Livet på kjøttmarkedet.

[AnonymBruker]

Vi har i flere tiår nå lidd under under skrikingen fra gale feminister, vanligvis lesbiske, men av og til også mer eller mindre normale kvinner. En stund var det en viss fornuft i det de sa. Alle anstendige mennesker har støttet likelønn, like muligheter, og sådant mere. Dessverre har feminismen blitt kapret av forferdelige kvinnemennesker som (takk Gud) aldri vil ha barn og som hater menn. Derfor ønsker de ikke som seksuelt normale kvinner å ha et forhold til folk av det andre kjønn, å lære deres særegenheter å kjenne og leve med dem. Siden de fleste feminister ser ut som spedalske tennplugger, ville de ha liten sjanse til å få en mann uansett.

 

Disse gale feministene gir unge kvinner ekteskapelige råd som ender med å gjøre de unge kvinnene ulykkelige - vanligvis ender de unge kvinnene opp som single og barnløse og etter hvert for gamle til å gjøre noe med det.

 

Som en mann i førtiårene som dater kvinner i tredveårene, har jeg og mine kompiser sett konsistente mønstre i de kvinnene vi dater. Kvinnene er enten skilt og tilbake på kjøttmarkedet, ofte med barn, eller også er de karrierekvinner og ennå ikke gift - og begge kategoriene er desperate etter å bli gift. De som har valgt karriere i stedet for ekteskap finner etterhvert ut at karrieren ikke var så gloriøs som de hadde trodd, men faktisk mest hardt arbeide. Karrierekvinnene, som de fraskilte, vet at deres utseende holder på å falme, og at de er i ferd med å bli gamle. De ønsker en ektemann. NÅ.

 

Jakten på menn er vanskelig for disse kvinnene. Når de ser seg rundt, ser de at alle de bra mennene er tatt. De resterende er enten homser, alkoholikere, tre ganger skilte tapere på vei mot en fjerde skilsmisse, innbarkede ungkarer, eller håpløse skrullinger. For karrierekvinnene tikker den fordømte biologiske klokken som Peter Pans alligator. TIKK-TAKK! TIKK-TAKK!

 

Dette gjør kjøttmarkedet til mennenes marked. En mann på førti pluss, med jobb, som ikke akkurat er seriemorder, og som har færre enn fem nesebor, er svært ettertraktet. Kvinnene, selv om de er desperate, er ofte attraktive, smarte, pene og varmblodige. Absolutt alle de jeg har datet, var flotte kvinner, men jeg og kompisene mine var ikke ute etter et langvarig forhold. Jeg har brent meg i en skilsmisse - kona var ikke dårlig i det hele tatt, men ekteskapet var dårlig - og nå er jeg mer enn fornøyd med å ha en venninne i helgene og kanskje på onsdager. Hverken jeg eller kompisene mine har noe å vinne på et ekteskap. Og feministene har gjort ekteskapet farlig.

 

Kvinnene vi dater har omtrent samme progresjon:

 

"Å, jeg ønsker ikke å gifte meg. Jeg vil bare nyte livet. "

 

"Jeg ønsker ikke å gifte meg, men jeg kan forstå hvorfor mine venninner gjør det."

 

"Jeg ønsker ikke å gifte meg nå, men kanskje senere en gang."

 

"KOMMER DET NOE UT AV DETTE FORDØMTE FORHOLDET ELLER?"

 

Hvis en kvinne finner en bra mann, eller en bra nok mann, gitt mangelen på bra menn, står hun overfor et dilemma. Hvis han etter ett år ikke har fridd, som han nesten helt sikkert ikke har, bør hun da investere et år til og håpe at det kommer noe ut av forholdet, eller bør hun trekke seg og se seg om etter en annen mulig kandidat? Hvor mange år er det mellom trettifem og håpløshet?

 

Det er ikke et spørsmål som plager de lesbiske feministene, men de tvinger dette spørsmålet på andre kvinner.

 

Dette høres kanskje morsomt ut, men det var ikke gøy for de vi datet. Ikke i det hele tatt. Det spilte ingen rolle at vi, for å berolige vår samvittighet, hadde sagt klart fra at vi var fullstendig uinteressert i ekteskap. Kvinnene trodde aldri på oss uansett, og vi visste at de ikke ville tro på oss, men skulle vi leve et liv i sølibat bare fordi vi ikke ønsker å binde oss?

 

Den fryktelige sannheten demrer etterhvert for de fleste kvinner. Når de er tjuetre snur alle menn seg etter dem når de kommer inn på kontoret. Når de er trettifem, snur fortsatt menn seg etter kvinner på tjuetre. Det er et enkelt faktum at menn foretrekker de unge og de pene. Fine pupper tiltrekker menn på samme måte som penger tiltrekker kvinner. Du synes kanskje dette urettferdig. Du synes kanskje også at sola skal stå opp i vest. Det gjør den ikke. Det er slik det er.

