Hvor vanlig er egentlig intox?

[AnonymBruker]

Jeg har en del ganger i mitt liv tatt overdose av tabletter, og jeg har gjort det to ganger i år. I mitt hode er det ikke noen big deal, og ganske vanlig blant de som sliter psykisk? Derfor syntes jeg det var litt rart at psykologen reagerte med å tvangsinnlegge meg etter en liten overdose. Er jeg helt på jordet eller?

Anonymous poster hash: e3fde...4e7

[AnonymBruker]

Det er en ganske big deal, selv om du kanskje har vært rundt folk som har gjort det langt mer enn deg, så er en gang overdose for mye.

Jeg mistet nettopp kompisen min av overdose. Han hadde tatt overdose 11 ganger i løpet av sitt liv. Det var ikke noe big deal, helt til han ikke våknet opp igjen og jeg måtte se kompisen min i dress for første og siste gang. Jeg skulle ønske han var tvangsinnlagt. Da hadde han vært her nå..

En overdose er noe du egentlig ikke skal overleve.
Da er det fare for livet ditt, og helsa di.

Jeg tok overdose selv i desember på tabeletter. Våknet opp på sykehuset når legene diskuterte å amputere foten min fordi jeg hadde ligget så lenge bevisstløs og i ro. Jeg sa opp leiligheten min med en gang jeg kom hjem, pakket tingene mine og flyttet på hytta. Knuste også simkortet mitt og dro i fra jobben jeg hadde. Det er 6 mnd siden og jeg er rusfri i dag. Evig takknemlig for det livet jeg har, som mange av mine venner aldri kommer til å være heldige nok til å få oppleve. Fordi de ligger på kirkegården

Ta vare på deg selv, når du er rusfri og stabil kommer du til å ha et helt annet syn på døden og menneskene rundt deg.

Anonymous poster hash: 3e84d...2ca

[AnonymBruker]

Nei det er ikke vanlig. Det er stort sett de samme som driver med det, gjengangerne.

Anonymous poster hash: 1483d...e57

[Svampebob1]

Det er IKKE vanlig for folk som sliter psykisk!
Håper du får hjelp snart og kommer deg vekk fra tankegangen din.
Ta i mot den hjelpen som blir tilbudt deg.

Endret 20. mai 2015 av Svampebob1

[AnonymBruker]

Jeg regner med at du vet hvilke tabletter du bruker og hvor mye du tåler av de.
Hvis du har gjort dette to ganger på rad, så trenger du hjelp til å få stoppet den onde sirkelen. Husk, alle gode ting er ikke tre..

Anonymous poster hash: 3e84d...2ca

[AnonymBruker]

Om man ikke dør kan man jo ende med en hjerneskade, levertransplantasjon eller nyresvikt. Det er en big deal, ja. Men det er ikke tvangsinnleggelse som vil hjelpe deg, det er noen terapeuter som har misforstått den problematikken. Psykologen din burde heller jobbe med de bakenforliggende årsakene til at du tar overdose.

Anonymous poster hash: ec0ba...f7c

[AnonymBruker]

Jeg vet jo at det ikke er bra for meg, men av og til får jeg sånne innfall og tar en haug med tabletter. Jeg gjør det ikke for å dø, og det har jo gått bra, derfor tenker jeg at det ikke er så farlig. Jeg har alltid tenkt at det er ganske vanlig.

TS

Anonymous poster hash: e3fde...4e7

[AnonymBruker]

Enkelt og greit: Du har et valg forran deg, og det er du som må gjøre jobben. Har du lyst til å være i live og bli frisk igjen eller har du lyst til å dø/våkne opp i rullestol med amputerte lemmer/få en hjerneskade..?

Anonymous poster hash: 3e84d...2ca

[AnonymBruker]

Det er ikke vanlig. Du henger med totalt feil folk!

Kan du ikke bare regne ut hvor mange tabeletter du tåler (Sjekk felleskatalogen.no for å se hvor mye man tåler før intoks og nyresvikt) og ta akuratt for lite til at du havner på sykehus hver gang du skal ruse deg? For hvis du fortsetter sånn som du gjør nå kommer du til å få noen sikkelige vonde konsekvenser snart.

