Kresne barn på besøk

[LilleSnupp]

Salat og andre grønne planter kan ofte for barn smake det samme som giftige hageplanter. Så å servere et barn salat kan smaksmessig være nøyaktig det samme som å servere en voksen giftig eføy ja.

Anonymous poster hash: a5f76...db2

Har du noe dokumentasjon/forskning som støtter din påstand?

[geene]

Jeg har "tvingt" barn som er på besøk til å spise det som blir servert.

Dvs "det er dette vi har til middag og hvis du ikke vil ha det så kan du spise en skive".

Hvis de bare liker pølser og vi har pølse i brød sier man bare at her spiser vi det vi får.

Den ene ungen likte ikke pølse og brød sammen, men da fikk hun spise brødet først og pølsa etterpå.

Ikke tale om at jeg løper på butikken for å kjøpe en ekstra pakke pølser som et barn kan hive i seg fordi man ikke liker resten..

Alternativet med skive synes jeg er greit. De store kampene får foreldrene ta selv.

[Apple-]

Mine barn har også prøvd seg med at de ikke vil ha grønnsaker til taco, jeg har nødet dem til å bittelitt salat eller agurk. Tomat og paprika er litt sterkt, så det tvinger jeg ikke (og mais er ikke en grønnsak). Utrolig nok spiser nå barna mine grønnsaker til taco... Vi har også hatt besøk av relativt store barn som ikke vil ha grønnsaker, jeg kjører samme (vennlige) strategi med dem (dette er nabounger vi kjenner godt og som til tider er her ofte, klassekamerater som er her to ganger i året slipper ). Dette har funket bra, ingen som setter seg på bakbena og en liten teskje agurk smaker nesten ingenting. Hadde de forsynt seg som ungen i HI hadde nok jeg sagt som mange her at det er så og så mye til hver.

Det skal sies at mannen min syns jeg er kjempestreng, han hadde glatt latt en unge spist opp alt og beklaget seg senere om at han var sulten

[AnonymBruker]

Hva med dere som har kresne barn? Hva gjør dere når de skal på besøk til noen?

Vi har et kresent barn. Barnet spiste med øynene. Nektet å spise skitten mat, altså mat med stekeskorpe, krydder eller at annen mat hadde berørt kjøttet f.eks. Vi tvang barnet å smake på grønnsaker, noe som resulterte i at barnet brakk seg. Til slutt velger man sine kamper som foreldre og ser på det som viktigere at barnet spiser enn hva det spiser. Dette foregikk over en del år. Etterhvert som vi kan kommunisere mer med barnet har vi klart å introdusere flere og flere typer mat til barnet, også mat med stekeskorpe og som ikke er klinisk "rent". Nå er barnet i skolealder og vi har begynt å legge mer press på at h*n også skal spise det som ikke er favoritten og vi tar en ny seier hver dag.

Siden dette barnet er prematurfødt i 6 måned og ble sondematet til utskriving lærte aldri barnet koblingen mellom sult og spising via munn. De vi har besøkt har derfor vært klar over at det har vært en del utfordringer med dette barnet, også ifm spising og tatt hensyn til dette. Barnet fikk diagnosen premature spiseproblemer fra spiseteamet på sykehuset som 4-5 åring.

Dette barnet har både eldre og yngre søsken, og jeg mente tidligere at kresne barn alltid var foreldrenes skyld. Disse ordene har jeg fått spise i meg siden søskene er altetende og har skjønt at det handler om synsinntrykk, konsistens og smak - i den rekkefølgen.

Men ja, det finnes også de som kun får servert favorittmaten sin hver dag og ikke blir eksponert for annet.

Anonymous poster hash: b1d3a...eb8

[ViljaH]

Jeg blir like forundret hver gang jeg hører den, påstanden om at "liker ikke grønnsaker". Altså grønnsaker er en enorm mavaregruppe, med et enormt spenn i smaker og konsistenser, som kan tilberedes på uendelig mange måter. Det går da ikke an å si at man ikke liker grønnsaker?? Synes også det er fælt at "mat som barn liker" er junkfood. Ser jo på barnemenyene rundt omkring at det visstnok er en utbredt oppfatning. De fleste barn jeg kjenner spiser da noen grønnsaker (om ikke alle), og med mindre det er noe veldig spesielt, spiser de (om ikke alle elementene) det samme som de voksne.