 

Når kvinnen har fylt, la oss si, førti, har hun vanligvis gått ut på dato på kjøttmarkedet. Smarte kvinner finner ut av dette før de er førti, uansett hvor mye de hater det.

 

En annen forferdelig sannhet, er at selv om menn er mye styggere enn kvinner, så eldes de bedre. Som årene går, vil en kvinnes verdi på kjøttmarkedet avta og mannens stige. En mann på femtifem som ikke har gått fullstendig i frø, kan date kvinner på tretti, og med mindre han er gal, vil han gjøre det. Kvinner tiltrekkes av makt, suksess, kredittkort, og prestisje, og disse er mest utbredt hos eldre og etablerte menn. En mann derimot, vil heller ha tennene trukket uten bedøvelse enn å date en suksessrik advokat som er tjue år eldre enn han selv.

 

En enda mer deprimerende sannhet, er at en mann som har mistet sine barn i en skilsmisse, og vanligvis også en mann som ikke har barn, ikke ønsker en kvinne som har barn. Barna er en forbannet plage, de gjør datingen vanskelig, og de er ikke hans.

 

Svevende som et spøkelse over alt dette er en forlengst glemt seksuell revolusjon, hvor feministene gjorde sex til en vare og gjorde kvinner tilgjengelige for alle menn. Mens kvinner er like seksuelle som menn og ofte mer også, er menn plaget av at de MÅ ha sex. I gamle dager, da en mann måtte gifte seg for å få sex regelmessig, hadde mannen et insentiv til å gifte seg. Den seksuelle revolusjonen har tvunget kvinnene til å si ja til sex, for hvis hun ikke sier ja, vil en annen kvinne si ja. For menn er dette helt topp, men det har gjort kvinnenes forhandlingsposisjon nesten umulig.

 

Et krydder på denne sørgelige suppen er den suksessen feministene har hatt med å snu lover og skilsmissedomstoler mot menn. Motivet er som regel hevngjerrighet, ikke rettferdighet for kvinnen eller barnas beste. (Feministene nevner sjelden barn, for det er et fremmed begrep for dem.) Menn må finne seg i å bli flådd i en skilsmisse når det gjelder omsorg for barn, besøksrett, og barnebidrag. Uriktige anklager om seksuelt misbruk av barna blir ofte oppmuntret av skilsmisseadvokater. Menn risikerer til og med å få sine pass beslaglagt av feministiske dommere, for å forhindre at de stikker av fra sine forpliktelser.

 

Og menn har etterhvert lært av erfaring at det ofte er gjemt en snerrende feminist skjult inni den lille søte piken hans - du vet, med roser i kinnene og alt. Ryktet sprer seg. Menn blir skeptiske. Hvorfor skal man kjøpe kua, sier de, når melken er gratis?

 

Alt det foregående antyder at hvis en kvinne ikke ønsker å dø ensom og bitter sammen med tre katter i en leilighet på Øvre Slemdal, bør hun gifte seg tidlig og klokt. Ideen gjør feministene rasende, men dette er fakta, damer.

 

"Klokt" betyr blant annet ærlig. Kvinner også er i stand til å være falske, noen ganger med katastrofale resultater. Her er litt visdom fra internett: "Hun tror at han vil forandre seg, men han forandrer seg aldri. Han tror at hun ikke vil forandre seg, men hun vil forandre seg." Han starter forholdet fornøyd og tilfreds i sin maskuline enfoldighet i en liten leilighet i sentrum med sitt dykkeutstyr midt på gulvet hvor han lett kan finne det og en Harley Davidson i garasjen. Hun sier at alt er i sin skjønneste orden – inntil hun er gift. Da vil hun ha en Volvo stasjonsvogn og et kjedelig rekkehus i forstedene. Når han ber om skilsmisse, begriper hun ikke hva som skjedde.

 

MENN! DE SVINA!

 

Menn i min alder legger merke til at de fleste av de kvinnene vi dater, tygger antidepressiva som sukkertøy. Mitt inntrykk, som jeg ikke kan dokumentere, er at kvinner som er fornøyde med sine ektemenn, ikke trenger piller. De trenger ikke en gang katter.

 

Men men - dette er ikke mitt problem, og jeg har ikke mye sympati for de lidelsene kvinnene påfører seg selv, men sånn er det.

Herregud for en lang novelle... Men jeg leste alt. Jeg finner flere interessante ting her, men du har stappet dem alle sammen opp i en teori og en eneste sammensetting - hvis du har så mye selvinnsikt merker jeg at jeg begynner å tvile etter å ha lest dette. "Nei dette var ikke en kloking, dessverre bare enda en tulling". For du har mistet essensen i poengene og tankene dine - du er farget av feminisme og kvinner og katter og generaliseringer: et godt tegn på at din oppfatning rundt livserfaringene dine ikke er nyanserte nok til å være interessante nok.

 

Takk for meg.

Anonymous poster hash: 0909d...f37