Tror dere katter er glad i eierne sine?

[AnonymBruker]

Ja, det tror jeg, selv etter lang tid fra eiere også. Jeg adopterte bort kattene mine til mamma da jeg flyttet for å studere, så jeg ser dem kanskje to ganger i året nå. Men hver gang jeg er hjemme så ligger gråpus på fanget mitt fra sekundet jeg setter meg ned i en stol, og jeg er fortsatt den eneste som får lov til å plukke opp galepus og gi henne kos, og hun løper mot meg med halen opp om hun ser meg komme. Begge har vært mine siden de ble født. De elsker kanskje ikke på samme måte som meg, men at vi har et varmt og hengivent forhold tviler jeg ikke på.

Til AB som alle hater så mye på her; slik jeg leser det har du egentlig bare oppdaget at du knytter deg lettere til hunder enn til katter, noe som sier mer om deg enn om katter i sin alminnelighet. Selv klarer jeg ikke å knytte meg til hunder i det hele tatt, men jeg tviler ikke på at de er fine og hengivne dyr likevel, og jeg har vokst opp med både katter og hunder i hele barndommen.

Anonymous poster hash: 2805b...fd3

[AnonymBruker]

Herregud at det går an:

DU baserer at ALLE katter i verden ikke har NOE evne til å føle noen form for kjærlighet til eierne sine fordi du vet om en katt om en gang var borte fra eieren sin i 5 mnd og etter det dreit den i eieren sin, og så videre.

Og pga dette gir du deg ikke i å bable i vei om at alle katter i verden ikke evner å vite hva kjærlighet er?

Jeg vet om hunder som er blitt gitt bort som etterhvert driter totalt i sin gamle eier, det er søren meg ikke et uvanlig syn det heller. Og jeg vet om hunder som elsker ALLE mennesker de ser, så lenge de er snille og klapper den og vil leke.

Og det du nevner om hunden til besteforeldrene dine som blir glad i å se deg hver gang uansett hvor lang tid som har gått, javel, det gjelder da mange katter også?? Jeg flyttet fra Trondheim til Oslo i august 2014, jeg lot katta mi være hos foreldrene mine og de første månedene var så hektiske med jobb, flytting og dårlig råd at jeg ikke hadde mulighet til å besøke foreldrene mine før i slutten av november.

Katta mi hadde IKKE glemt meg, den ble helt "fra seg" da hun så meg, og hele den helgen jeg var hjemme nektet hun å gå fra min side - hun sov i sengen min, hun var mindre ute, og foreldrene mine sa at de første ukene så lette hun etter meg inne på rommet mitt (hun hadde en vane å komme og vekke meg om morgenen), men da hun ettter hvert skjønte at jeg ikke var der så sluttet hun med det.

Jeg vet også om katter som har vært borte i flere år,som kom tilbake igjen til eieren sin. Dette er ikke noen uvanlige historier - merkelig at et dyr skal reise over lange avstander for å finne tilbake til sitt hjem - noen form fortilknytning må være der,for katter finner seg nye hjem og ny matkilde kjappere enn du tror.

Jeg er helt enig i at folk kan være uenige i hvor mye enkelte dyr kan føle "kjærlighet", men ditt grunnlag for å i det hele tatt uttale deg om dette emnet er seriøst LATTERLIG. Sorry - you just proved my pont; du har ingen peiling på hva du snakker om.

Anonymous poster hash: 47bd8...aa1

Så sinna da, gitt! Blir du såå oppgitt over at JEG mener at en katts "kjærlighet" til eieren kommer av egoisme? JEG tror at katter kun bruker eieren sin for mat og ly, og jeg tror de tiltrekkes de som gir dem dette og behandler dem bra. "Ekte kjærlighet" har jeg veldig vanskelig for å tro at det er - basert på MIN oppfatning av hvordan en katt er. Katter er søte dyr, det skal jeg ikke si noe på. Men for min del blir det litt for lite personlighet og tilknytning med en katt.

Anonymous poster hash: 3321f...83f

[Ms.Sommerfugl]

Katter betrakter mennesker som forings automater.

Hunder betrakter mennesker som medlemmer av flokken.

Lik det eller ei.

PS! Det går fremdeles an å ha det hyggelig sammen med katten, men innerst inne driter den i deg.

Du har aldri hatt katt, forstår jeg?

Katter er ofte selskapssyke, og gir uttrykk for at de er glad i eieren sin. Men i realiteten bruker de oss kun for mat og ly. Om du har vært bortreist fra katten en stund, og en fremmed person hadde kommet hjem til katten, hadde katten blitt like glad da. Katter knyttet seg aldri ordentlig til et menneske. Det er min mening, så får andre mene hva de vil Etter min mening er katter noen utforutsigbare dyr som bare er til mas og kjas. Egentlig bryr de seg ikke om eieren sin. Og det er nettopp derfor jeg foretrekker hunder. De er trossalt menneskets bestevenn, og ville gjort alt for eieren sin.