Anonymous poster hash: 3e84d...2ca

[AnonymBruker]

Har inntrykk av at det er relativt vanlig for personer som sliter psykisk, kanskje spesielt de som driver med selvskading eller annen selvdestruktiv adferd. Har tatt flere intoxer selv, den ene var i suicidal hensikt. De andre gangene har jeg gjort det bare for å få en pause.

Anonymous poster hash: ac1c2...024

[AnonymBruker]

Jeg vet jo at det ikke er bra for meg, men av og til får jeg sånne innfall og tar en haug med tabletter. Jeg gjør det ikke for å dø, og det har jo gått bra, derfor tenker jeg at det ikke er så farlig. Jeg har alltid tenkt at det er ganske vanlig. TS Anonymous poster hash: e3fde...4e7

Det høres ut som om du har dårlig inpulskontroll.

Du bør ikke ha ting i hus som du kan skade deg med, når du må selvskade når du får et innfall. En dag skader du deg slik at det ikke er noen som kan gjøre noe mer for deg.

I tillegg sitter noen igjen med enorme mengder skyldfølelse når du er selvpåført varig skade eller er død. Synes det er på sin plass at du blir tvangsinnlagt.

Ringer du og ber om hjelp når du har selvskadet, eller hvordan vet noen om at du har selvskadet?

Ops, er dette lov å diskutere på kg, egentlig?

Anonymous poster hash: ce739...537

[AnonymBruker]

Om man ikke dør kan man jo ende med en hjerneskade, levertransplantasjon eller nyresvikt. Det er en big deal, ja. Men det er ikke tvangsinnleggelse som vil hjelpe deg, det er noen terapeuter som har misforstått den problematikken. Psykologen din burde heller jobbe med de bakenforliggende årsakene til at du tar overdose. Anonymous poster hash: ec0ba...f7c

Tvangsinnleggelse er ikke behandling, og er heller ikke ment å løse noe. Det er et preventivt tiltak for å beskytte folk mot skade de påfører enten seg selv eller andre. Det er derfor tvangsinleggelser i hovedsak har svært kort varighet.

Å blande akutte preventive skadereduksjonstiltak sammen med behandling gir ingen mening, og bidrar bare til å spre farlig skepsis til psykiatrien. Alle som tvangsinnlegges blir fulgt opp med behandling, men det er slett ikke alle som ønsker det, og er man ikke til fare for seg selv eller andre kan man ikke tvangsbehandles.

Tvungent psykisk helsevern er noe helt annet, og gjelder pasienter som er så syke at de ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Langvarige innleggelser med tvangshjemmel har ikke utspring i akuttepisoder som det som beskrives her, men det kan bli resultatet dersom pasienten er for syk til å kunne ivareta seg selv, og derved utgjør en fare for seg selv eller andre. Selv om dette er vurderingen man lander på, kan man ikke under noen omstendigheter (foruten rettskraftig forvaringsdom) holde slike pasienter lenge. Kontinuert tvangsopphold må revurderes med jevne mellomrom.

Anonymous poster hash: 2615a...686

[AnonymBruker]

Tvangsinnleggelse er ikke behandling, og er heller ikke ment å løse noe. Det er et preventivt tiltak for å beskytte folk mot skade de påfører enten seg selv eller andre. Det er derfor tvangsinleggelser i hovedsak har svært kort varighet.

Å blande akutte preventive skadereduksjonstiltak sammen med behandling gir ingen mening, og bidrar bare til å spre farlig skepsis til psykiatrien. Alle som tvangsinnlegges blir fulgt opp med behandling, men det er slett ikke alle som ønsker det, og er man ikke til fare for seg selv eller andre kan man ikke tvangsbehandles.

