Hvordan ble du frisk fra depresjon?

[AnonymBruker]

Hvordan ble du frisk fra depresjon?

Hvor lang tid tok det?

Hvordan var veien tilbake til arbeidslivet?(Hvis du var sykemeldt/på AAP/osv)

Anonymous poster hash: 06b44...564

[AnonymBruker]

Tvang meg selv (med hjelp) til å forandre livssituasjonen min. Byttet ut enkelte venner, la fra meg forskjellige "forpliktelser" (lærte meg å si nei til å bli med på byen bare for å "være med" eller tilfredstille de andre som ville ut når jeg selv ikke ville ut, lærte meg å si at i dag trenger jeg alene tid når noen spurte om vi skulle finne på noe osv) , begynte med yoga og lett trening som frigjør endorfiner i hjernen. Var også medisinert en stund men da var jeg bare værre. Det tok 2,5 år. Jeg har fortsatt nede perioder men går ikke lenger rundt hver dag og vil dø. Jeg var sluttet i min jobb og veien tilbake gikk veldig greit siden jeg var heldig å finne en sjef som visste at jeg brant for å drive med den tingen og at jeg var en god ressurs med mye kunnskap, som lot meg få en ordning med at jeg først kunne komme når jeg ville (ulønnet), og etterhvert være ansatt 2 halve dager i uken, så to hele dager i uken, så 2 hele og 2 halve, og nå jobber fullt igjen. Jobben ga meg mye mestring og det er veldig viktig å ikke stå for lenge uten jobb fordi det å føle seg som en ressurs for samfunnet og seg selv er uhyre viktig for å forebygge enda værre selvfølelse og depresjon.
Mange må f eks skifte jobb, flytte fra en leilighet til en annen, det er veldig viktig at situasjonen forandres for om ikke så kan heller ikke tankene forandres!

Anonymous poster hash: 731e6...f9b

[AnonymBruker]

Etter mange år på antidepressiva, trappet jeg ned den på ett års tid, og ble mye bedre! Har heldigvis ikke havnet med aap disse årene, men har i perioder vært sykmeldt med tung depresjon på et par måneder. Slapp heldigvis innleggelse. Medisiner kan ikke fikse alt, det sitter mellom øra!

Anonymous poster hash: e2979...b46

[ohdeergod]

Terapi, selvhjelpsbøker og riktige venner.

[AnonymBruker]

Er depresjon og andre psykiske lidelser som å være alkoholiker, altså at man aldri egentlig blir frisk, men bare lærer å kontrollere og leve med symptomene?

Anonymous poster hash: b0f17...d32

[AnonymBruker]

Er depresjon og andre psykiske lidelser som å være alkoholiker, altså at man aldri egentlig blir frisk, men bare lærer å kontrollere og leve med symptomene?

Anonymous poster hash: b0f17...d32

Ja, det går i bølgedal

Anonymous poster hash: 667b1...808

[AnonymBruker]

Er depresjon og andre psykiske lidelser som å være alkoholiker, altså at man aldri egentlig blir frisk, men bare lærer å kontrollere og leve med symptomene?

Anonymous poster hash: b0f17...d32

Psykiske lidelser er et vidt begrep. De aller fleste lidelser kan man bli helt frisk fra, men det betyr ikke at alle med en slik lidelse kan bli frisk.

Anonymous poster hash: 64e0a...704

[sweg]

Gikk til psykolog på skolen + helsesøster, og det funket veldig bra. Gikk på skolen hver dag når jeg var deprimert fordi jeg hadde angst for å gå glipp av noe viktig på skolen 24/7, så akkurat det utgjorde ingen forskjell. Hadde også gode venner som støttet meg, og eksen min var en viktig støttespiller (utrolig nok).

Når jeg ble deprimert igjen 1 år etterpå, måtte jeg på depresjonsmestringskurs som varte i 4 mnd, og det ble arrangert av skolen. Funket utrolig bra, og jeg ble veldig bevisst på hvordan tanker kan påvirke sinnstemningen og hvordan man bør endre selvdestruktive tankemønster.

Fikk også beskjed om å delta på sosiale arrangement så ofte som mulig, så jeg var vel aldri hjemme (og alene) og fikk på denne måten mange nye venner og mye nytt å se frem til. Var sinnsykt vanskelig først, for jeg slet med dårlig selvtillit og var ekstremt sjenert, men i dag kan jeg lett snakke med fremmede og jeg føler meg veldig takknemlig for at jeg hadde en engasjert helsesøster og psykolog på skolen!

Det eneste som terapien ikke funket på var spiseforstyrrelsene før det hadde gått nesten 3 år.

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymous poster hash: 06b44...564

[KaDust]

Jeg endret livsstil (spiste sunnere, trente) og startet å gjøre ting som jeg fikk mestringsfølelse over. Psykologen hjalp ingenting (gjorde det bare verre med alt stresset rundt å dra dit), så jeg visste jeg måtte gjøre egne tiltak.

Det var veldig vanskelig i starten og jeg måtte tvinge meg til å få gjort minst en ting hver dag som var utfordrende. Etter en måned var jeg litt bedre, og etter 6 måneder var jeg nesten helt bra.

[BlendaSensitive]

Masse hvile i begynnelsen, medisiner hjalp meg opp av gjørma og ut av luftbobbla.

God og støttende sjef, som var der for meg og traff meg inn i det sosiale i arbeidet, uten å presse meg tilbake i arbeid for tidlig.

Samtaler på dps, som på sikt redet ut mitt liv, effekter av opplevelser, barndom, fødselsdepresjon. Og hjalp meg akseptere visse ting, gå videre med innsikten.

100% sm i halv år, så gradvis tilbake i jobb. Tok et år, så jeg var heldig.

Fortsatte med medisiner ett år etter dette, med mange nedturer og oppturer. Som for så vidt er der enda, men jeg tar bedre vare på meg selv mentalt.

Nå er det 10 år siden denne store dippen.

[AnonymBruker]

Er depresjon og andre psykiske lidelser som å være alkoholiker, altså at man aldri egentlig blir frisk, men bare lærer å kontrollere og leve med symptomene?

Anonymous poster hash: b0f17...d32

Ikke nødvendigvis. Det kommer an på årsaken til hvorfor du er deprimert. Jeg har vært deprimert i perioder i flere år, og det har kommet av enkeltsituasjoner. Når jeg fikser opp i disse situasjonene(som mennesker rundt deg som har gjort deg vondt) forsvinner det. For meg er det altså situasjonsbetinget. Blir man kvitt problemet som gjør det vanskelig for deg, vil jo ikke depresjonen fortsette.

Anonymous poster hash: 5faa0...9c8

[AnonymBruker]

Ett år med kognitiv terapi, mindfulnessmeditasjon og antidepressiva i tillegg til livsstilsendring med trening, tran og sunn mat som jeg har fortsatt med.

Anonymous poster hash: 23c5a...cf1