Sex og arr fra selvskading

[AnonymBruker]

Min partner ser ikke ut til å bry seg om det når vi har sex, men hver gang jeg ser armene mine under sex blir jeg kvalm, men bare under det. Jeg skader meg fortsatt, fordi jeg er alvorlig psyk, men skal ikke gå mer inn på det, bare sånn at dere er klar over at jeg ikke kommer til å fjerne arrene.

Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: b709a...18a

[Auri]

Jeg har akseptert at arrene mine er mine krigsmerker. Det gjelder både selvskadingsarr og strekkmerker. Hver av de er der for en grunn, og grunnene har gjort meg til det mennesket jeg er i dag. Jeg har vært gjennom (og går fortsatt gjennom) mye dritt, men jeg ville ikke vært en annen person enn jeg er.

Vær stolt av arrene dine. Fordi, for hvert nye arr, er det du som har overlevd en ny ting. Grunnene til at du skader deg, er kun dine egne, ingen andre har noe med hva eller hvorfor. Men i mine øyne er hvert arr en seier. Du kunne tatt livet av deg, eller gjort verre ting. Om arr i huden er det som er sporene av kampene dine, har du gjort en bra jobb med å deale med det du går gjennom. Du kjemper fortsatt. Vær stolt av deg selv

[AnonymBruker]

Har masse arr så tenker ikke så mye over det lenger. I periodene jeg skader meg nå så unngår jeg å gå med åpne arr og sår, men surrer en bandasje ut. Kjærsten skjønner selvsagt hva som har skjedd, men ved å skjule det så føler jeg det ikke like mye skammelig ihvertfall siden jeg får dekt over de.

Men det var en periode jeg skamma meg så mye over arrene mine at jeg ikke turte å ha sex, gå i t skjorte eller gå på stranda. Den tid er heldigvis over, og de få som påpeker det sier at de syns det er positivt at jeg har opplevd litt.

Men vil anbefale deg å prøve å få ut ting på andre måter, gå i skogen eller farg håret ditt eller noe, for du kommer virkelig til å angre på arrene når du blir eldre og f.eks skal stå i brudekjolen din..! Klemmer <3

Innlegget er blitt redigert for regelbrudd.

Nikee, mod.

Anonymous poster hash: 21037...bb7

Endret 24. mai 2015 av Nikee

[JimmyOlsen]

Min kjære har noen arr etter en periode med selvskading i tenårene, men jeg bryr meg ikke om dem. Det som er viktig er at hun ikke gjør det lenger. Selv om det fortsatt ikke er helt bra, har hun det bedre nå enn da, og tar heller en telefon til meg enn å finne frem kniven når livet er tungt.

[Chizue]

Jeg har ett par dype arr som vises veldig godt..
Exene mine har spurt om de, spurt og gravd hvorfor jeg har de, om jeg er klar over at det ser stygt ut...Og at jeg er ett egoistisk menneske...Det er en grunn til at de er exer for å si det sånn, siden de ikke visste bedre da (Og muligens ikke nå heller...)

Jeg skal ikke fjerne mine, men har tenkt å ta tattis over. Det motivet jeg har tenkt å ta, gir meg også en påminnelse over hva jeg har gått igjennom, selvom arrene ikke blir å synes like godt. Jeg skjemmes ikke av dem, men er forsiktig med å vise meg i singletter, topper, med folk jeg aldri har møtt før, som ikke vet min historie..Og helt ærlig, så orker jeg ikke å prate om min fortid..Da jeg bare forteller dette til de som er nære venner & familie *Hakuna Matata!*

Har ei venninne som fikk fjernet nesten alle sine arr, dette var ei jente som postet bildene sine på blogg og forklarte hvert eneste arr til leserene eller når hun kuttet seg sist.. Så fortalte hun at hun hadde fått sponset laser & plastisk kirurgi...Dette fordi hun ville bli modell og kunne ikke ha slike arr, ikke fordi hun var blitt frisk (fordi hun fortsatte med det, men på andre mindre synlige steder på kroppen) Hun er forresten ikke fra Norge, så om noen føler seg truffet, slapp av

[sweg]

Innlegget er blitt ryddet for sitat som er ryddet.

Nikee, mod.

Uansett TS, så supert at du har funnet noen som aksepterer deg for den du er. Selvskading er virkelig ikke bra, men jeg skjønner godt at det er veldig vanskelig å slutte når man først har startet. Håper du har noen å gå til som kan hjelpe deg som f.eks. psykolog.

Jeg har selv arr etter kutting på lårene, og det er de jeg kvier meg for å vise til ny sexpartner. Heldigvis har min nye flamme ikke noe i mot dem, og jeg fortalte han i god tid i forveien sånn at han ikke skulle freake ut. Jeg tenker ikke så mye over dem når jeg har sex faktisk, jeg tror jeg er flink til å koble ut.

De er jo en del av deg, og de vil jo alltid være der. Det er aldeles ingenting å bli kvalm av, selv om jeg skjønner at du ikke liker situasjonen du er i, og at de minner om den.

Endret 24. mai 2015 av Nikee

[Gjest Kili]

Må bare akseptere de at de er der. Det må andre også, kan de ikke akseptere det så må vi holde oss unna sånne folk. De fleste godtar det. Er noen kvinner som har reagert på mine arr, men de har likevel hatt sex med meg. De kunne bare gått hvis det var turn off. Men det er ikke arr de ser etter når vi har sex Det de har reagert mest på er ikke selve arra, men at jeg som har skada meg selv har barn.. Det går ikke utover han liksom. Han vet ikke hva det er.

Endret 23. mai 2015 av Kili

[AnonymBruker]

Takk for alle gode kommentarer!

Jeg går i behandling, jeg har en tung psykdom (+ noen til) så nei, det er ikke bare å skjerpe seg og slutte og betale massevis for å fjerne dem. Vanskelig å fjerne lærhud også. Og nei, det er ikke så enkelt

Anonymous poster hash: b709a...18a

[AnonymBruker]

Takk for alle gode kommentarer!

Jeg går i behandling, jeg har en tung psykdom (+ noen til) så nei, det er ikke bare å skjerpe seg og slutte og betale massevis for å fjerne dem. Vanskelig å fjerne lærhud også. Og nei, det er ikke så enkelt

Anonymous poster hash: b709a...18a

Les litt om lærhud du :-)

Anonymous poster hash: e7a4e...4f9

[Edinbruh]

Så langt har ingen reagert noe på mine. Har flest på armene, men og noen på lår og sidene. Det er noe man bare må akseptere med seg selv. Og såklart, prøve å slutte. Man blir ikke noe mindre elskverdig med arr, uansett hvilke omstendigheter. Så hvis noen skulle si noe annet til meg noen gang, kan de ryke å reise. Sånn burde du og tenke. Selvskading tilsier ikke en svak person. Du er mer enn arrene og selvskadingen din, OT! Lykke til.

Endret 23. mai 2015 av Edinbruh

[AnonymBruker]

Problemet her er jo ikke arrene i seg selv, men din egen holdning til dem. Det er veldig lett å si men veldig vanskelig å gjøre, men du må bare prøve å akseptere at arrene dine er en del av deg og en del av din historie.

Anonymous poster hash: adb9e...bfd

[Gjest Nikee]

Kjære Trådstarter

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og netttjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Det skal også være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre.

Lykke til!

, mod