Barna er med på ALT!

[AnonymBruker]

Stebarna (10 og 14) i huset er med på ALT av fritidsaktiviteter.

Fotball(den eldste på 3!! lag),håndball, korps, kor, dans klubb.

Hver dag, er ett rotterace med middag før far og barna løper ut huset og ikke er hjemme før sent på kveld. Så er det lekser(om de ikke er ferdige), kveldsmat, dusjing og legging (mellom 22-00)

Far klager på at han aldri får slappe av på sofaen, mens jeg prøver å hinte til at det ikke er rart når barna får være med på alt og må kjøres hit og dit(pga. lange avstander)

Jeg kjører ikke, bevisst da jeg har prøvd å begrense uten hell, på noen av delene og koser meg hjemme med minstemann som uansett må bades/legges ol.

Flere som har det sånn?

Anonymous poster hash: c0ca7...a7b

[Euphemia]

Dette er vel fars problem, hvis det da er et problem for ham. du slipper jo å delta i racet, så din rolle her blir kun som evt. støtte for far dersom han ber om råd...

[AnonymBruker]

Når de er så store kan de vel gå eller sykle på trening selv?

Anonymous poster hash: 3874c...7e2

[AnonymBruker]

Når de er så store kan de vel gå eller sykle på trening selv?

Anonymous poster hash: 3874c...7e2

les innlegget en gang til

Anonymous poster hash: 47ac5...ed5

[nyher]

Hva er lange avstander da? Ingen mulighet for buss, eller at han og andre foreldre bytter på å kjøre, så får han litt fri innimellom?

[AnonymBruker]

Dette er vel fars problem, hvis det da er et problem for ham. du slipper jo å delta i racet, så din rolle her blir kun som evt. støtte for far dersom han ber om råd...

Njo.. Jeg deltar jo i stresset hver eneste dag.. Nå de nermest hiver i seg middagen, løper ut uten og hjelpe til med rydding, sitter oppe til langt på kveld og gjør lekser... Da går det jo ut over meg på mange måter.. Jeg har også en slags mening om at det bør være tid til å lære barna å hjelpe til hjemme og at de ikke bare skal kaste det de har fordi de er så travle.. Og hva skjer når vårt felles barn vil være med på alt, men jeg sier nei, fordi jeg vil lære barnet å aktivisere seg selv blant annet.. Da blir jo jeg ganske urettferdig i mitt barns øyne..

Anonymous poster hash: 47ac5...ed5

[AnonymBruker]

Hva er lange avstander da? Ingen mulighet for buss, eller at han og andre foreldre bytter på å kjøre, så får han litt fri innimellom?

Vi bor ett øde sted. Minst 30 min å sykle hver vei.. minimalt med kollektivtraggikk. Det er langt når det knapt er tid til lekser..

Anonymous poster hash: 47ac5...ed5

[AnonymBruker]

Dette må jo være fryktelig slitsomt for barna og.

Tenker ikke far at de må lære seg å prioritere, og å ta tøffe valg.

Ja, det er kult med fotball, og korps, og håndball og alt det andre. Men hva er det du HELST vil?

I mine øyne bør det holde med to aktiviteter pr barn. Det blir gjerne stressende nok, i tillegg til lekser og skole.

Anonymous poster hash: 5306f...9ff

[AnonymBruker]

Hvor lange er avstandene, da? Antall km?

Anonymous poster hash: a3835...f05

[AnonymBruker]

30 min å sykle bør de kunne tåle.

Anonymous poster hash: a3835...f05

[AnonymBruker]

Dette må jo være fryktelig slitsomt for barna og.

Tenker ikke far at de må lære seg å prioritere, og å ta tøffe valg.

Ja, det er kult med fotball, og korps, og håndball og alt det andre. Men hva er det du HELST vil?

I mine øyne bør det holde med to aktiviteter pr barn. Det blir gjerne stressende nok, i tillegg til lekser og skole.

Anonymous poster hash: 5306f...9ff

Jepp! Om det er 15 minutter å sykle eller 30min så er det jo heller ikke det som er problemet.. Jeg tenker på barnas beste.. De blir slitne, stresset og har lite tid til å leke(10åringen). I tillegg så blir det feil med forskjellsbehandling om et par år nå minsten begynner.

Anonymous poster hash: 47ac5...ed5

[AnonymBruker]

Synes barna det er gøy, da? Eller oppfatter de også det som stressende?

