Veit ikkje kva eg vil bli

[Amantheia]

Eg byrjar å bli relativt fortvila. Eg blir 25 år om ca. 3 veker, og eg har ingen utdanning, og ikkje ein gong nokon plan for kva eg har lyst til å bli. Eg har fullført vidaregåande, og har generell studiekompetanse. Har dog ikkje veldig bra snitt, då eg var veldig skulelei det siste året på vgs.

Etter vgs har eg fullført førstegongtenesta, og starta på to forskjellige utdanningar, i tillegg til å ha tatt eit årskurs. Eg har gått eitt år på sosialt arbeid, som eg ikkje fullførte pga. sjukdom. Har gått eit halvt år på sjukepleie, som eg slutta på både på grunn av sjukdom, og fordi det ikkje var noko eg ville gjere. No har eg gått årskurs i samfunnsfag, men har ikkje bestått alle eksamenar enno, så må ta dei opp igjen ila det neste året.

No har eg ikkje søkt på skule til hausten, fordi eg rett og slett ikkje har peiling på kva eg vil bli. Eg har heller ikkje råd til å gå på skule, då eg ikkje får støtte frå lånekassen før eg har bestått alle eksamenar frå årskurset. Eg har ingen fast jobb, og det er jo heller ikkje lett å få utan utdanning, og no veit eg rett og slett ikkje kva eg skal gjere. Føler alle andre på min alder er komen så mykje lenger i livet enn meg, og har (starta på) utdanning, har ungar, sambuar, og hus. Og eg føler eg ikkje har kontroll på noko som helst.

Veit ikkje heilt kva eg vil med dette, men tar gjerne i mot tips og råd.

[AnonymBruker]

Vet du, du har jo prøvd litt forskjellig for å finne ut hva du vil men du har ikke funnet det ennå! Det er helt fair er jo ikke som om du har gitt blaffen og festen og sovet konstant siden VGS liksom. Sånt tar tid! Jeg valgte feil mange ganger og nå som jeg er 25 ser jeg fortsatt utdannelser jeg kunne ønske jeg hadde tatt i stedet. Det er en jungel der ute, det er ikke lett å velge.

Hva interesserer du deg for? Hvilke egenskaper mener du selv er dine beste?

Anonymous poster hash: d9b2c...2df

[lille pille]

Hvis du virkelig ikke har anelse, så anbefaler jeg deg å dra til karriereveileder. Det koster noen tusenlapper, men det er mye dyrere å velge feil utdanning. Hvis snittit ditt er dårlig, så har du et år på deg nå til å forbedre snittet som privatist.

[Amantheia]

Eg har veldig lyst å jobbe med noko kreativt. Hadde ein gong ein tanke om å bli fotograf, men føler kanskje det er noko det vil vere vanskeleg å leve av med mindre ein er veldig god.Har òg vore innom interiørarkitekt, men det er veldig vanskelig å komme inn, for ikkje å snakke om ei dyr utdanning. Ikkje har eg så veldig god peiling på interiør heller, men det er vel det ein går på skule for å lære om?

Kjenner også på press frå familien om å få meg ei utdanning. Spesielt frå mamma, som meiner eg burde ta ei fagutdanning medan eg finn ut kva eg eigentleg vil bli. Men eg kjenner meg veldig demotivert no, og har lite lyst å gå tilbake på skulebenken utan å brenne for utdanninga. Eller i det minste interessere meg for den. Ser for meg at det berre vil føre til dårlige karakterar, og bortkasta pengar.

[AnonymBruker]

Hva med å bli ergoterapeut? Da får du jobbe mer kreativt med mennesker, og utdannelsen er heller ikke noe vanskelig å gjennomføre etter det jeg har hørt. Vurderer å ta utdannelsen selv.

Anonymous poster hash: bc93c...27e

[AnonymBruker]

Hva med å ta et års språk/kulturstudier i utlandet?

Anonymous poster hash: d9b2c...2df

[lille pille]

Nå har du holdt på med årskurs, og det skal litt til og få noen relevant jobb med det. Du burde prøve å stake deg ut en vei. Så jeg vil ikke anbefale å ta noen flere årskurs.

Hva slags interesser har du? Hva leser du om, og hva interesserer deg? Ellers er det sånn at noen ikke har noe spesielt fagfelt dem brenner for. Noen finner aldri noen "rett" vei. Noen finner lykken andre steder enn på jobben. Man må derfor ikke være fortvilet over at man ikke finner et studie som man føler passer helt perfekt. Igjen: jeg ville dratt til karriereveileder.