Og altså - "liker ikke grønnsaker". Grønnsaker er en veldig viktig del av et sunt kosthold, lar dere barna deres slippe unna alt som minner om en grønnsak?

Jeg har ofte servert taco til barn, har aldri opplevd at barn ikke spiser i det minste isbergsalat og mais. Jeg lager hjemmelaget salsa, kjører den i mikser, så den ligner litt på "kjøpesalsa" og ikke blir så chunky, og vips spiser de tomat også. Jeg nekter å tro at min omgangskrets er særlig spesiell. Det er alltids ett og annet barn som ikke liker noenting, men det er ikke normen etter min oppfatning.

Min sønn på 5,5 år sier at han liker ikke grønnsaker. Jeg sier han må smake hver dag. Han spiser mais som frittstående grønnsak kun, og ellers iblandet mat som tomatsuppe, tomatbasert saus osv når han ikke "ser" det. Jeg putter masse grønnsaker i tomatsuppe og moser det! På pizza vil han ikke spise hvis han ser paprikabiter, han ser ikke løk, sopp osv. Jeg har et prosjekt på gang hvor vi har 1 grønnsak hver dag alle må smake. Han har blitt servert grønnsaker siden han 6-7 mnd gammel gnagde på lettkokt brokkolibukett.. Han er kakemons, for litt siden lagde jeg gulerotkake. Han så jeg putta revet gulerot i deigen, og det gjorde ham helt uinteressert.

Han spiser omtrent alt av kjøtt og fisk, gnager kotelettbein osv. Han holder på vanene når han er på besøk hos andre.

Vi har sjeldent taco.. ungene liker ikke kjøttdeigen med det krydderet noe særlig, en av få kjøtt-ting de ikke liker. Så da spiser han lefse med mais på- ikke akkurat et fullverdig måltid!

Endret 31. mai 2015 av ViljaH

[AnonymBruker]

Har 4 barn i huset og tre av dem har ofte venner på besøk. Jeg blir stadig overrasket over å lese tråder som dette da min erfaring er at barn spiser det meste. Har mange barn på middagsbesøk her og de spiser og spiser selv om foreldrene forteller at barna "ikke liker" det ene eller det andre. Hos oss spiser de likevel villig vekk både gulrøtter, tomat, sauser, hvit og rød fisk og det aller meste jeg serverer. Foreldrene blir sjokkerte, mens jeg opplever matglade barn på besøk. Jeg er glad i å lage mat og serverer ofte mat med krydder og mye smak til både voksne og barn. Lager ikke "voksenmat" og "barnemat", alle spiser det samme. Torsk med tacokrydder er en stor slager selv for barn som "hater fisk". Smør eller hvit saus med baconbiter som "saus" får de fleste barn til å spise det meste i mitt hus.

Min "taktikk" er veldig enkelt og har vært brukt siden vi fikk det første barnet. Brukes også ved besøk:

I dette huset er det ingen som må smake (heller ikke egne barn blir tvunget til å smake) på noe som helst, det er heller ingen som må sitte ved bordet dersom man ikke ønsker å spise. Den som er ferdig kan si takk for maten og gå fra bordet, men barna må alltid vente til vennene er ferdige å spise. Tiden rundt matbordet preges av samtaler med barna i stedet for mas om hvem som må smake på hvilke ting. Det er ingen som "er flinke" når de spiser mat og det er ingen voksne som kommenterer hva eller hvor mye barna spiser. Dette er den viktigste regelen i huset. Vi voksne er rollemodeller som spiser og koser oss. Opplever aldri (virkelig aldri) at barna kommenterer at mat er ekkelt. De kan smake på nye ting og legger det til siden dersom det ikke var godt. Dette er selvsagt fordi voksne gjør det samme. Vi voksne er veldig matglade og vi spiser derfor en del "rare" ting som andre ikke er vant med. Er videre glade i å smake på nye ting. Tapasbord er vanlig helgekos her, ofte med minst en ny rett hver helg. Har forøvrig barn som spiser det aller meste og som mye heller vil ha laks enn pølser dersom de kan velge.

