Sparing av egenkapital... et hjertesukk

[AnonymBruker]

Hei dere. Har satt i gang full sparing av egenkapital. Innså at den leiligheten jeg ønsker å kjøpe ikke kommer til å være gratis, så har satt inn sparemuskelen på full fleks nå. Men sliter litt med å holde motivasjonen oppe.

Det er så deprimerende å lese aviser og nyhetene, hvordan det blir vanskeligere for unge å kjøpe fremover. At markedet er høyt og sprengt. BSU-grensen er for lav etcetc. Å få lån skal bli vanskeligere(dette rammer mest meg, som ender opp med en utdannelse innenfor et emne få for relevant jobb i).

Nå sparer jeg så mye jeg klarer og vil, et par tusenlapper i mnd. Fyller opp BSU med feriepenger og skattepenger, så kvoten er full i juni. Sparer så i BSU 2.0, i fond og på andre sparekontoer. Når første januar kommer setter jeg inn mye på BSU igjen for å få mest mulig rente.

Jeg jobber 100 timer i mnd ved siden av studiene. Lav lønn, ok jobb, men ikke drømmesituasjon. Sparer på skatten, så mye jeg klarer. Setter inn alt til sparing når juni kommer.

Men jeg unner meg ting også. Drar på helgeturer rundt i landet og Skandinavia, kjøper nytt treningstøy. Drar ut med venner, unner meg en bytur, kjøper ting til kjøkkenet(elsker å være på kjøkkenet!) med god samvittighet.

Vet ikke hvor jeg vil med dette, må bare... få det ut! Jeg er 23 år, bor i et kollektiv jeg har veldig lyst til å flytte ut av. Men det går for sakte

Det eneste lyspunktet i sparehelvete er å se hver måned på kontoutskriften. Å se at tallet stiger. Føler meg flink, jeg gjør det, men det er ikke alltid verdt det. Det er også fint å se på hvor mye renter jeg har tjent. Se at tallet vokser, helt av seg selv. Er glad for at BSU finnes, det hjelper meg mye. Men det går så saaakteeee....

Flere som føler at det er en uendelig jobb å spare opp penger? 300 000 er målet mitt, men det er jo bare minstekravet Deprimerende!

Det må sies at jeg er glad for at jeg gjør dette, og jeg vet at hvsi jeg ikke gjør det nå, kommer leilighetskjøp til å bli kjempevanskelig. Jeg vet at det jeg gjør er positivt og riktig og flott, men det bare... åh, er også så utrolig kjipt!

Noen andre som har det litt som meg, eller er jeg helt alene?

Anonymous poster hash: 7bcb0...2f5

[AnonymBruker]

Dersom du er så flink at du fyller opp BSU, i tillegg til å fylle opp 2.0 og spare i fond, så kan jeg ikke skjønne at boligdrømmen er mange år unna det høres ut som du er veldig flink og målbevisst! Men skjønner at du synes det virker som en lang vei.. Jeg er 24, og skulle gjerne kunne kjøpt med kjæresten min, men å ta master tar lang tid, og vi er ikke ferdig før om ennå ett år. Etter det må vi begynne å spare. Nå flytter vi snart, og jeg håper jeg kan få meg en ny jobb så jeg har mulighet til å spare litt mens jeg fortsatt er student.

Anonymous poster hash: b000e...4cd

[AnonymBruker]

Føler med deg!

Hvor mye har du oppspart til nå?

Og hvor lang tidshorisont har du på målet om å nå 300.000,-?

Anonymous poster hash: 2146a...139

[Puny]

hvor lenge er det til du er ferdig utdannet? Det går sikkert fortere med sparingen når du jobber 100%. Syntes du er flink som greier å spare noe som helst som student jeg

[AnonymBruker]

Dersom du er så flink at du fyller opp BSU, i tillegg til å fylle opp 2.0 og spare i fond, så kan jeg ikke skjønne at boligdrømmen er mange år unna det høres ut som du er veldig flink og målbevisst! Men skjønner at du synes det virker som en lang vei.. Jeg er 24, og skulle gjerne kunne kjøpt med kjæresten min, men å ta master tar lang tid, og vi er ikke ferdig før om ennå ett år. Etter det må vi begynne å spare. Nå flytter vi snart, og jeg håper jeg kan få meg en ny jobb så jeg har mulighet til å spare litt mens jeg fortsatt er student.