[Amantheia]

Eg gjekk årskurset som ein start på lærarstudiet, ettersom eg må betre snittet frå vgs for å komme inn på lærar. Årskurset kunne bli omgjort til 4. året av utdanninga. Men igjen har eg altså ombestemt meg.
Eg har så lyst å jobbe med noko som stimulerer kreativiteten min. Eg likar å utfordre den logiske tankegongen min, tykkjer matte er kjekt (sjølv om det er eitt av faga eg har dårligst karakter i ifrå vgs), eg er også ganske god til å gje råd (anna enn når det gjeld meg sjølv), eg likar å skrive, fotografere, eg er veldig glad i dyr, men ikkje like glad i ungar...
Har søkt opp sååå mykje forskjellig, og tenkt på så mange forskjellige yrker at det no går heilt i surr. Journalist er også noko eg har tenkt på. Eller å jobbe med dyr, som t.d. på ein kennel.

Eg tør ikkje seie til venene mine at eg har ombestemt meg igjen, for dei veit liksom allereie kva dei vil bli, og forstår ikkje korleis eg kan vere så vinglete. Uff, stresser så veldig over dette...

[AnonymBruker]

Hva med å ta et års språk/kulturstudier i utlandet?

Anonymous poster hash: d9b2c...2df

Dette er et dårlig råd, for det er bare å utsette problemet

Anonymous poster hash: 84a02...b36

[AnonymBruker]

Altså. Det er ikke alle som finner sin "passion", og må ta til takke med en jobb som er helt grei. Det med at man skal elske jobben sin, og at den skal tikke alle boksene er noe litt kunstig. Man utdanner seg for å slippe å jobbe i vikariat i fysisk slitsomme yrker uten mulighet til å stige i gradene, og hvor man tjener 300 000 i året. DET er realiteten. Hva med å studere noe som gir deg basiskunnskaper du kan bruke mange steder? Regnskap? IT? Det er kanskje ikke drømmen, men det gir deg i alle fall en verdi på arbeidsmarkedet.

Anonymous poster hash: 84a02...b36

[AnonymBruker]

Dette er et dårlig råd, for det er bare å utsette problemet

Anonymous poster hash: 84a02...b36

Vel hvis jeg ikke tar feil kan man fortsatt søke seg inn på noe sånt (trodde det ihvertfall men kan ta feil?) mens samordna opptak er jo stengt. Bedre å bruke året på å ta et språk/kulturstudie i utlandet og kanskje få noen impulser/ideer/inspirasjon osv enn å sitte hjemme et år uten å gjøre noe særlig

Anonymous poster hash: d9b2c...2df

[Amantheia]

Altså. Det er ikke alle som finner sin "passion", og må ta til takke med en jobb som er helt grei. Det med at man skal elske jobben sin, og at den skal tikke alle boksene er noe litt kunstig. Man utdanner seg for å slippe å jobbe i vikariat i fysisk slitsomme yrker uten mulighet til å stige i gradene, og hvor man tjener 300 000 i året. DET er realiteten. Hva med å studere noe som gir deg basiskunnskaper du kan bruke mange steder? Regnskap? IT? Det er kanskje ikke drømmen, men det gir deg i alle fall en verdi på arbeidsmarkedet.

Anonymous poster hash: 84a02...b36

Eg treng ikkje elske jobben min, men det er jo ein fordel om eg interesserer meg litt for det eg skal utdanne meg til, og at eg veljer noko eg er flink til, sånn at eg klarer å få passe gode karakterar, og dermed stillar høgare når eg etter kvart skal søke jobb.

[AnonymBruker]

Vel hvis jeg ikke tar feil kan man fortsatt søke seg inn på noe sånt (trodde det ihvertfall men kan ta feil?) mens samordna opptak er jo stengt. Bedre å bruke året på å ta et språk/kulturstudie i utlandet og kanskje få noen impulser/ideer/inspirasjon osv enn å sitte hjemme et år uten å gjøre noe særlig

Anonymous poster hash: d9b2c...2df

Da ville jeg heller kontaktet et vikarbyrå og få testet ut mange ulike yrker, og heller evt. søkt studier neste år. Det er dyrt å studere.

Anonymous poster hash: 84a02...b36

[AnonymBruker]

Eg treng ikkje elske jobben min, men det er jo ein fordel om eg interesserer meg litt for det eg skal utdanne meg til, og at eg veljer noko eg er flink til, sånn at eg klarer å få passe gode karakterar, og dermed stillar høgare når eg etter kvart skal søke jobb.