Tvungent psykisk helsevern er noe helt annet, og gjelder pasienter som er så syke at de ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Langvarige innleggelser med tvangshjemmel har ikke utspring i akuttepisoder som det som beskrives her, men det kan bli resultatet dersom pasienten er for syk til å kunne ivareta seg selv, og derved utgjør en fare for seg selv eller andre. Selv om dette er vurderingen man lander på, kan man ikke under noen omstendigheter (foruten rettskraftig forvaringsdom) holde slike pasienter lenge. Kontinuert tvangsopphold må revurderes med jevne mellomrom.Anonymous poster hash: 2615a...686

Tvangsinnleggelser som tiltak i forhold til selvskading og selvmordsproblematikk er omdiskutert. Om man tvangsinnlegger en som jevnlig tar overdoser, så vil dette kun være effektivt i den perioden vedkommende er innlagt. Og naturlig nok kan man ikke tvangsinnlegge noen med den problematikken hele tiden. Det vil være som å slukke branner hele tiden i stedte for å endre årsakene til at det blir brann. Det kan også oppleves som en straff, selv om det (kanskje) ikke er hensikten, og det er ikke måten å møte en med selvmordsproblematikk på. Det kan også føre til en avhengighet av innleggelser. Du kan snakke med fagpersoner som jobber med mennesker med selvmordsproblematikk, og få likenede svar.

Anonymous poster hash: ec0ba...f7c

[mandel92]

Tvangsinnleggelser som tiltak i forhold til selvskading og selvmordsproblematikk er omdiskutert. Om man tvangsinnlegger en som jevnlig tar overdoser, så vil dette kun være effektivt i den perioden vedkommende er innlagt. Og naturlig nok kan man ikke tvangsinnlegge noen med den problematikken hele tiden. Det vil være som å slukke branner hele tiden i stedte for å endre årsakene til at det blir brann. Det kan også oppleves som en straff, selv om det (kanskje) ikke er hensikten, og det er ikke måten å møte en med selvmordsproblematikk på. Det kan også føre til en avhengighet av innleggelser. Du kan snakke med fagpersoner som jobber med mennesker med selvmordsproblematikk, og få likenede svar.

Anonymous poster hash: ec0ba...f7c

Men samtidig må man jo hindre at pasienten tar livet av seg, det er jo veldig trist hvis man unngår å gripe inn og pasienten dør.

[AnonymBruker]

Men samtidig må man jo hindre at pasienten tar livet av seg, det er jo veldig trist hvis man unngår å gripe inn og pasienten dør.

Og det gjør man dersom man jobber med selvmordsproblematikken, og ikke bare tvangsinnlegger hver gang det er en krise. Det er også utrolig lite pedagogisk. Pasienten kan bli avhengig av innleggelser også, og det løser ikke noe annet enn at man hindrer selvmord akkurat der og da. Hvis noen virkelig vil ta livet sitt over tid, så greier de faktisk det. Det viktige er derfor å formidle håp og støtte og jobbe med de bakenforliggende årsakene til overdoser og selvmordsforsøk.

Ofte er det jo egentlig også et rop om hjelp, ikke nødvendigvis et reelt dødsønske. Men noen kan dø eller fp organskader, fordi de ikke forstår alvoret i handlingene. Og da kan man kanskje også informere om det, hva for eks en Paracet-overdose gjør med leveren. Hvordan det oppleves å ha en leversvikt (det er en grusom måte å dø på). Kanskje man da tenker seg litt om før man gjør det igjen.

Anonymous poster hash: ec0ba...f7c

[mandel92]

Og det gjør man dersom man jobber med selvmordsproblematikken, og ikke bare tvangsinnlegger hver gang det er en krise. Det er også utrolig lite pedagogisk. Pasienten kan bli avhengig av innleggelser også, og det løser ikke noe annet enn at man hindrer selvmord akkurat der og da. Hvis noen virkelig vil ta livet sitt over tid, så greier de faktisk det. Det viktige er derfor å formidle håp og støtte og jobbe med de bakenforliggende årsakene til overdoser og selvmordsforsøk.

Ofte er det jo egentlig også et rop om hjelp, ikke nødvendigvis et reelt dødsønske. Men noen kan dø eller fp organskader, fordi de ikke forstår alvoret i handlingene. Og da kan man kanskje også informere om det, hva for eks en Paracet-overdose gjør med leveren. Hvordan det oppleves å ha en leversvikt (det er en grusom måte å dø på). Kanskje man da tenker seg litt om før man gjør det igjen.

