skjer ingenting og jeg er utålmodig(psykolog)

[AnonymBruker]

Hei kjære kg

jeg er 25 år og har gått i terapi siden jeg var 18. Fikk utredning da og fikk angst diagnose og atypisk bulimi. Jeg har bod litt forskjellige plasser etter det og bestandig hadd en gruppebehandling eller psykolog å snakke med uansett hvor jeg har bodd. Sosiale angsten har blitt bedre, men med mat er værre,og jeg går mye opp i vekt siden jul.

Der jeg går nå holder vi på med ny utredning, men har foreløbig bekreftet(eller hva man kan kalle det) de gamle diagnosene. Men det virker som ingen har noe å tilby meg med hjelp når det kommer til gjenerel angst(konstant indre uro, anspent i kroppen) og med atypisk bulimi.

Terapauten snakket med modum bad, men de syntes ikke jeg passet der, så de anbefalte en overvektssklinikk, men jeg er ikke overvektig nok.

Jeg spiser sjeldent, og når jeg spiser så er det veldig planlagt og helst overspising.

Jeg dusjer ikke, bor med en samboer som ikke syns de tingene betyr at jeg er dårlig. Men jeg vet med meg selv at det betyr at jeg er i en dårlig periode.

Så det jeg vil med dette er å høre om noen har gått gjennom det samme? noen som har råd å komme med? tips til behandling?

Anonymous poster hash: e8bb3...3a8

[AnonymBruker]

Har du forsøkt psykomotorisk fysioterapi? Har selv slitt med angst i mange år, og selv med jevnlig behandling, så står vi litt fast på det området. Har nå startet opp md PF og har stor tro på at dette kan hjelpe meg.

Anonymous poster hash: 6118c...bab

[AnonymBruker]

Hvis du bor innenfor helse sør-øst så kan kanskje RASP være et alternativ? De behandler alle typer alvorlige spiseforstyrrelser.

Anonymous poster hash: 51465...033

[AnonymBruker]

Du dusjer ikke? Hva har det med angst og bulimi å gjøre? Kanskje det er psykiske tilstander som ikke er utredet? For eks depresjon. Eller unnvikende personlighetsforstyrrelse (sosial fobi kan være et symptom på det). Høres jo ikke ut som hjelpen du har fått har hjulpet deg så mye, så håper du finner noen som kan se hva dette virkelig handler om.

Anonymous poster hash: a9fad...dfc

[AnonymBruker]

Er vell depresjon inni bilde også. Men de tar det ikke som noe alvorlig siden jeg klarer å møte til psykologen.

De tar heller ikke spiseforstyrrelsen så alvorlig siden jeg er overvektig. Noen som er I samme båt?

Anonymous poster hash: e8bb3...3a8

[AnonymBruker]

Syntes selv at psykologen kan tilby og hjelpe LITE.
Men snakk med fastlegen din om RASP! Veldig bra!

Anonymous poster hash: 1f284...666

[AnonymBruker]

Syntes selv at psykologen kan tilby og hjelpe LITE.

Men snakk med fastlegen din om RASP! Veldig bra!

Anonymous poster hash: 1f284...666

Skriver under på dette! Men det er psykologen/ spesialisthelsetjenesten som må henvise

Anonymous poster hash: 51465...033

[AnonymBruker]

RASP er dyktigie men de prioriterer de med anoreksi,evt alvorlig tilfeller med bulimi. Så ts falle dessverre utafor det også vil jeg anta.Noe som er veldig synd,men realiteten er som den er.

Anonymous poster hash: cadf6...242

[AnonymBruker]

RASP er dyktigie men de prioriterer de med anoreksi,evt alvorlig tilfeller med bulimi. Så ts falle dessverre utafor det også vil jeg anta.Noe som er veldig synd,men realiteten er som den er.

Anonymous poster hash: cadf6...242

Av innlagte pasienter har de fleste anoreksi, men på poliklinikken tror jeg de tar inn både anoreksi/ bulimi/ overspisinglidelse. Jeg skal ikke si dette sikkert, for jeg vet jo ikke, men det er min oppfatning hvertfall.

Anonymous poster hash: 51465...033

[AnonymBruker]

Av innlagte pasienter har de fleste anoreksi, men på poliklinikken tror jeg de tar inn både anoreksi/ bulimi/ overspisinglidelse. Jeg skal ikke si dette sikkert, for jeg vet jo ikke, men det er min oppfatning hvertfall.

Anonymous poster hash: 51465...033

Ang poliklinikken skal jeg ikke uttale meg,men når det kommer til innleggelse vi de ikke ta i mot ts.

Anonymous poster hash: cadf6...242

[AnonymBruker]

har du gått i terapi så lenge så har du et par valg du står overfor:

a) få deg et spisset behandlingstilbud over kort tid.

b) eller, skal du først gå i langtidsterapi så gå hos noen som kan det (typisk psykodynamisk/psykoanalytiske tilnærminger). Ikke gå over tid med noen som ikke har noen tanke med det.

Anonymous poster hash: dbb8e...cc0