den depressive typen, bare godta at det er slik?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært noen humørspreder. Jeg har ikke gått rundt og vært sur og sånn, men har aldri vært sprudlende. Jeg har slitt/sliter med depresjoner og lav selvtillit. Redd for å ikke være bra nok. Og at jeg må ha så og så mye penger for å strekke til. Er i dårlig humør alt for ofte og det har blitt værre og værre ila årene. Er dette arvelige egenskaper og det er ikke vits å motarbeide det? Har en del diagnoser på farsiden. Men på morsiden og er det noen som er konstant negative..redd for arvelig dritt..

Anonymous poster hash: 4c541...fe4

[Duckie]

Man kan alltid jobbe med å få det bedre med seg selv.

Jeg har diagnosen dystymi, altså kronisk depresjon. Jeg vil aldri bli helt som andre mennesker, men med terapi og mye jobbing er jeg i dag på et lykkenivå som ville vært utenkelig for meg for en tid tilbake. Men sannsynligvis trenger du hjelp til å komme i gang, og du må være innstilt på at det er vanskelig, og man må ville komme seg opp av gropa. Man henger seg opp i gamle tankemønstre og reaksjonsmønstre, og dette kan endres på! Første steg er å høre med legen din om hva du kan gjøre videre.

[AnonymBruker]

Tror for en del av oss at dette er vårt lodd i livet ja..

Anonymous poster hash: f5206...7fa

[AnonymBruker]

Tror for en del av oss at dette er vårt lodd i livet ja..

Anonymous poster hash: f5206...7fa

?

Anonymous poster hash: 4c541...fe4

[AnonymBruker]

Man kan alltid jobbe med å få det bedre med seg selv.

Jeg har diagnosen dystymi, altså kronisk depresjon. Jeg vil aldri bli helt som andre mennesker, men med terapi og mye jobbing er jeg i dag på et lykkenivå som ville vært utenkelig for meg for en tid tilbake. Men sannsynligvis trenger du hjelp til å komme i gang, og du må være innstilt på at det er vanskelig, og man må ville komme seg opp av gropa. Man henger seg opp i gamle tankemønstre og reaksjonsmønstre, og dette kan endres på! Første steg er å høre med legen din om hva du kan gjøre videre.

Hva slags hjelp fikk du? Du mener at andre mennesker er på et høyere lykkenivå og dette går vi på en måte litt glipp av fordi at vi med årene vokser på oss depresjon /negativitet? Kroppen er så udugelig slik sett syns jeg..man har jo ingen fremtid om man skal gå glipp av så masse pga at kroppen ikke klarer å motstå å utvikle arvelige dårlige gener.

Anonymous poster hash: 4c541...fe4

[Duckie]

Hva slags hjelp fikk du? Du mener at andre mennesker er på et høyere lykkenivå og dette går vi på en måte litt glipp av fordi at vi med årene vokser på oss depresjon /negativitet? Kroppen er så udugelig slik sett syns jeg..man har jo ingen fremtid om man skal gå glipp av så masse pga at kroppen ikke klarer å motstå å utvikle arvelige dårlige gener.

Anonymous poster hash: 4c541...fe4

Nå aner jeg ikke om du har dystymi, jeg har som sagt det som diagnose. Har gått til lege, psykolog og psykiater, går på antidepressiva og holder på med kognitiv terapi hos psykolog nå. Poenget mitt var ihvertfall at om jeg med kronisk depresjon kan få et radikalt annet syn på livet, er det gode muligheter for andre og!

Det er ikke bare gener som spiller inn her, det er nok like mye miljø. Om du har vokst opp i et miljø med mye negativitet og håpløshet, er det jo ikke rart man ser slik på livet selv heller. Men dette er det altså mulig å komme seg ut av, men det er veldig vanskelig å gjøre alt selv. Kognitiv terapi har fungert ypperlig for meg, da får man hjelp til å nøste opp i fastlåste tankemønstre, vurdere hvorfor man tenker som man gjør, og få hjelp til å snu måten man tenker på. Jeg hadde lest masse om det på egenhånd, men det var ikke før jeg fikk hjelp av en dyktig psykolog at jeg fikk teken på det. Jeg anbefaler deg derfor å ta en tur til legen. Slik du har det høres ikke bra ut, og legen kan finne ut av om det kan være hensiktsmessig å henvise deg videre til psykolog. Du kan også sjekke ut hva kommunen har av tilbud, ofte kan de ha litt lavterskel tilbud f.eks. med psykiatrisk sykepleier som kan hjelpe deg på vei.

[AnonymBruker]

Det er helt klart flere grep man kan gjøre for å få det bedre i fremtiden, selvom man er deprimert.
Ikke bare å gi opp. Finn ting som gir deg inspirasjon. For meg var det få vanlige ting som gjorde det, men bare det å gå en tur i et nabolag med fine hager der jeg tok meg tid til å se hvor vakre blomstene var og hvor nydelig ting egentlig kunne være, som hjalp meg å finne ting å få inspirasjon fra til å ønske å prøve å oppleve ting mere positivt enn negativt.

Anonymous poster hash: e0a41...123

[AnonymBruker]

En del av oss har det i blodet, det ligger i genene og er mer utsatt for slikt enn andre. Men selvfølgelig er det noe du kan gjøre noe med.

Om du ikke liker det slik det er nå, er det største råde mitt til deg å gjøre noe helt annerledes i livet ditt.

For eksempel flytte, gjøre noe helt annet, starte med noe. Og du burde skaffet deg hjelp på en eller annen måte.

Anonymous poster hash: c4ef4...e46

[AnonymBruker]

Så nettopp en svensk dokumentar på NRK om lykke. 50% av evnen til å være lykkelig er genetisk, 40 % kan man gjøre noe med selv. Blir ikke enig med meg selv om det er oppløftende eller ikke!

Selv har jeg et ekstremt lavt energinivå og er mye usosial og deprimert, selv om jeg egentlig ikke vil.

Anonymous poster hash: 0a6ee...88b

[AnonymBruker]

Jeg hadde selvtillits- og depresjonsproblemer fra jeg var 10 til 25, jeg kom meg ut av det. Det går an å snu tankene dersom noen lærer en hvordan.

Jeg innså at det å deppe over ting som var dritt bare gjorde den bedritne situasjonen enda verre. Deprimerende tanker kunne ikke hjelpe på situasjonen, de gjorde det bare verre for meg å leve. Det var ikke vits å være deprimert, jeg kunne like godt akseptere hvordan ting var og fokusere på det jeg kunne gjøre som var positivt. Jeg innså at jeg egentlig ikke trenger å gjøre noe spesielt i livet, jeg kan forme hverdagen slik jeg vil. Selv om jeg har restriksjoner på enkelte måter.

Anonymous poster hash: 7038c...7b4

[-Jiinxs-]

?

Anonymous poster hash: 4c541...fe4

At det kanskje er noen folk som aldri blir frisk. Det er nå slik jeg tolket den uttalelsen.