Anonymous poster hash: ec0ba...f7c

Jeg skjønner det, og jeg er enig at man skal forsøke å unngå innleggelse, men i enkelte tilfeller er det faktisk nødvendig. Er det en reell akutt fare for at noen kommer til å ta livet av seg synes jeg at man skal gripe inn. Selvsagt skal man jobbe med årsaken til problemene, men for at man skal kunne jobbe med det så må jo pasienten være i live.

Hvis jeg hadde fortalt behandleren min at jeg kom til å ta en overdose med tabletter og behandleren ikke hadde tatt meg på alvor så kan du banne på at jeg hadde kommet til og tatt den overdosen.

[AnonymBruker]

I min "krets" er det ganske vanlig..

Anonymous poster hash: aafb2...695

[AnonymBruker]

Tvangsinnleggelser som tiltak i forhold til selvskading og selvmordsproblematikk er omdiskutert. Om man tvangsinnlegger en som jevnlig tar overdoser, så vil dette kun være effektivt i den perioden vedkommende er innlagt. Og naturlig nok kan man ikke tvangsinnlegge noen med den problematikken hele tiden. Det vil være som å slukke branner hele tiden i stedte for å endre årsakene til at det blir brann. Det kan også oppleves som en straff, selv om det (kanskje) ikke er hensikten, og det er ikke måten å møte en med selvmordsproblematikk på. Det kan også føre til en avhengighet av innleggelser. Du kan snakke med fagpersoner som jobber med mennesker med selvmordsproblematikk, og få likenede svar. Anonymous poster hash: ec0ba...f7c

Du må ikke blande tvangsbehandling med akutt-tiltak. Det er to helt forskjellige ting med vidt forskjellige målsetninger., og regulert av helt forskjellige lovverk.

Anonymous poster hash: 2615a...686

[AnonymBruker]

Jeg skjønner det, og jeg er enig at man skal forsøke å unngå innleggelse, men i enkelte tilfeller er det faktisk nødvendig. Er det en reell akutt fare for at noen kommer til å ta livet av seg synes jeg at man skal gripe inn. Selvsagt skal man jobbe med årsaken til problemene, men for at man skal kunne jobbe med det så må jo pasienten være i live.

Hvis jeg hadde fortalt behandleren min at jeg kom til å ta en overdose med tabletter og behandleren ikke hadde tatt meg på alvor så kan du banne på at jeg hadde kommet til og tatt den overdosen.

Om man som jelsepersonnell kjenner til konkrete selvmordsplaner med reell fare for tap av liv og helse har man plikt til å gripe inn, og kan komme i straffeansvar om man ikke gjør det. Det er ikke noe man synes eller ikke synes, men noe man må gjøre. Om resultatet er en akuttinnleggelse eller et mere planlagt skjermingsopphold eller andre tiltak må vurderes fra situasjon til situasjon ut fra hva som er mest hensiktsmessig - men man må ikke tro at dette er behandling, slik enkelte her synes å tro.

Anonymous poster hash: 2615a...686

[AnonymBruker]

Jeg vil anbefale på det sterkeste at du slutter med å ta overdose. Jeg gjorde det kun en gang og det var nok til at jeg våknet opp på Rikshospitalet med en levertransplantasjon.  Jeg er i dag avhengig av tabeletter hver dag , har gått opp 20 kg og kan aldri drikke alkohol igjen. Det går ikke en dag uten at jeg angrer på det jeg har gjort . Jeg skulle egentlig ha vært dø i dag da de hadde kun 48 timer på seg til å finne en lever til meg . Heldigvis kom det en i tide. Overdose er noe av det verste du kan gjøre mot deg selv og de rundt deg . Selv om du sliter psykisk nå så vil det komme bedre dager der du vil nyte livet . Hold deg sterk og du vil komme ut av dette , uten noen skade på kroppen din. 

Anonymkode: d96cd...aff