Kutte ut kontakt med foreldre

[MiriamH]

Hei. Jeg er ei jente på 20 år, som bor hjemme hos mine foreldrer. De er gifte og har 4 barn. Pappa har slitt mye med angst og depresjoner, men har alltid vært i fult arbeid, mens mamma er alltid skikkelig nedstemt. Hun er aldri sinna eller sur, men hun kan plutselig begynne å gråte og være lei seg.

Mamma har alltid kun tenkt på seg selv, og pappa har aldri brydd seg noe særlig. Jeg har aldri blitt spørt om hvordan jeg har det og hva jeg har gjort i dag osv. De snakker aldri til meg. Når jeg f. eks går inn på kjøkkenet så går mamma ut, hun vil ikke være der jeg er. Det virker som hun er ''redd'' meg. Mens pappa er bare ute å løper og trener etter jobb og kommer hjem å legger seg.

Jeg er så lei av dette nå, og jeg holder snart ikke ut med dem mer. Hva skal jeg gjøre? Kontakte barnevernet og høre hva de har å si? Jeg har mange ganger tenkt å bare gi opp, for de ikke bryr seg. Jeg sliter selv med depresjoner og føler meg helt ødelagt til tider, og det gjør det ikke bedre å komme hjem fra jobb å se mamma som er så nedstemt og ikke ser på meg eller sier hei..

[MiriamH]

Det som er at jeg føler at jeg fortjener å ha det mye bedre enn det jeg har det nå..

[AnonymBruker]

Du er voksen. Flytt hjemmefra og la foreldrene dine ordne opp sitt eget liv. Barnevernet har ingenting og gjøre her. Ta ansvar for ditt eget liv og flytt for deg selv.

Anonymous poster hash: 24c63...541

[AnonymBruker]

Kontakte barnevernet når du er 20 år? Du er voksen, du står fritt frem og flytte ut om du ønsker det.

Har du tatt det opp med dem?

Anonymous poster hash: ee286...2fc

[Gjest Castielz]

Jeg kuttet all kontakt med mine foreldre i over 5 år da jeg var på din alder, det hjalp og vi har aldri hatt bedre kontakt enn det vi har nå.

[AnonymBruker]

Har du søsken under 18 år og er bekymret for de og deres samvær med foreldrene kan du jo kontakte barnevernet. Barnevernet kan nok ikke hjelpe deg, men du kan likevel ringe og søke råd. Kanskje familievernkontoret kan hjelpe? Går helt fint å ta en telefon, enten dit eller barnevernet.

Anonymous poster hash: 490d7...f96

[AnonymBruker]

Jeg kuttet ut foreldrene mine i ca. 1 år pga de trykte meg ned og de la skylden på meg da jeg tok det opp med de, men til slutt tok de kontakt igjen og ba om unnskyldning. De respekterte at jeg ikke fant meg i måten de behandlet meg på tidligere, og var for første gang i sitt liv ydmyke og innrømte at de hadde gjort feil. Dette hadde de nok aldri gjort dersom jeg ikke hadde kuttet dem ut, da hadde de nok bare fortsatt og jeg hadde blitt mer nedbrutt. Det å kutte dem ut var en måte for meg å si at jeg ikke respekterer slik behandling, og det føltes godt å kunne stå opp for seg selv.

Anonymous poster hash: 40ed5...83d