Ferie uten babyen

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt litt på å kanskje dra til syden med treåringen i sommer mens babyen på da seks mnd er hjemme med far en uke. Savner å være alene med eldste men vet ikke om det hadde blitt helt feil?

Anonymous poster hash: 49a8b...993

[HvittHus]

Ja det hadde blitt feil. Med mindre du ikke er hovedomsorgsgiver til babyen, drar du ikke fra et lite barn i en hel uke. Les om tilknytning.

[AnonymBruker]

Det skal nok gå bra, du må jo se ann babyens behov da. Er han klar for å være hjemme alene i 1 uke uten deg så er det jo fritt fram og så lenge far også er med på dette. Hvis ikke kan jo hele familien dra, tamed en tante/mormor som kanskje kan passe minstemann av og til så får storebror mamma og pappa for seg selv noen timer om dagen

Anonymous poster hash: e38ea...e01

[Biloba]

En 6 mnd gammel baby savner ikke å være uten moren sin i 1 uke. Den er den svake part.

[stan]

Høres ut som en god ide.

Treåringen vil ha glede av noen dager sammen med deg.

Babyen klarer seg fint med far.

Ikke glem å bruke litt kvalitetstid med far og ☺

[LindaM]

Tanken er fin, og jeg forstår behovet.

Men hva med å dra bort en helg/langhelg i stedet? Trenger jo ikke å være syden.

Synes det er veldig tidlig å reise fra en 6mnd gammel baby så lenge.

[AnonymBruker]

Personlig ville jeg ikke klart å dra fra babyen min på 6 mnd, men hvis både du og far er innstilt på det, hvorfor ikke?

Anonymous poster hash: ee51c...8e0

[Harlekin]

Hvis du og far er likestilte omsorgspersoner, vil jeg tro at det går greit. Men hvis du er hovedomsorgsperson og barnet er mest knyttet til deg, synes jeg det er for lenge. Hva med en helg i stedet? Jeg mener, man må jo ikke reise helt til syden en uke for å få alenetid med den eldste.

[Kassiopeia]

Personlig ville jeg aldri reist fra en baby som er så liten, men så lenge far og mor er helt likestilte som omsorgspersoner ser jeg ikke et stort problem med at andre velger å gjøre det, så lenge far er hjemme. På et annet forum var det en lik problemstilling, bare at begge foreldrene ville dra på kjærestetur en uke og la babyen på 6 mnd være hjemme med besteforeldre, og det synes jeg er er skremmende.

[AnonymBruker]

Senere vil det bli helt feil, jeg savner å gjøre noe tilsvarende nå, med en 6-åring, men det går ikke an å la fireåringen være igjen hjemme. Dessverre.

En baby, det går fint. Men jeg ville syntes det var langt unna, reise fra min fem-måneder gamle baby bare for en helg, og det var avstanden som var vanskelig for meg, ikke tiden.

Anonymous poster hash: 42c8d...cc8

[Gjest Stjerner og planeter]

Kos deg på tur med 3 - åringen din!

[AnonymBruker]

En 6 mnd gammel baby savner ikke å være uten moren sin i 1 uke. Den er den svake part.

Etter en uke har babyen glemt mammaen sin.

Anonymous poster hash: bfea6...1b7

[MockingJay]

Det er slike ting som irriterer meg.
Mor og far er like gode omsorgspersoner meg i ræva. Hvertfall ikke før 1,5 år vil jeg tørre å si noe sånt. Etter det vil jeg si det stemmer på en prikk.

Et barn på 6 mnd har bare klart å utvidet sitt "sikkerhetsnett" til en person. Hvem det er spørs jo på familien, og kan like greit være far framfor mor, men det er fremdeles kun bare en av de. Barnet har ingen mulighet til å vite at far er like omsorgsfull over tid som mor er, eller at mor er like omsorgsfull over tid som det den har erfart at far er.

Jeg synes det er direkte frekt mot den andre part og si at begge er like gode omsorgspersoner når barnet tydelig kan vise til noe annet ved den alderen. Når feks far opplever at barnet bare gråter når han styrer med det eller prøver å trøste, også ser han at det hjelper straks mor kommer. Det er jo da far kan begynne å lure på om han i det heletatt er skikket til å være far. "Alle" sier jo de skal være like gode, men i praksis slår det jo feil.

Vår var nok kanskje ekstrem varianten, og jeg så at mannen knakk litt innvendig når folk sa slike ting. En periode fikk hun panikk anfall bare jeg gikk på do. Mannen lyktes ikke med utallige forsøk å roe henne, og følte seg totalt mislykkes. Men det er jo hverken hans eller min feil, det er jo stadiet til utviklingen til barnet som bare er sånn. Og det er noe å ta hensyn til!

Men forsåvidt, noen barn utvider nettet fortere, og da blir jo begge to like god fortere. Nå er vi nok likestilt i hennes øyne, og det begynte vel i et års alderen.

Neste gang skal nok han være hjemme i hoveddel av permen og sikkert til to år, som jeg var/er, og jeg vet at jeg nok ikke kommer til å være likestilt med det første, selv om jeg er mor. Da kommer han til å være hovedomsorgspersonen, altså bedre en meg (for barnet) i den første delen av livet dets.

