AnonymBruker Skrevet 25. mai 2015 #1 Skrevet 25. mai 2015 Sytetråd! Jeg er en mann på 21 år. Jeg stresser slik etter å få meg en utdannelse, få familie, unger, ikke minst en kone, bil, båt og ikke minst leilighet. Jeg føler at ting ikke kan skje fort nok, og "alt" står egentlig bare på vent. Dette plager meg stort, bruker mye energi på å tenke for mye på dette. Noen som kan gi noen støttende ord, evt. hjelpe meg å skifte tankegang? Anonymous poster hash: b8845...319
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2015 #2 Skrevet 25. mai 2015 Du er KUN 21 år gammel. Du har god tid til å oppnå alle disse tingene, men i en alder av 21 ville jeg konsentrert meg om ønsket utdannelse du ønsker å gjennomføre. Anonymous poster hash: 6c20e...1fb 1
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2015 #3 Skrevet 25. mai 2015 Begynn å klag når du er 45, ikke 21. Anonymous poster hash: 8802e...e8c 3
FantasDick Skrevet 25. mai 2015 #4 Skrevet 25. mai 2015 Jeg var sånn da jeg var rundt 20 år gammel, men det gikk over, gitt. Nå er jeg 29, tar det helt med ro, jeg.
Ulla Ullsokk Skrevet 25. mai 2015 #5 Skrevet 25. mai 2015 Herregud, du har jo knapt blitt voksen! Vet ikke hva du skal gjøre med det, men prøv å tenke at du har veldig mange år på deg før du burde begynne å stresse! Som en over sa; begynt å klag når du er 45!
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2015 #6 Skrevet 25. mai 2015 Altså, du har 10 gode år på å ikke begynne å stresse med det der, bortsett fra utdanning da. Jeg begynte å studere når jeg var 21, så du er ikke "gammel" på det området heller. Nyt de kommende årene, du er "fri" og kan gjøre akkurat det du vil! Å tenke på å stifte familie og kjøpe deg Volvo kan du gjøre senere. Hvor mange av dine felles 21-åringer har oppnådd alt det du nevnte i innlegget ditt egentlig? Og de som har det, er det noe du misunner? Jeg er så glad jeg ikke er dem, og kan bruke mine "ungdoms"-år på meg selv. Tenker egentlig du bare er i en liten fase som går over veldig snart. Er der selv noen ganger (er 24 år), men så innser jeg egentlig innerst inne at det bare er tullete. Anonymous poster hash: c3b75...a19 3
SRC Skrevet 25. mai 2015 #7 Skrevet 25. mai 2015 Begynn å klag når du er 45, ikke 21. Anonymous poster hash: 8802e...e8c Hvorfor det? Bedre å klage litt og innse hva som står på spill når man er 21 enn når man er 45 Har dessverre ikke noen gode tips til deg TS, men du er fortsatt veldig ung og jeg har stor tro på at dette kommer i boks om du virkelig vil, og er villig til å jobbe for det!
Suppemann Skrevet 25. mai 2015 #8 Skrevet 25. mai 2015 Jeg var akkurat som deg, men så begynte jeg med World of Warcraft. 11 år senere sitter jeg fortsatt foran den samme datamaskinen, på den samme stolen, i det samme gutterommet. Så det ordnet seg for meg, og det kan det for deg også. Alt du trenger å gjøre er å putte grandisen i ovnen og logge deg inn på Battle.net, så blir alt av bekymringer erstattet med bilringer før du kan si massiv flerspiller online rollespill. 3
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2015 #9 Skrevet 25. mai 2015 Du har jo god tid ennå, fokuser på det du ønsker å ta a utdannelse og lev livet litt. En gang var jeg som deg og var på vei til å etablere meg også, men tilfeldighetene ville det på godt og vondt annerledes. Så selv om du prøver så kan det hende at livet ditt uvikler seg i en annen retning, spesielt med tanke på forhold/familie. Men det viktige er at du lever livet Anonymous poster hash: 537ee...764 1
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2015 #10 Skrevet 25. mai 2015 Fokuser på utdanning. Finn ut hva som gjør deg lykkelig og alt annet vil falle på plass. A4 livet er grei mål å ha, men du er altfor ung til å stresse med det nå. Anonymous poster hash: b9435...c09 1
Dace Skrevet 25. mai 2015 #11 Skrevet 25. mai 2015 Du er litt tidlig ute, men "kvartlivskrisen" er visst blitt en helt vanlig greie: http://www.klikk.no/mote/detnye/article1530846.ece Løsningene som oppgis i den artikkelen er selvsagt bare klisjeer og svada, men om det er noen trøst så er du iallfall ikke alene om å tenke sånn.