Anonymous poster hash: 3321f...83f

Det er lett å synse og mene ting man egentlig ikke har noe som helst erfaring med. Det blir som at jeg skal si at barn er drittunger fordi de snørrer, gråter og vil ikke legge seg. Jeg kan da vitterlig ikke si noe om hvordan det er å ha barn når jeg ikke har det selv. For alt jeg vet, er ikke en baby glad i foreldrene sine. Den ser kun på mamma som en "foringsmaskin" (jeg vet jo selvsagt at dette ikke er sant, men det er jo lett for meg å si det fordi jeg ikke har noe erfaring med det).

Når du ser at 99 % av svar i denne tråden er erfaringer hvor nærmest alle har en eller annen gang opplevd et kjærlighetsfullt forhold til en katt, så står din mening ganske svakt. Du skal selvfølgelig få lov til å ha din mening, men den er, i dette tilfellet, feil.

[Maleficenta]

Så sinna da, gitt! Blir du såå oppgitt over at JEG mener at en katts "kjærlighet" til eieren kommer av egoisme? JEG tror at katter kun bruker eieren sin for mat og ly, og jeg tror de tiltrekkes de som gir dem dette og behandler dem bra. "Ekte kjærlighet" har jeg veldig vanskelig for å tro at det er - basert på MIN oppfatning av hvordan en katt er. Katter er søte dyr, det skal jeg ikke si noe på. Men for min del blir det litt for lite personlighet og tilknytning med en katt.

Anonymous poster hash: 3321f...83f

Man blir oppgitt av det for det er så typisk at kattehatere er så bastant på dette på tross av hva folk sier til dem. Dere har bare bestemt dere for at dere har fasiten. At hunder er kosete og hengivne mens kayter er ego og slemme

[AnonymBruker]

Man blir oppgitt av det for det er så typisk at kattehatere er så bastant på dette på tross av hva folk sier til dem. Dere har bare bestemt dere for at dere har fasiten. At hunder er kosete og hengivne mens kayter er ego og slemme

NÅR har jeg sagt at katter er slemme, og at jeg er en "kattehater"? Sier bare at jeg ikke tror at en katt oppriktig elsker eieren sin. At jeg har "fasiten," har jeg heller ikke sagt.

Anonymous poster hash: 3321f...83f

[AnonymBruker]

Har flere katter. En elsker oss. En vil helst ikke være her. De to andre er et sted i midten.

Anonymous poster hash: 76d48...2a7

[boblesaft]

Det er fordi den vil ha mat.

Anonymous poster hash: 6aa98...1b2

Mat står framme og er tilgjengelig hele tia, så I tillegg mjauer han trist når jeg forsvinner ut ytterdøra, men ikke når andre i huset gjør det

[SoftKitty]

Ja jeg tror hun er glad i meg Hun er ennå mer glad i kjæresten min da.

[Gjest Ennasus]

Ja selvfølgelig! Katten min er hvertfall glad i meg den venter i gangen på meg når jeg kommer hjem, legger seg i senga mi for å sove med meg, legger seg infanget mitt og vil ha oppmerksomhet, går tur med meg også videre

[tussi84]

Ja mine katter er glad i meg. Det merkes godt da de smiler til meg, stryker seg inntil beina mine, hopper opp på fanget for å kose, vasker meg osv.

[Example]

Jeg tviler ikke på at katter kan knytte seg til mennesker, og at de liker noen bedre enn andre. Likevel så blir det på en litt annen måte enn med hunder etter min erfaring. Merker det når jeg kommer hjem til foreldrene mine etter flere måneder borte. Bikkja er i fullstendig ekstase og skal helst ligge på fanget hele kvelden, mens katta kunne nesten ikke gitt mer faen, til tross for at vi har hatt den katten i rundt 14 år.

Men så tror jeg det er veldig individuelt fra katt til katt, og til hvilke mennesker de liker. Har hatt katter som har knyttet seg mer, mens denne siste overhodet ikke er interessert i annet enn mat og kanskje litt kos en sjelden gang, og gjerne blir borte en uke eller to om gangen.

[Maleficenta]

Fins hunder som ikke liker mennesker og

[lunalynx]

Vi har både hunder og katter og imho er kattene like glade i oss som hundene. Hunder og katter viser bare kjærlighet på forskjellig vis. Ikke minst er det jo indivduelle forskjeller på dyrene.

Å bruke måten de viser det på som en fasit på om hunder eller katter generelt er mer glad i sine eiere, blir som å måle nivået på kjærlighet etter denne gamle vitsen:

Hvordan finne ut om konen eller hunden er mest glad i deg? Lås de begge ute på trappen i en time mens det regner og se hvem som er mest glad for å se deg når du åpner døren igjen.