Anonymous poster hash: b000e...4cd

Det føles veldig mange år unna, pga det med usikkerhet med tanke på jobb. Vet ikke hvordan livet blir etter endt studier, nemlig, og kunne ønske meg å kjøpe før det. Kommer til å gå på veggen i dette kollektivet hvert fall Har tre år igjen av studiene (inkl. master om jeg skal ta det). Et år går fort. Jeg har trua for dere! Konsentrer deg om å fullføre utdannelsen først, så kan dere spare sammen etterpå.

Føler med deg!

Hvor mye har du oppspart til nå?

Og hvor lang tidshorisont har du på målet om å nå 300.000,-?

Anonymous poster hash: 2146a...139

Har per nå 55.000 kr på BSU og 20.000 kr i fond (egentlig er det til pensjonstiden, men vi får se hvordan jeg løser det). Har 12.000 kr igjen på BSU-kvota for i år. Får 17k i feriepenger og 19k i skattepenger, så mye av det går til sparing. Da hopper jo tallet ganske fort opp, det blir deilig. Og BSU2 kan jo fylles opp superfort.

Håper jo å ha nådd 300.000 innen 3 år(fra nå av), det burde jeg klare med riktig fokus og godt tempo. Men fire år er leeeenge, føles det ut som!

Anonymous poster hash: 7bcb0...2f5

[AnonymBruker]

hvor lenge er det til du er ferdig utdannet? Det går sikkert fortere med sparingen når du jobber 100%. Syntes du er flink som greier å spare noe som helst som student jeg

Tre år igjen! håper å ha spart 300k til jeg er ferdig, men vi får se hvordan det går. Planen er 60k i år, og det tror jeg jaggu meg at jeg skal klare. Må bare holde fokus litt til, så skal dette gå fin-fint.

Anonymous poster hash: 7bcb0...2f5

[Gjest Blondie65]

Du har samme mål som meg og samme årlige sparemål. Men jeg sparer også ved å betale ned på en bolig som stiger i verdi.

Jeg synes du er flink. Som deg unner jeg meg både ferie og klær - dette handler også om å leve og ikke utsette livet til fremtiden. Tross alt vet vi ingenting om den.

[AnonymBruker]

Når jeg føler at et mål er aaalt for lenge til og jeg får lyst til å gi opp, tenker jeg slik: tiden går uansett hva jeg gjør, spørsmålet er bare - hvordan har jeg lyst til å ha det når tiden kommer?

Den tanken hjelper meg å holde motivasjonen oppe for pensjonssparingen min

Anonymous poster hash: 1ab2d...678

[AnonymBruker]

hufff, jeg er 20 år og har null i egenkapital, ser ikke ut som det kommer til å endre seg med det første heller.

Anonymous poster hash: e604a...ad0

[Puny]

 

 

Tre år igjen! håper å ha spart 300k til jeg er ferdig, men vi får se hvordan det går. Planen er 60k i år, og det tror jeg jaggu meg at jeg skal klare. Må bare holde fokus litt til, så skal dette gå fin-fint.

Anonymous poster hash: 7bcb0...2f5

 

Det syntes jeg høres kjempebra ut! Greier du 300 000 i studietiden er du jammen flink og dedikert

[Pengebingen]

Synes du er veldig flink og smart som har skjønt at du må spare over tid for å nå målet ditt
Det gjelder bare å holde ut! 

 

Ikke bli deprimert for fremtiden. 300.000 vil ta deg et gidt stykke på vei. I verste fall kanskje du ikke kan bo akkurat der du vil bo i starten av "boligkarrieren". Det viktigste kan nok være å komme seg inn på boligmarkdet så snart du kan, selv om det betyr liten leilighet og/eller dårlig beliggenhet. Det vil hjelpe mye på sparingen din når du kommer i full jobb og om du ikke må leie. Så er det bare å fortsette å spare til du har råd til å bo der du vil og slik du vil

 

Det tar tid, men sånn er det bare, og du gjør en strålende innsats!

