Hva er verst?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg vil ha barn. Jeg er redd for å ødelegge noens liv med måten jeg oppdrar vedkommende på. Jeg er redd for å bli gravid, å være gravid, og å føde og oppdra allermest av alt. Jeg liker livsstilen jeg har nå uten barn, jeg liker å kunne være fri og å kunne ta ferie når jeg har lyst.

Men jeg er redd for å dø alene. Jeg er redd for å være helt alene når jeg er gammel. Det er likevel, kanskje ikke en spesielt god grunn til å få barn. Man kan jo ende opp med å være helt alene selv om man har barn.

Hva er verst, tror dere?

Anonymous poster hash: f529d...b1d

[AnonymBruker]

Vel, det verste (etter min mening) er å sette barn til verden uten å være sikker på at det er ønsket. Et barn ber ikke om å bli født, så det bør være noe som er ønsket av begge parter.

Anonymous poster hash: 03b92...11b

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg vil ha barn. Jeg er redd for å ødelegge noens liv med måten jeg oppdrar vedkommende på. Jeg er redd for å bli gravid, å være gravid, og å føde og oppdra allermest av alt. Jeg liker livsstilen jeg har nå uten barn, jeg liker å kunne være fri og å kunne ta ferie når jeg har lyst.

Men jeg er redd for å dø alene. Jeg er redd for å være helt alene når jeg er gammel. Det er likevel, kanskje ikke en spesielt god grunn til å få barn. Man kan jo ende opp med å være helt alene selv om man har barn.

Hva er verst, tror dere?

Anonymous poster hash: f529d...b1d

Du kan jo få relasjoner til andre mennesker selvom du ikke har barn. En niese/nevø, søskenbarn, venner, venners barn... Med tanke på at du blir gammel uten barn.

Anonymous poster hash: 32ef6...e06

[AnonymBruker]

Vel, det verste (etter min mening) er å sette barn til verden uten å være sikker på at det er ønsket. Et barn ber ikke om å bli født, så det bør være noe som er ønsket av begge parter.

Anonymous poster hash: 03b92...11b

Ja, det er enda en av grunnene til at jeg ikke vil sette barn til verden. En kan ikke sette det til verden bare fordi at man vil videreføre genene sine, eller fordi man ikke vil være alene.

Kjæresten min vil ikke ha barn fordi han vil ikke være en dårlig far (slik som han synes hans far er).

Anonymous poster hash: f529d...b1d

[Gjest Gjest_Clarity]

Hvor gammel er du? Du har sikkert hørt det før, men dette er faktisk noe som fort kan endre seg gjennom årene. Jeg ville ikke tenkt så mye på det eller stresset med det. Alt til sin tid.

[AnonymBruker]

Kjære Ts, dette er slik du tenker nå. Jeg er selv 25 og ønsker ikke barn, samtidig som jeg er redd jeg vil angre på å ikke hade senere. Men det kan endre seg etterhvert, og jeg regner med at jeg kanskje vil se det annerledes når jeg eventuelt skulle utvikle meg sammen med min kjæreste.

Enten så vil ønske komme, eller så er det ikke noe du MÅ gjøre. Det er et valg man tar i livet, og en sjal være fornøyd med det man velger.

Anonymous poster hash: 77fcb...c5c

[AnonymBruker]

HJar du ikke søsken?

Anonymous poster hash: b5a91...53d

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg vil ha barn. Jeg er redd for å ødelegge noens liv med måten jeg oppdrar vedkommende på. Jeg er redd for å bli gravid, å være gravid, og å føde og oppdra allermest av alt. Jeg liker livsstilen jeg har nå uten barn, jeg liker å kunne være fri og å kunne ta ferie når jeg har lyst.

Men jeg er redd for å dø alene. Jeg er redd for å være helt alene når jeg er gammel. Det er likevel, kanskje ikke en spesielt god grunn til å få barn. Man kan jo ende opp med å være helt alene selv om man har barn.

Hva er verst, tror dere?

Anonymous poster hash: f529d...b1d

Det viser seg gjerne at mange religiøse mennesker har dødsangst.

Skal du ha barn bør du være glad i livet og ikke være redd for døden - omsorgsbehov fordi du blir gammel er Ikke en god grunn for å få barn.

Jobb med din angst - men ikke få barn fordi de skal bli dine "frykt-hjelpere"!

Herregud...

Anonymous poster hash: 64824...875

[AnonymBruker]

Ville du ikke ha følt deg ennå mer alene og ensom som gammel dersom du hadde fått barn, men de likevel ikke besøkte deg?

Det verste er å få barn fordi man føler at livet er tomt eller frykt for at man skal ende opp alene. Det er helt feil premisser for et barn å vokse opp med å hele tiden måtte "veie opp" for å bli født. Tro meg, jeg har vært der selv.

Anonymous poster hash: 4610a...3f2

[AnonymBruker]

Dø alene skal man uansett, uavhengig av om man har barn eller ei. Det er ingen som kommer og besøker deg på gamlehjemmet.

Anonymous poster hash: 44983...dc2

[Gjest gjestvest]

Du har ikke lyst på barn, det har heller ikke din kjæreste. Den eneste grunnen du vil dette er fordi du er redd for å dø alene. Å ha barn vil resultere i en barn/forelder relasjon hvor barnet vil føle seg uønsket, uelsket. En relasjon som vil være preget av usikkerhet, ustabilitet, smerte. Du vil da komme til å føle deg alene når slutten kommer uansett. Bare at: Du har dratt med deg et annet menneske inn i all ensomheten.

Jeg ville valgt et annet alternativ.