Videre serverer jeg alltid mye tilbehør i mange ulike skåler i stedet for eks blandet salat. På denne måten tar alle det de vil ha og utelukker det de ikke har lyst på. Ingen mas rundt bordet, alle spiser altså det de ønsker av tilbehør. Har ofte litt frukt oppkuttet i skåler i tillegg til grønnsaker. Kan godt tenkes jeg bruker tilbehør som virker rart feks skål med jordbær til kjøttkaker, men erfaringen er at barna spiser middagen uansett. Har muligens to ulike sauser eller to dressinger til kjøtt. Lar alltid barna få ketchup dersom de ønsker dette (gjelder særlig barn på besøk) Kjøttet/kjøttdeig/pølser el serverer jeg selv den enkelte. Lar altså ikke kjøttet til tacoen stå på bordet, men lar barna fikse de andre tingene selv for deretter å legge kjøtt på den enkeltes tallerken. Lager alltid mye mat, men velger likevel ofte å porsjonere ut kjøttet siden det er noen storspiste tenåringer innom av og til. Disse spiser fort og har sjelden begrensning på inntaket. Unntaket er ved grilling (vi griller mye) da vi alltid har mer enn nok av både pølser, hamburgere eller annet kjøtt. Kan legge til at barn mye heller vil ha grillet indrefilet enn pølser dersom de får velge.

Anonymous poster hash: 5e47b...b03

[Duckie]

Min sønn på 5,5 år sier at han liker ikke grønnsaker. Jeg sier han må smake hver dag. Han spiser mais som frittstående grønnsak kun, og ellers iblandet mat som tomatsuppe, tomatbasert saus osv når han ikke "ser" det. Jeg putter masse grønnsaker i tomatsuppe og moser det! På pizza vil han ikke spise hvis han ser paprikabiter, han ser ikke løk, sopp osv. Jeg har et prosjekt på gang hvor vi har 1 grønnsak hver dag alle må smake. Han har blitt servert grønnsaker siden han 6-7 mnd gammel gnagde på lettkokt brokkolibukett.. Han er kakemons, for litt siden lagde jeg gulerotkake. Han så jeg putta revet gulerot i deigen, og det gjorde ham helt uinteressert.

Han spiser omtrent alt av kjøtt og fisk, gnager kotelettbein osv. Han holder på vanene når han er på besøk hos andre.

Vi har sjeldent taco.. ungene liker ikke kjøttdeigen med det krydderet noe særlig, en av få kjøtt-ting de ikke liker. Så da spiser han lefse med mais på- ikke akkurat et fullverdig måltid!

Han sier at han ikke liker, men når du kamuflerer så går det jo alikevel ned, så det er mer psykologisk/holdninger som er problemet tenker jeg, ikke at det faktisk er uutholdelig å spise. Høres veldig fint ut måten dere prøver å løse det på hjemme hos dere.

Hva er årsaken til at så mange barn får helt aversjon mot grønnsaker (eller fisk for den del)? Er det noe som skjer i barnehage/skole? Jeg tror ikke et barn plutselig helt av seg selv finner på at de ikke skal ha i seg en hel matvaregruppe. Leste en interessant artikkel en gang om en barnehage som hadde hatt veldig fokus på dette med mat, at man ikke skulle snakke negativt om matvaregrupper, og der spiste alle barna fisk og grønnsaker, finner den dessverre ikke igjen. Så lenge det er såpass mange med holdningen "pizza og pølser er det barn liker" og overfører dette til barna sine, tror jeg dette problemet fortsetter. Barna lærer av hverandre at de kan si "liker ikke", og så får de heller pølse. Junk smaker ofte bedre enn sunn mat, så om de får velge vil de jo heller velge det.

[Sushi]

Jeg blir like forundret hver gang jeg hører den, påstanden om at "liker ikke grønnsaker". Altså grønnsaker er en enorm mavaregruppe, med et enormt spenn i smaker og konsistenser, som kan tilberedes på uendelig mange måter. Det går da ikke an å si at man ikke liker grønnsaker?? Synes også det er fælt at "mat som barn liker" er junkfood. Ser jo på barnemenyene rundt omkring at det visstnok er en utbredt oppfatning.

Amen. Jeg synes egentlig ikke begrepet "barnevennlig mat" bør brukes. Mat er mat! Her i huset liker barna på ett og fire år nesten mer "sær" mat enn oss voksne. De har aldri blitt fortalt at sterke, syrlige eller bitre smaker = voksenmat, vi kaller det bare mat.

Når det kommer til temaet ville jeg sørga for at alle fikk sin del av kjøttet, men jeg ville fylt på med ost og andre ting som kunne fylles på. Synes det bør være lov å få litt ekstra av det man liker godt. Når vi spiser middag får alle litt av all maten på tallerkenen sin, men velger hva de spiser opp. Det gjelder også gjester, siden det er snakk om ganske små barn (4-5 år). Hittil har det aldri vært noe problem å få alle til å ta en liten smak av alt. (Det føles kanskje mer unaturlig å "oppdra" eldre barn som er på besøk en sjelden gang. Men oppmuntre til å smake kan man uansett gjøre!)

[AnonymBruker]

har et godt eksempel fra fredag. Jeg har ofte laget altfor mye mat og vi har nå bestemt oss for å begrense matinntaket. Jeg varmet dermed 6 tacolefser (vi er to voksne + to barn) og tenkte at det var nok. Guttungen spiser aldri mer enn 1 og ikke alltid jenta spiser noe mer heller. Vi sa at det var bare å fylle på med grønnsaker men ingen ville. Dermed ble det også mindre kjøttdeig og ost til de. Dvs at da de hadde spist 1 lefse så var de jo ikke mett. Faren spurte om dattera ville ha hans siste lefse, men at hun da måtte ha grønnsaker på. Hun skjønte da at skulle hun bli mett så måtte hun spise grønnsaker. Ikke noe problem det...

I går satt guttungen og såg på at vi spiste gryte, noe jeg visste han hadde spist hos moren for bare noen uker siden. Men han bare bestemte seg da han kom inn kjøkkendøra at dette skulle han ikke ha. Når han ikke en gang smaker på det, da er han ikke sulten.

Vi har hatt mange kamper og noen har vært værre enn andre. Bl.a. laks har vært et stort problem i mange år. Plutselig i fjor ville guttungen smake, og nå spiser han mer enn oss andre. Her i huset er nok problemet at foreldrene er kresne, det ser jo ungene. Jeg har spist bortimot alt siden jeg var barn og smaker alltid på maten når jeg er på besøk.

Anonymous poster hash: 080cf...e62

[AnonymBruker]

Jeg kan bare snakke for meg selv, jeg er født kresen dvs likte ikke grønnsaker/fisk/salat og foreldrene mine la til rette for at jeg ble enda mer kresen. Etterhvert som jeg vokste, kunne jeg dra på overnatting hos andre barn og der måtte de spise det de fikk servert. Jeg turte ikke å gjøre noe enn å spise det jeg fikk servert og lærte meg å like maten. Nå spiser jeg ALT, og syns det er spennende å prøve nye ting.

Barn tar ikke skade av å smake nye ting før de sier at de ikke liker det.

Anonymous poster hash: d726d...244

[AnonymBruker]

Enkel løsning: når du får slike besøk så serverer du ikke mat som barna plukker selv. Server mat der du i forkant porsjonerer ut og fyller på, så kan barnet selv velge hva dem vil spise. Spiser dem ikke grønnsaker, neivel, da blir det saus og kjøtt. Men de kan ikke hente seg mer kjøtt når de er tomme.

Anonymous poster hash: 19304...445

[altflyter]

Jeg vokste opp med at jeg måtte smake på alt før jeg fikk lov til å si at jeg ikke likte det, og om jeg ikke likte maten, så ble det mindre på meg enn på de andre. Dette glaldt hovedsaklig om det var dyre ting, eller noe vi hadde lite av. Hvis mamma hadde kjøpt to karbonader til hver, så var det for meg helt rimelig at jeg ikke skulle ta tre, men jeg var et samvittighetsbarn som ikke ville at andre skulle bli behandlet urettferdig.

Selv var jeg ganske alt-etende, men broren min, var veldig kresen. Det løste mamma med at han fikk sin egen skål med f.eks kjøttdeig, og da fikk han ikke mer enn det. Om han var mer sulten da, så måtte han spise en brødskive.