[Gjest]

 

 

Har per nå 55.000 kr på BSU og 20.000 kr i fond (egentlig er det til pensjonstiden, men vi får se hvordan jeg løser det). Har 12.000 kr igjen på BSU-kvota for i år.

Anonymous poster hash: 7bcb0...2f5

 

 

Å betale på egen bolig er også å spare til pensjonstiden, så du trenger ikke øremerke pengene på fondet til pensjon. Pensjonssparing kan du vente med til du har egen bolig som ikke er høyt belånt. 

[AnonymBruker]

Du har samme mål som meg og samme årlige sparemål. Men jeg sparer også ved å betale ned på en bolig som stiger i verdi.

Jeg synes du er flink. Som deg unner jeg meg både ferie og klær - dette handler også om å leve og ikke utsette livet til fremtiden. Tross alt vet vi ingenting om den.

 

Vi sparer på en måte "baklengs" for hverandre da. Jeg ønsker å kjøpe snart, du har allerede kjøpt. Jeg vil ikke utsette livet for mye nei, reiser faktisk til København på fredag med gode venninner. Skal shoppe litt og spise ute . Jeg tror ikke jeg hadde klart å spare så mye om jeg ikke unnet meg ting også!

 

Når jeg føler at et mål er aaalt for lenge til og jeg får lyst til å gi opp, tenker jeg slik: tiden går uansett hva jeg gjør, spørsmålet er bare - hvordan har jeg lyst til å ha det når tiden kommer?

Den tanken hjelper meg å holde motivasjonen oppe for pensjonssparingen min

Anonymous poster hash: 1ab2d...678

 

Åh, for en god ide! DET skal jeg huske på. Tiden kommer til å gå uansett, og jeg kan like gjerne hjelpe "my future self" nå ved å spare. Jeg pleier også å tenke på feks da jeg kjøpte ny mac. Jeg har "glemt" alle pengene jeg har brukt på det, på en måte. Jeg merker de ikke lenger. Jeg kan like gjerne SPARE de og dra nytte av pengene når den tid kommer, enn å unne meg kaffe, klær, reiser og luksusvaner jeg uansett kommer til å glemme om ikke så lenge

 

 

hufff, jeg er 20 år og har null i egenkapital, ser ikke ut som det kommer til å endre seg med det første heller. 

Anonymous poster hash: e604a...ad0

 

 

Det kommer til å endre seg om du bestemmer deg for det. Jeg trodde ikke jeg hadde mulighet for å spare, men da jeg omrokkerte på økonomien og begynte å jobbe litt mer, gikk det faktisk veldig lett. Jeg sluttet blant annet å røyke og drikke ofte. DET var utslagsgivende

 

Det syntes jeg høres kjempebra ut! Greier du 300 000 i studietiden er du jammen flink og dedikert

 

Tusen takk. Jeg føler jo det selv, bare at det ikke er verdt det enda. Men femti spenn ( ) på at kommer til å syntes det var verdt det når jeg står med egen leilighet jeg har spart opp til selv

Synes du er veldig flink og smart som har skjønt at du må spare over tid for å nå målet ditt

Det gjelder bare å holde ut! 

 

Ikke bli deprimert for fremtiden. 300.000 vil ta deg et gidt stykke på vei. I verste fall kanskje du ikke kan bo akkurat der du vil bo i starten av "boligkarrieren". Det viktigste kan nok være å komme seg inn på boligmarkdet så snart du kan, selv om det betyr liten leilighet og/eller dårlig beliggenhet. Det vil hjelpe mye på sparingen din når du kommer i full jobb og om du ikke må leie. Så er det bare å fortsette å spare til du har råd til å bo der du vil og slik du vil

 

Det tar tid, men sånn er det bare, og du gjør en strålende innsats!

