Barna er med på ALT!

[melly666]

Det er jo det jeg prøver på.. Men har ingenting heg skulle sagt når det gjelder andres barn desverre..

Men jenta gråter fordi når det er snakk om bursdags selskap og sånn, så må hun på trening istedet for.. Vi forklarer at om hun skal gå på alt, så må hun møte opp også.. Og siden hun vil gå på alt, så må hun prioritere bort slike sammenkomster.. Jenta greier jo ikke bestemme seg fordi hun helst kunne tenkt seg å rekke alt..

Anonymous poster hash: 47ac5...ed5

Når hun går på så mye, synes jeg at hun burde få lov til å ta en dags pause innimellom for bursdager osv, ihvertfall hvis hun ikke gjør noe av dette på profesjonelt nivå. Hvis det kun er for gøy, må hun jo få lov til å prioritere en venninnes bursdag en gang i blant istedenfor en trening.

[Millimani]

Stebarna (10 og 14) i huset er med på ALT av fritidsaktiviteter.

Fotball(den eldste på 3!! lag),håndball, korps, kor, dans klubb.

Hver dag, er ett rotterace med middag før far og barna løper ut huset og ikke er hjemme før sent på kveld. Så er det lekser(om de ikke er ferdige), kveldsmat, dusjing og legging (mellom 22-00)

Far klager på at han aldri får slappe av på sofaen, mens jeg prøver å hinte til at det ikke er rart når barna får være med på alt og må kjøres hit og dit(pga. lange avstander)

Jeg kjører ikke, bevisst da jeg har prøvd å begrense uten hell, på noen av delene og koser meg hjemme med minstemann som uansett må bades/legges ol.

Flere som har det sånn?

Anonymous poster hash: c0ca7...a7b

Når faren klager på at han aldri får slappe av på sofaen så bør han gå litt mer inn i seg selv, se etter sine egne feil, og tenke at årsaken til det er at han bruker altfor mye tid på de to eldste barna. Hva med minstemann da, blir ikke han også prioritert av far på et vis, eller blir han glemt fordi far har så mye å gjøre? Og en 14-åring klarer da virkelig en halvtimes sykkeltur? Ellers går det an å alliere seg med andre foreldre, slik at de kan bytte på å kjøre til og fra.

Njo.. Jeg deltar jo i stresset hver eneste dag.. Nå de nermest hiver i seg middagen, løper ut uten og hjelpe til med rydding, sitter oppe til langt på kveld og gjør lekser... Da går det jo ut over meg på mange måter.. Jeg har også en slags mening om at det bør være tid til å lære barna å hjelpe til hjemme og at de ikke bare skal kaste det de har fordi de er så travle.. Og hva skjer når vårt felles barn vil være med på alt, men jeg sier nei, fordi jeg vil lære barnet å aktivisere seg selv blant annet.. Da blir jo jeg ganske urettferdig i mitt barns øyne..

Anonymous poster hash: 47ac5...ed5

Klart det går utover deg ja. Barna har mye de skal lære hjemme også, og det å ha så mye å gjøre at de ikke har tid til å slappe av i sofaen er usunt.

Nå er det litt forskjell på en treåring og to på 10 og 14, men ettersom treåringen er fellesbarn og de to andre er stebarn så er det kanskje "lettere" for deg når treåringen kommer dithen. Du har mer du skal ha sagt når det gjelder treåringen. Da har de to andre blitt litt eldre, far har erfaringer han bør ta opp fra ryggsekken, om så du må minne han på det. Han bør klare å lære. For hva gjør han egentlig den dagen han 'slutter å delta' med de to eldste? Får 'ingen ting å gjøre', går på veggen? Eller når han er blitt 'sliten nok' av å gjøre som han gjør nå....går på veggen? Barn begynner gjerne med fritids-aktiviteter fra de er 4-5 år gamle, men én fritidsaktivitet er vel nok for en 4-åring..

Selv sang jeg i kor, fikk undervisning på to instrumenter i musikkskolen, og var i aspirantkorps med det ene instrumentet jeg spilte. Dette ble så klart for mye, noe jeg på sett og vis merka selv. Mamma så det jo også, og lot meg slutte med det ene instrumentet (piano). Jeg var ikke overbegeistra for korpset heller....eller var vel helst dirigenten jeg ikke kunne fordra, men jeg var med på det ei stund.