Det skal sies at vi hadde veldig dårlig råd, men jeg syntes det er viktig at barn i det minste skal SMAKE på det som blir servert, og lære seg til at bare fordi du liker best èn ting, så kan ikke spise opp alt så de andre ikke får.

Kjøttdeigen i tacoen er jo den beste, og jeg syntes det høres ut som dårlig oppdragelse å holde på, på den måten, så jeg ville gjort som folk sier "Her er det to pølser til hver", eller "greit. Du kan få spise bare det du liker, men du får ikke mer enn dette, for om du får mer enn dette, så får ikke vi andre noe". Et barn vil forhåpentligvis forstå "hvis du spiser alt dette, skal ikke vi andre få noe? Syntes du det er rettferdig?"

[melly666]

Har du noe dokumentasjon/forskning som støtter din påstand?

Det er ikke så vanskelig å finne da, kom opp som første link da jeg googlet etter det (ikke jeg som er AB forresten):

"Why children don't eat their greens: Survival instinct means youngsters are genetically programmed to avoid plants in case they are poisonous"

Det er flere lignende artikler, som denne:

What’s more, many vegetables are bitter, and children are preprogrammed by nature to avoid bitter taste, since it may signal the presence of toxic compounds.

og her, se under "adults might be less sensitive, too"

(det betyr ikke at man ikke skal la barn spise grønnsaker, men bare at man ikke kan forvente at alle barn spiser kokt brokolli med et smil)

Adults might be less sensitive, too.

[AnonymBruker]

Ikke kommenter noe på det, det er flaut nok for barnet i utgangspunktet. Jeg var kjempekresen som barn, og det var ikke fordi jeg ville være vrang.. Jeg kunne bli uvel av å spise enkelte ting, til og med lukter kunne sette meg helt ut. Jeg kunne grue meg til middag hos venner fordi jeg visste at det ikke var noe jeg likte, jeg kunne si "neitakk, jeg er ikke sulten:)" selv om jeg egentlig var kjempesulten, kun for å sleppe den ubehagelige middagssituasjonen.. Det er neimen ikke lett når andre serverer deg masse mat du ikke liker, og så skal du bli sett på som bortskjemt og utakknemlig! Jeg tenker at dersom man kjenner barnet (som man som regel gjør når det er egne barns venner), så lager man litt ekstra, i verste fall gir beskjed om at det er to lefser til hver i første omgang.. Man bør i alle fall ikke gjøre situasjonen enda verre for barnet ved å be h*n smake, for eksempel. Jeg var som sagt kjempekresen.. Når jeg var ti år spiste jeg ikke kjøtt i det hele tatt, utenom gildepølser. Ikke taco, pizza, kjøttpålegg, koteletter, kjøttkaker, kylling, ingenting! Jeg kan si det sånn at vi hadde flere kamper hjemme og mat var ikke noe jeg satte pris på i det hele tatt. I mitt tilfelle vokste jeg dette sakte men sikkert av meg, og i dag spiser jeg stor sett det meste! Poenget mitt er vel at barn er barn. Du vet ikke hvilket forhold barnet har til mat, hvilke regler som gjelder hjemme osv.. Du kan godt begrense, men dette barnet må jo også få spise seg mett! Ser du på forhånd at du ikke kan mate et ekstra barn, så får du heller sende det hjem til middag. Ikke ideell situasjon for oss voksne, men man kan jo trøste seg med at det ikke er ideellt for barnet heller å være å kresen.

Anonymous poster hash: fa093...aab

[LilleSnupp]

Det er ikke så vanskelig å finne da, kom opp som første link da jeg googlet etter det (ikke jeg som er AB forresten):

"Why children don't eat their greens: Survival instinct means youngsters are genetically programmed to avoid plants in case they are poisonous"

Det er flere lignende artikler, som denne:

og her, se under "adults might be less sensitive, too"

(det betyr ikke at man ikke skal la barn spise grønnsaker, men bare at man ikke kan forvente at alle barn spiser kokt brokolli med et smil)

Adults might be less sensitive, too.