 

Tusen takk for fine ord! Jeg er ikke interessert i å bo i Oslo sentrum om jeg skal flytte neste gang, så jeg er heldig der. Planen er å spare opp til et sted jeg ønsker å bo. Jeg har også en kjæreste som jeg håper å flytte sammen med i løpet av to år Så egentlig ser alt veldig lyst ut - det bare -føles- mørkt. Litt sutrete for at ting tar tid! men nå har jeg innsett at det gjør er viktig og verdifullt uansett hva jeg føler, jeg må bare klamre meg til den positive følelsen jeg har

 

Å betale på egen bolig er også å spare til pensjonstiden, så du trenger ikke øremerke pengene på fondet til pensjon. Pensjonssparing kan du vente med til du har egen bolig som ikke er høyt belånt. 

 

Jeg er redd det må spares til pensjon uansett, siden jobbsituasjonen min er så mørk fremover. Om jeg skulle dra i land en god og stabil og fast jobb, kan jeg begynne å tenke på å flytte pengene etter det, men vi får se. Enn så lenge står de jo bare og formerer seg uansett, så

 

 

Tusen takk for mange gode ord i tråden. Var redd det skulle bli hets og at folk skulle klage over at jeg klager at jeg klarer å spare penger... Men utrolig godt å vite at vi er flere! Og takk for gode tips og råd. Det er bare å fortsette, jeg setter stor pris på det. :blomst: 

 

Jeg trodde jeg satte et hårete mål da jeg sa jeg skulle spare 60.000 kr i 2015, som student. Men det ser jaggu meg ut som om jeg skal klare det   Jeg er STOLT av meg selv.

Anonymous poster hash: 7bcb0...2f5

[AnonymBruker]

TS her!

 

Jeg har et lite spørsmål, et mattestykke rett og slett.

 

Jeg har per i dag 55.039 kr på BSU. Renten min er på 4,1% (ikke markedets beste, men er ikke intr. i å bytte bank pga kontakter og fremtidig boliglån). Hittil har jeg opptjent 900kr i renter, og jeg mangler 13.000 kr på årets kvote. Det setter jeg inn 12. juni, da vil totalbeløpet være 68000, inkl renter rett over 70.000.

 

Hvis vi sier at jeg fyller opp BSU-kvota hver eneste januar fra nå av, når vil jeg nå 200.000? Har noen et regnestykke på dette? Merker at ungdomskolematten ikke heelt henger her lenger...

 

Går det an å lage et regnestykke på det? Inkl rentene, altså. Klarer å regne det uten renter

Anonymous poster hash: 7bcb0...2f5

[Neutral90]

Jeg trodde at maksbeløp var eksl renter?

 

http://www.nrk.no/livsstil/har-du-gatt-i-bsu-rentefella_-1.7965906

[Gjest Walden]

 

 

Det er så deprimerende å lese aviser og nyhetene, hvordan det blir vanskeligere for unge å kjøpe fremover. At markedet er høyt og sprengt. BSU-grensen er for lav etcetc. Å få lån skal bli vanskeligere(dette rammer mest meg, som ender opp med en utdannelse innenfor et emne få for relevant jobb i).

 

 

Anonymous poster hash: 7bcb0...2f5

 

 

Jeg velger å hoppe bukk over ALT det andre du skrev. For her er essensen i din tankegang.

 

Du har valgt en håpløs utdannelse, og fordi det blir vanskelig og få jobb, og du får mye studielån..så har du blitt..hør på ordvalget ditt - RAMMET. 

Som at utdannelsen du har valgt er utenfor din kontroll! 

 

Hør her. Det er vanskelig for oss alle. Enten har vi sugne drittjobber som betaler dårlig, eller så har vi høy drittutdannelse som betaler alt for dårlig, eller så har vi lært oss at ingenting her i verden kommer gratis, og at vi alle står ansvarlige for våre valg. 

 

Og det siste der er viktig. Du er selv ansvarlig for dine valg. 

 

Du har satt deg i offerrollen. Du er "rammet" av studiet ditt, og du synes det er "kjipt" at det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet. 