Jeg er ikke uenig i dette, men av og til kan man bli så opptatt av å finne det perfekte yrke at man ender opp med ingenting istedetfor godt nok. Hva var det med sosialt arbeid, lærer og sykepleie du har slått fra deg? Det virker jo som du er interessert i å jobbe med mennesker.

Anonymous poster hash: 84a02...b36

[AnonymBruker]

Da ville jeg heller kontaktet et vikarbyrå og få testet ut mange ulike yrker, og heller evt. søkt studier neste år. Det er dyrt å studere.

Anonymous poster hash: 84a02...b36

Det er også en mulighet. Min tanke var at hvis man er helt lost bør man gjøre noe totalt annerledes. Gjerne komme seg litt fort fra stedet/situasjonen og kanskje til og med landet for å få det på avstand slik at man kan se litt klarere på nytt når man er tilbake

Men vikarbyrå er også en god ide, da får man prøvd ut litt forskjellig!

Anonymous poster hash: d9b2c...2df

[Amantheia]

Jeg er ikke uenig i dette, men av og til kan man bli så opptatt av å finne det perfekte yrke at man ender opp med ingenting istedetfor godt nok. Hva var det med sosialt arbeid, lærer og sykepleie du har slått fra deg? Det virker jo som du er interessert i å jobbe med mennesker.

Anonymous poster hash: 84a02...b36

Sosialt arbeid valde eg på grunn av tanta mi, sjukepleien valde eg på grunn av mamma, og lærar valde eg på grunn av ein kamerat. Etter at eg starta på studiene fann eg fort ut at det ikkje var det eg ville halde på med likevel. Alle yrkesvala mine er blitt gjort ut frå kva andre tykkjer og meiner, og ikkje ut frå kva eg sjølv vil. Men no veit eg jo ikkje kva eg sjølv vil uansett, og eg kjenner press til å finne det ut fort, helst i går.

Så kan det jo vere eit yrke eg ikkje har tenkt på, som kan passe for meg.

[AnonymBruker]

Hva slags retning ser du for deg hvis man snakker om kreative fag?

Markedsføring feks er jo kreativt selvom det kanskje ikke er det første man tenker på. Du liker matte også, har du tenkt på BI?

Anonymous poster hash: d9b2c...2df

[AnonymBruker]

Men hva var det med de utdanningene som gjorde at du følte det var feil? Jo mer konkret du er, jo lettere er det å hjelpe deg i en annen retning. Kjenner flere som er kreative som jobber som grafisk designer, barnehage, kunst og håndverklærer... så det finnes håp! Journalist er veldig utrygt, og kanskje heller noe du kan prøve på etter du har fått en formell utdanning.

Anonymous poster hash: 84a02...b36

[Amantheia]

Men hva var det med de utdanningene som gjorde at du følte det var feil? Jo mer konkret du er, jo lettere er det å hjelpe deg i en annen retning. Kjenner flere som er kreative som jobber som grafisk designer, barnehage, kunst og håndverklærer... så det finnes håp! Journalist er veldig utrygt, og kanskje heller noe du kan prøve på etter du har fått en formell utdanning.

Anonymous poster hash: 84a02...b36

Lærar slo eg frå meg rett og slett fordi eg ikkje er så glad i ungar. Sjukepleien og sosialt arbeid vart begge avbrutt på grunn av sjukdom, i tillegg til at utdanninga i seg sjølv vart for vanskelig og tung for meg. Eg fann og ut at eg ikkje likte så godt å jobbe med mennesker på den måten desse yrka krevjer, sjølv om eg trudde eg gjorde det.

[lille pille]

Litt konkret angående interesser:

Dyr: Man kan utdanne seg til dyrepleier

Skrive: Journalistikk ville jeg holdt meg unna, forfatter er utrygt. Dette må kanskje forbli en hobby

Din logiske/krative side: Som andre nevnte, så kan man utdanne seg til noe innen IT. Hva med interraksjonsdesigner?

Ellers finnes det en del tester. Tester som er ment å kunne gi en pekepinn hvilke yrker man passer som, og som vil gjøre deg lykkelig. I ditt tilfelle, så kunne det vært morsomt å teste det ut.

Holland test: http://www.roguecc.edu/Counseling/HollandCodes/test.asp

Ulike typer tester: https://www.123test.com/career-test/

Du kan jo teste for moroskyld Finnes mange ulike tester der ute.