torias Skrevet 25. mai 2015 #12 Skrevet 25. mai 2015 Jeg kjenner meg veldig igjen (blir snart 21år). Jeg vet det er teit, men har man først låst seg til de tankene er det vanskeligere enn folk tror å legge det fra seg. Jeg prøver bare å tenke at så fort jeg har slått meg til ro, så kommer jeg bare til å angre på at jeg ikke fant på mer sprell når jeg var yngre. Reiste med venner, festet og alle andre ting det blir mindre av med mann og barn.
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2015 #13 Skrevet 25. mai 2015 Spis en Oreo, det hjelper. Anonymous poster hash: 043e4...1e1
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2015 #14 Skrevet 25. mai 2015 Ja, man må vel bare vær enda mer tilstede i nuet, og ikke leve så mye i fremtiden. Anonymous poster hash: b8845...319
lille_fiol Skrevet 25. mai 2015 #15 Skrevet 25. mai 2015 Jeg var akkurat som deg, men så begynte jeg med World of Warcraft. 11 år senere sitter jeg fortsatt foran den samme datamaskinen, på den samme stolen, i det samme gutterommet. Så det ordnet seg for meg, og det kan det for deg også. Alt du trenger å gjøre er å putte grandisen i ovnen og logge deg inn på Battle.net, så blir alt av bekymringer erstattet med bilringer før du kan si massiv flerspiller online rollespill. You made my day!
Knirke Skrevet 25. mai 2015 #16 Skrevet 25. mai 2015 Haha... Har det likt som deg TS, med den forskjellen at jeg er 33 Har aldri fått det til med å få meg kjæreste, og barn uteblir som en naturlig konsekvens. Jobbene har vært mange og lite innbringende, ergo banken ville ledd av meg dersom jeg ba om huslån. Men jeg har vært på mange reiser og opplevd mye rart... Jeg tar gamlehjemstesten på det, og er i grunn ganske fornøyd . Holder på med ny utdannelse nå, og ser frem til mange nye opplevelser. Uansett... De av vennene mine som både har barn og er ærlige har sagt at barn er oppskrytt og at de angrer på at de fikk dem. 1
Summers Skrevet 25. mai 2015 #17 Skrevet 25. mai 2015 (endret) De av vennene mine som både har barn og er ærlige har sagt at barn er oppskrytt og at de angrer på at de fikk dem. Sier at de angrer på barna til en som aldri har hatt kjæreste = ærlig Sier at de ikke angrer = uærlige ? Sikkert noen som angrer(og som ikke tør å si det), men at de(som i alle) du har snakket med som har barn og er ærlige angrer tror jeg ikke på. Endret 25. mai 2015 av Summers
Knirke Skrevet 25. mai 2015 #18 Skrevet 25. mai 2015 Sier at de angrer på barna til en som aldri har hatt kjæreste = ærlig Sier at de ikke angrer = uærlige ? Sikkert noen som angrer(og som ikke tør å si det), men at de(som i alle) som har barn og er ærlige angrer tror jeg ikke på. Nei, nei, nei.. Nå må du ikke trekke forhastede slutninger. Ingen har sagt at alle som har barn angrer. Jeg sier at noen av mine venner er ærlige nok til å innrømme at de angrer på at de har fått barn. De andre vet jeg ikke noe om. Enten så elsker de å ha barn, eller så vil de ikke innrømme noe annet. Om jeg har hatt kjæreste eller ikke er heidundrende irrelevant i denne sammenhengen 1
sprøstekt Skrevet 25. mai 2015 #19 Skrevet 25. mai 2015 What? 21? Jeg er 21 selv, og føler meg som en unge. Så kommer det en 21-åring her og ønsker seg kone og barn... Jaja, vi er alle forskjellige. Ta det med ro, lev livet og begynn på en utdanning du trives med. Alt det andre faller på plass etterhvert sålenge du ikke stresser.
Summers Skrevet 25. mai 2015 #20 Skrevet 25. mai 2015 Om jeg har hatt kjæreste eller ikke er heidundrende irrelevant i denne sammenhengen Det trenger ikke være det. Kanskje tror de at du ønsker barn og tror at du aldri kommer til å få det. Da kan det jo være at de lyver til deg fordi de ikke tror at du ønsker å høre sannheten.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå