemelding ble til rehab (som det hette den gangen) og videre til AAP når det ble innført. Etter lang tid der, ble det nå ufør i 2015.

 

Jeg vet ikke hvor det gikk galt...det bare fortsatte og fortsatte...til der jeg er nå.

 

Har ingen utdannelse i det hele tatt, men tjente forbausende bra på import i fimaet. Dette er nå 15+ år siden, så konkurransen på import var MYE mindre enn i dag.

 

Dager ble til uker og uker ble til år. Dessverre. 

 

Pga så lenge ute av arbeidslivet forsvant ALT av motivasjon og lyst til å gjøre noe igjen. Skole har jeg aldri likt meg på. Klarer ikke den disiplinen som kreves der overhodet.

 

 

Anonymous poster hash: 37c27...cb7

[AnonymBruker]

Jeg hater også å jobbe, men har dessverre ikke noe valg.

Anonymous poster hash: 46c52...6ca

[AnonymBruker]

Arbeidslivet er oppskrytt! 

Anonymous poster hash: f071e...18d

[Gjest Badebuksa]

Det kommer vel an på om man trives i jobben da, ikke alle har en jobb som er skapt for dem og da skjønner jeg godt at man ikke ønsker å jobbe. Det optimale hadde vel vært om lan lunne trylle frem hus, mat og biler så man slapp penger i det heletatt og alle i verden kunne leve i sus og dus