Grått siden 23

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig ingen grunn til å gråte, men likevel gråter jeg masse. Jeg har en klump innimeg som aldri går bort, det føles ut som en klump av skyldfølelse. (Uten å ha gjort noe galt). Jeg er livredd for å dø samtidig som det er det som frister mest for tiden. Mamma har mest sannsynelig diagnosen "tidlig demens", og jeg merker at hun glemmer mye for tiden, noe som er ufattelig slitsomt. Er kun 14 år og er så livredd for at hun vil glemme meg.. Orker ikke mer, er så sliten og klarer ikke stoppe å gråte heller

Anonymous poster hash: b1e6d...959

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig ingen grunn til å gråte, men likevel gråter jeg masse. Jeg har en klump innimeg som aldri går bort, det føles ut som en klump av skyldfølelse. (Uten å ha gjort noe galt). Jeg er livredd for å dø samtidig som det er det som frister mest for tiden. Mamma har mest sannsynelig diagnosen "tidlig demens", og jeg merker at hun glemmer mye for tiden, noe som er ufattelig slitsomt. Er kun 14 år og er så livredd for at hun vil glemme meg.. Orker ikke mer, er så sliten og klarer ikke stoppe å gråte heller

Anonymous poster hash: b1e6d...959

Kjære deg, det du må gjøre nå er å ringe en voksen du kan prate med. Om du ikke vet om noen kan du kontakte helsesøster på skolen din eller ringe mental helse så du får ventilert.

Du skjønner, det som er med sykdom er at du kan ikke ta alle sorgene på forskudd. Det kan ta 20 år før hun er der eller hun kan aldri komme dit. Kanskje finnes det en kur om ikke lenge. Det vet du ikke. Så hvorfor krisemaximere allerede? Det du burde gjøre nå er å være der for moren din, hun har det nok vanskeligere enn deg akkurat nå. Spør om å bli med til legen en gang og spør å grav om alle spørsmålene du har der.

Anonymous poster hash: 97593...8b2