Jada.. men i og med at både han og mor har noe skulle de skulle sagt så hjelper ikke det jeg sier noe særlig.

Ja.. men jeg tenker mest på barna.. Men 14 åringen vil gå på alle lagene, og 10 åringen vil ikke gi slipp på noe den heller..

Men samtidig så skjønner de at de er med på alt for mye.

Anonymous poster hash: 47ac5...ed5

Som stemor har du rett til å ha et ord med i laget. Det må både mammaen og pappaen skjønne, selv om de kanskje ikke vil innrømme det. Du er en flott stemor, og utrolig flink når du tenker på barna på den måten. Når barna skjønner at de er med på for mye, så må man ta en prat med dem og prøve å få dem til å gå litt mer inn i seg selv. 14-åringen liker fotball, men tre lag er to for mye, og en 14-åring må kunne klare å skjønne det selv, om så en prat med far og/eller stemor skulle være på sin plass. Alle de lagene spiller vel kamper også, og hva om alle tre lagene skal spille kamp samtidig? Ett lag skal være nok, han får trening, sosialt samvær, og kamper mot andre lag. Så du/dere får foreslå/kreve at han fortsetter på "favorittlaget" sitt, og kutter ut de to andre. Et barn kan faktisk også "gå på veggen" en dag når det blir for mye stress? Derfor bør foreldrene ha klare grenser på slike ting.

Det har jeg også sagt flere ganger. Jeg har også sagt direkte til barna at grunnen til at de ikke får tid til kosekvelder sammens med oss (som de klager over at vi aldri har lenger) besøk hos besteforeldre, bursdags sammenkomster og andre koselige ting er nettopp dette. Og at noe må man faktisk ofre noen ganger. Tiåringen griner og sier at hun ikke strekker til å bli med på alt. 10åringen har også problemer med å ta beslutninger.. Lurer på hvorfor?? "oppgitt"

Anonymous poster hash: 47ac5...ed5

Si det så mange ganger at det virkelig går inn hos både barna og pappa. Det har det tydeligvis ikke gjort enda, selv om du "maser" om det. Når tiåringen griner og føler at hun ikke strekker til så er vel det et tegn på at hun ligger an til å "gå på veggen"...

Det er jo det jeg prøver på.. Men har ingenting heg skulle sagt når det gjelder andres barn desverre..

Men jenta gråter fordi når det er snakk om bursdags selskap og sånn, så må hun på trening istedet for.. Vi forklarer at om hun skal gå på alt, så må hun møte opp også.. Og siden hun vil gå på alt, så må hun prioritere bort slike sammenkomster.. Jenta greier jo ikke bestemme seg fordi hun helst kunne tenkt seg å rekke alt..

Anonymous poster hash: 47ac5...ed5

Sette fritids-aktivitetene foran bursdager? Der hadde jeg virkelig latt dem få prioritere bursdagen. Det er vel ikke så mange av dem? Mange velger å feire bursdager midt i uka også, selv om det kanskje er lettere for alle å komme hvis det blir lagt til en helg. Så tenk om "alle" gjestene hadde sagt nei til å komme i en bursdag midt i uka, fordi de absolutt må på fritids-aktiviteten sin? Fritids-aktivitetene er stort sett hver uke. Slik er det ikke med bursdager!

Endret 21. mai 2015 av Millimani

[AnonymBruker]

Huff så slitsomt. Jeg håper at mannen din takker deg fordi du gjør alt i huset. Men prat med han på nytt og på nytt, si at 2 aktiviteter per barn er nok. Han kommer ikke til å angre når han får slappet av mer. Og det er ikke barna som bestemmer, barna kan få velge de to aktivitetene men de kan ikke nekte å slutte på noe. Det har blitt en "kultur" nå at barna bestemmer så mye, å si nei er liksom farlig for da ødelegger man barna psykisk. Nei barna trenger faktisk å få nei, de trenger rutiner og grenser. Grensesetting er mange foreldre dårlig på.

Men om mor setter seg på bakbena og sier at barna skal være med på alt, ja da får hun komme og kjøre barna f.eks to dager fast hver uke når barna er hos dere. Hun må jo ha like mye stress når barna er hos henne.

Anonymous poster hash: 8043f...f3b