Anonymous poster hash: f065c...495

[nyher]

Har du snakket med han om dette da? Hva sier han? Det må jo være frustrerende for deg å aldri se han da, og han ser vel ikke mye til det minste barnet sitt?

[AnonymBruker]

Har du snakket med han om dette da? Hva sier han? Det må jo være frustrerende for deg å aldri se han da, og han ser vel ikke mye til det minste barnet sitt?

Jada.. men i og med at både han og mor har noe skulle de skulle sagt så hjelper ikke det jeg sier noe særlig.

Ja.. men jeg tenker mest på barna.. Men 14 åringen vil gå på alle lagene, og 10 åringen vil ikke gi slipp på noe den heller..

Men samtidig så skjønner de at de er med på alt for mye.

Anonymous poster hash: 47ac5...ed5

[Tvist]

Hva med å snakke med barna om det? Trives de med det?

[AnonymBruker]

"Men 14-åringen og 10-åringen vil gå på alt dette" er ikke noe godt argument, det burde faren forstå. Man gir jo heller ikke ungen iskrem til middag med argumentet "Men det er det de vil ha!"

Det er foreldrenes rett å si nei, det er ikke opp til ungene å styre skuta.

Han har ingenting å klage over når han selv legger opp til at de skal få lov til å gå på alt. Nytter tydeligvis ikke å hinte, han må ha det i klartekst.

Anonymous poster hash: a3835...f05

[AnonymBruker]

"Men 14-åringen og 10-åringen vil gå på alt dette" er ikke noe godt argument, det burde faren forstå. Man gir jo heller ikke ungen iskrem til middag med argumentet "Men det er det de vil ha!"

Det er foreldrenes rett å si nei, det er ikke opp til ungene å styre skuta.

Han har ingenting å klage over når han selv legger opp til at de skal få lov til å gå på alt. Nytter tydeligvis ikke å hinte, han må ha det i klartekst.

Anonymous poster hash: a3835...f05

Det har jeg også sagt flere ganger. Jeg har også sagt direkte til barna at grunnen til at de ikke får tid til kosekvelder sammens med oss (som de klager over at vi aldri har lenger) besøk hos besteforeldre, bursdags sammenkomster og andre koselige ting er nettopp dette. Og at noe må man faktisk ofre noen ganger. Tiåringen griner og sier at hun ikke strekker til å bli med på alt. 10åringen har også problemer med å ta beslutninger.. Lurer på hvorfor?? "oppgitt"

Anonymous poster hash: 47ac5...ed5

[AnonymBruker]

Hvis de vil gå på at dette så sterkt så får de komme seg dit selv. Jeg hadde ikke giddet å kjørt til mer enn EN aktivitet, så får de sykle (selv om det er en halvtime) til de andre tingene. Da lærer de seg å prioritere.

Anonymous poster hash: 893ae...6a7

[AnonymBruker]

Det har jeg også sagt flere ganger. Jeg har også sagt direkte til barna at grunnen til at de ikke får tid til kosekvelder sammens med oss (som de klager over at vi aldri har lenger) besøk hos besteforeldre, bursdags sammenkomster og andre koselige ting er nettopp dette. Og at noe må man faktisk ofre noen ganger. Tiåringen griner og sier at hun ikke strekker til å bli med på alt. 10åringen har også problemer med å ta beslutninger.. Lurer på hvorfor?? "oppgitt"

Anonymous poster hash: 47ac5...ed5

Hvis en 10-åring gråter fordi han har for mye å gjøre, så må dere som voksenpersoner i livet deres hjelpe til å prioritere.

Anonymous poster hash: a8e42...f70

[AnonymBruker]

Hvis en 10-åring gråter fordi han har for mye å gjøre, så må dere som voksenpersoner i livet deres hjelpe til å prioritere.

Anonymous poster hash: a8e42...f70

Det er jo det jeg prøver på.. Men har ingenting heg skulle sagt når det gjelder andres barn desverre..

Men jenta gråter fordi når det er snakk om bursdags selskap og sånn, så må hun på trening istedet for.. Vi forklarer at om hun skal gå på alt, så må hun møte opp også.. Og siden hun vil gå på alt, så må hun prioritere bort slike sammenkomster.. Jenta greier jo ikke bestemme seg fordi hun helst kunne tenkt seg å rekke alt..

Anonymous poster hash: 47ac5...ed5