Studien til Weltz og Wynn viser at barn lærer om giftige planter ved å se på at andre individer, som voksne behandle planter, ikke at det ligger i genene slik det hevdes i tråden.

[AnonymBruker]

Hvordan hadde du sagt ifra om det da?

"Nei, ta av litt, du får ikke så mye"?

Anonymous poster hash: 10769...7d3

Ja, sier jo selvsagt at "ojda nå tok du litt mye, blir ikke nok til alle om du kun tar masse kjøtt"

Anonymous poster hash: dd446...875

[AnonymBruker]

Hjemme hos oss får de det vi serverer. Kan de ikke ha det får de vente til neste måltid.

Jeg har tre barn som spiser det de får servert, noe de alltid har gjort. Lunsjen om lørdagene hjemme hos oss har barnas valg- og helt alminnelig at de har valgt blomkålsuppe f.eks og det var i barnehage alderen.

Tar du barnet ditt med deg på kjøkkenet når du tilbereder mat, lærer de mase om smak og konsistens.

Og lærer at det er morsomt å smake på nye matvarer.

Har hatt gjester, ganske store barn på 10-12 år som sitter å liker ikke dette og liker ikke datt- de får vente til neste borddekking, er de sultne så spiser de, det er ikke riktig at de ikke liker alt. Han på 12 år ville spise to koteletter i stedet for poteter for det hadde mora sagt var usunt! Men kotelett nummer to ble lagt tilbake i gryta- synes det må være flaut for barn å være så kresne- min små glor ihvertfall med store øyne over at god mat ikke er bra nok!

Anonymous poster hash: a2a20...896

[Gjest Kaffelattn]

Det handler om vanlig folkeskikk.

Man spiser ikke andre fri selv om man er på besøk.

I teorien så bør man jo selvsagt ikke gjør det - men problemstillingen høres absurd ut. Hvor ofte er det et problem at noen på besøk spiser så mye at man går tom for mat?

Er det ikke bare å sette frem noe annet/mer av noe? Kan man ikke bare lage mye hvis en vet det kommer besøk?

Forstår ikke at dette skal være et reelt problem for folk flest.

Men selvsagt, det står sikkert i en håndbok at man ikke må spise folk "ut av huse" osv.

Skulle det være slik at noen har veldig lite mat og besøkende spiser mye av noe er et bare å si i fra - eller ennå bedre: ikke få barnet til å føle seg "dum" fordi det forsynte seg men heller si "jeg tror vi skal sette frem litt rundstykker og pålegg også" whatever.

[Gjest Kaffelattn]

Når en velger seg ut kun det "beste" så er en kresen syns jeg.

Har ikke nare med regimer og tull men om alle kun skal spise kjøttet og ikke grønnsakene fordi det ikke er godt, så blir det en utrolig stor belastning på jorden.

Hjemme har vi aldri fått lov til å spise kun det vi liker best. Vi måtte også spise opp poteten vår.

Anonymous poster hash: 93690...cec

Jeg forstår at folk har ulike syn på dette.

Jeg ville aldri kalle noen for kresne bare fordi de velger ut hva de liker: det er jo helt naturlig.

Der gjør jeg da selv også-og hvorfor skal jeg spise noe jeg ikke vil ha-hvor er gleden i det?

Ps! Jeg havnet ikke i "ungdomsfengsel" fordi jeg bare spiser den maten jeg liker. Så søtt av en å skrive noe slikt i et av innleggene i denne tråden! 🌸

Endret 31. mai 2015 av Kaffelattn

[Lillemini]

Alle vet da at barn er veldig enkle i matveien. Og kjøtt og ost er stort sett det de liker til tacoen. Er ikke det ok da? En 10-åring kan da dessuten ikke spise så veldig mye..

Anonymous poster hash: 859f0...aa0

Min 2-åring spiser kjøtt, agurk, avokado, salat, rødløk, mais, ost og ananas til sin taco. Kun ost og kjøtt er ingen middag.

Og hvorfor skal barn være "enkle" i matveien? Etter 1-års alder burde de vel kunne spise det samme som resten sv familien, med litt begrenset salt selvfølgelig. Man trenger ikke å like alt, men å velge seg ut en matvare fra middagen og kun spise det er ikke ok. Man må jo dele med alle.