Endret 1. juni 2015 av MockingJay

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt litt på å kanskje dra til syden med treåringen i sommer mens babyen på da seks mnd er hjemme med far en uke. Savner å være alene med eldste men vet ikke om det hadde blitt helt feil?

Anonymous poster hash: 49a8b...993

Det er jo mye annet dere kan finne på alene ? Dra på kino, badeland, skogtur osv. Har en på 3 år og en på 6 Mnd og kunne aldri reist fra babyen en uke. Alt for liten! Ville vært egoistisk i mine øyne. Når jeg savner alene tid med eldste mann så finner vi på noen av tingene jeg nevnte over. Det holder i massevis for en 3åring. Sånn er det med tette barn. :-)

Anonymous poster hash: aaaf4...ddd

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt litt på å kanskje dra til syden med treåringen i sommer mens babyen på da seks mnd er hjemme med far en uke. Savner å være alene med eldste men vet ikke om det hadde blitt helt feil?

Anonymous poster hash: 49a8b...993

Ta dere en tur til Kristiansand dyrepark og sov over der en helg?

Anonymous poster hash: aaaf4...ddd

[AnonymBruker]

Nei, man reiser ikke ifra en 6 måneder gammel baby i en hel uke, ikke tale om. Spør på helsestasjonen, så får du det bekreftet.

Anonymous poster hash: d247e...72f

[AnonymBruker]

En helg, med en overnatting, enten i Dyrepark, Sommarland i Bø, Hunderfossen, Tusenfryd e.l. er mer enn lenge nok, og også forsvarlig ift. babyens tilknytning.

Anonymous poster hash: af234...a7a

[bush babe]

Det er slike ting som irriterer meg.

Mor og far er like gode omsorgspersoner meg i ræva. Hvertfall ikke før 1,5 år vil jeg tørre å si noe sånt. Etter det vil jeg si det stemmer på en prikk.

Et barn på 6 mnd har bare klart å utvidet sitt "sikkerhetsnett" til en person. Hvem det er spørs jo på familien, og kan like greit være far framfor mor, men det er fremdeles kun bare en av de. Barnet har ingen mulighet til å vite at far er like omsorgsfull over tid som mor er, eller at mor er like omsorgsfull over tid som det den har erfart at far er.

Jeg synes det er direkte frekt mot den andre part og si at begge er like gode omsorgspersoner når barnet tydelig kan vise til noe annet ved den alderen. Når feks far opplever at barnet bare gråter når han styrer med det eller prøver å trøste, også ser han at det hjelper straks mor kommer. Det er jo da far kan begynne å lure på om han i det heletatt er skikket til å være far. "Alle" sier jo de skal være like gode, men i praksis slår det jo feil.

Vår var nok kanskje ekstrem varianten, og jeg så at mannen knakk litt innvendig når folk sa slike ting. En periode fikk hun panikk anfall bare jeg gikk på do. Mannen lyktes ikke med utallige forsøk å roe henne, og følte seg totalt mislykkes. Men det er jo hverken hans eller min feil, det er jo stadiet til utviklingen til barnet som bare er sånn. Og det er noe å ta hensyn til!

Men forsåvidt, noen barn utvider nettet fortere, og da blir jo begge to like god fortere. Nå er vi nok likestilt i hennes øyne, og det begynte vel i et års alderen.

Neste gang skal nok han være hjemme i hoveddel av permen og sikkert til to år, som jeg var/er, og jeg vet at jeg nok ikke kommer til å være likestilt med det første, selv om jeg er mor. Da kommer han til å være hovedomsorgspersonen, altså bedre en meg (for barnet) i den første delen av livet dets.

Men det er jo klart at hvis det er slik for dere, så er det slik for alle

Mine barn har aldri grått mer av far, eller latt seg trøste mer av meg.

Har nok også litt med hvor mye mor slipper far til. Klart det blir drama hvis han jobber mye eller er lite tilstede på andre måter.

Vi har prioritert mye tid med barna fra første stund, slik at begge har hatt ansvar alene med barnet. Vi har også hatt lange ferier tidlig i permisjonen, slik at begge har hatt like mye ansvar.

Jeg har trent mye fra tidlig etter fødsel, og da har far hatt alenetid fra første stund. Det funker bra det og

Så hvis ts syns det er greit å reise fra babyen, går nok det fint. For meg som ammet første året, ville det ikke vært aktuelt så tidlig.

Endret 1. juni 2015 av bush babe

[AnonymBruker]

Hvis du og far er likestilte omsorgspersoner, vil jeg tro at det går greit. Men hvis du er hovedomsorgsperson og barnet er mest knyttet til deg, synes jeg det er for lenge. Hva med en helg i stedet? Jeg mener, man må jo ikke reise helt til syden en uke for å få alenetid med den eldste.

Jeg er ikke enig i dette.

En uke er for lenge etter mitt syn, en helg holder fint.

Far og barn(vi er likestilte omsorgspersoner) tok og tar seg fortsatt helger alene sammen uten meg fra han var 7 mnd, men en uke hadde virkelig ikke vært aktuelt for ferieformål. Må man av helsemessige årsaker er det noe annet.

Anonymous poster hash: 21a9c...827

[AnonymBruker]

Etter en uke har babyen glemt mammaen sin.

Anonymous poster hash: bfea6...1b7

Det er feil.

Det antydes at det tar 2 uker for de minste.

Anonymous poster hash: 21a9c...827