 

Jeg tenkte som deg da jeg var tjue-something. Nå er jeg eldre, og jeg kan bare fortelle deg at du må legge fra deg det tankesettet før heller enn siden. Lær fra meg. 

[Gjest Walden]

 

hufff, jeg er 20 år og har null i egenkapital, ser ikke ut som det kommer til å endre seg med det første heller. 

Anonymous poster hash: e604a...ad0

 

 

Dårlig holdning!

 

Jeg var 25år og null penger! NULL! 

 

I dag er jeg 33 og...vel..jeg har et shitload med penger, nedbetalt bolig, full BSU, aksjer, sparekonto, kjøper bil cash. 

 

Jeg forteller ikke hvordan man gjør det, men det er bare å begynne lese rich dad poor dad, se videoer om money management osv. Lykke til.

 

PS; Jeg har en DÅRLIG betalt jobb i kommunen som min faste jobb, så ingen millioninntekter her. 

[gauss]

Jeg trodde at maksbeløp var eksl renter?

 

http://www.nrk.no/livsstil/har-du-gatt-i-bsu-rentefella_-1.7965906

 

Det stemmer det. Så med andre ord tek det åtte år med full sparing for å nå grensa. 8 x 25 000 = 200 000.

[AnonymBruker]

Jeg velger å hoppe bukk over ALT det andre du skrev. For her er essensen i din tankegang.

 

Du har valgt en håpløs utdannelse, og fordi det blir vanskelig og få jobb, og du får mye studielån..så har du blitt..hør på ordvalget ditt - RAMMET. 

Som at utdannelsen du har valgt er utenfor din kontroll! 

 

Hør her. Det er vanskelig for oss alle. Enten har vi sugne drittjobber som betaler dårlig, eller så har vi høy drittutdannelse som betaler alt for dårlig, eller så har vi lært oss at ingenting her i verden kommer gratis, og at vi alle står ansvarlige for våre valg. 

 

Og det siste der er viktig. Du er selv ansvarlig for dine valg. 

 

Du har satt deg i offerrollen. Du er "rammet" av studiet ditt, og du synes det er "kjipt" at det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet. 

 

Jeg tenkte som deg da jeg var tjue-something. Nå er jeg eldre, og jeg kan bare fortelle deg at du må legge fra deg det tankesettet før heller enn siden. Lær fra meg. 

 

Jeg er fullstendig klar over det du sier her, og det er derfor jeg jobber meg (halvt) ihjel nå under studiene. For å tjene opp egenkapital, for å bedre min situasjon når den kjipe tiden kommer. Det er ikke det at jeg er et offer, men jeg syns  det er kjipt å lese om. Et offer hadde her bare lagt seg ned og sagt "stakkars meg!", det gjør jeg så absolutt ikke. Tråden her var et hjertesukk, at det er kjipt. Det må det være lov til å mene.

 

Jeg kan dessverre ikke studere noe jeg ikke er interessert i. Det hadde vært flott om jeg var intressert i jus eller økonomi, men det er jeg ikke. Og nå gjør jeg det beste ut av situasjonen jeg har; nemlig ved å ta ansvar FØR den kjipe perioden vil komme. Så ikke kjeft på meg for det, eller kom med noen "ovenfra og ned holdning (ref. "eldre enn deg"-setningen din)

 

 

Men takk for innspill, jeg kan ta med meg fighter-viljen min enda lenger.

Anonymous poster hash: 7bcb0...2f5

[AnonymBruker]

Det stemmer det. Så med andre ord tek det åtte år med full sparing for å nå grensa. 8 x 25 000 = 200 000.

 

Jeg trodde at maksbeløp var eksl renter?

 

http://www.nrk.no/livsstil/har-du-gatt-i-bsu-rentefella_-1.7965906

 

 

Ja, dette vet jeg. Men når vil jeg nå 200.000 kr på BSU? Altså, hvis målet mitt er 200.000 kr stående på kontoen, når vil det skje? Jeg er bare nysgjerrig, egentlig

Anonymous poster hash: 7bcb0...2f5