Jeg er i hvert fall helt sikker at kattene mine er glad i meg, selv om et par av de er litt mer ivrige. De kommer ofte løpende i møte når jeg kommer hjem om dagen og er generelt veldig kjælne og kontaktsøkende.

[AnonymBruker]

Katter er ikke flokkdyr, så nei, jeg vil si at katter ikke har samme følelser overfor menneskene sine som f.eks. en hund. Men når de vokser opp med kattemor (de første 12 ukene) og mennesker rundt seg hele tiden, så vokser de aldri helt av seg kattungeadferden, og søker til menneskene sine som om de er kattemor og søsken. Men dersom den finner et bedre liv hos noen andre mennesker, så nøler den sjelden med å flytte til ny surrogatfamilie.

Anonymous poster hash: 88373...60f

[SoftKitty]

Jeg tviler ikke på at katter kan knytte seg til mennesker, og at de liker noen bedre enn andre. Likevel så blir det på en litt annen måte enn med hunder etter min erfaring. Merker det når jeg kommer hjem til foreldrene mine etter flere måneder borte. Bikkja er i fullstendig ekstase og skal helst ligge på fanget hele kvelden, mens katta kunne nesten ikke gitt mer faen, til tross for at vi har hatt den katten i rundt 14 år.

Men så tror jeg det er veldig individuelt fra katt til katt, og til hvilke mennesker de liker. Har hatt katter som har knyttet seg mer, mens denne siste overhodet ikke er interessert i annet enn mat og kanskje litt kos en sjelden gang, og gjerne blir borte en uke eller to om gangen.

Det er nok forskjell mellom katter her (har møtt mindre hyggelige hunder også ) men en greie er at katters signaler er mye mer subtile enn hunder. Altså kan det virke som de gir mer faen, fordi det ikke er den overveldende tydlige gleden som mange hunder viser Men om man kan lese signalene så kan man forstå når de er glade og når de viser sin form for kjærlighet eller tilknytning (som nok er mer riktig å si når man snakker om dyr).

[Vorin]

Jeg hadde sagt nei basert på den forrige katten vi hadde, men hun vi har nå har endret synet mitt på det. Hun kommer når jeg er lei meg og slikker vekk tårene mine, sover med meg, følger etter meg overalt i leiligheten, er så ufattelig glad i henne 😍

[AnonymBruker]

Katter er ofte selskapssyke, og gir uttrykk for at de er glad i eieren sin. Men i realiteten bruker de oss kun for mat og ly. Om du har vært bortreist fra katten en stund, og en fremmed person hadde kommet hjem til katten, hadde katten blitt like glad da. Katter knyttet seg aldri ordentlig til et menneske. Det er min mening, så får andre mene hva de vil Etter min mening er katter noen utforutsigbare dyr som bare er til mas og kjas. Egentlig bryr de seg ikke om eieren sin. Og det er nettopp derfor jeg foretrekker hunder. De er trossalt menneskets bestevenn, og ville gjort alt for eieren sin.

Anonymous poster hash: 3321f...83f

Jeg var utenlands en lengre periode, og da jeg kom hjem sov katten min umiddelbart i senga mi. Det gjorde hun ikke med vedkommende som hadde passet henne.

Hun forstår også ganske mye, jeg hadde skadet meg hjemme (falt og slo meg) og da ble hun helt fra seg og mjauet kjempehøyt. Lå på fanget mitt resten av kvelden og nektet å gå fra meg.

Anonymous poster hash: 320e5...43c

[Kontormus]

Katter er ikke flokkdyr, så nei, jeg vil si at katter ikke har samme følelser overfor menneskene sine som f.eks. en hund. Men når de vokser opp med kattemor (de første 12 ukene) og mennesker rundt seg hele tiden, så vokser de aldri helt av seg kattungeadferden, og søker til menneskene sine som om de er kattemor og søsken. Men dersom den finner et bedre liv hos noen andre mennesker, så nøler den sjelden med å flytte til ny surrogatfamilie.

Anonymous poster hash: 88373...60f

I motsetning til hunder som ikke har noe med verken mor eller søsken å gjøre de første 8 ukene, de tror de er mennesker og ingen skulle tro at de hadde har hatt valpeadferd noen gang.

Neei, det var noe som ble feil der...

[Gorgonzola]

Du har aldri hatt katt, forstår jeg?

Feil. Dårlig forsøk.

Jeg har hatt både katt og hund.

Problemet er at det knapt er mulig å diskutere slikt med kvinner.

Endret 31. mai 2015 av Gorgonzola

[Gjest Mythic]

Katter kan nok være hengivne, men kjærlighet til eieren tviler jeg på kan sammenliknes med hvordan en hund knytter bånd til sin eier. Jeg har hatt hund hele livet, og har noen historier som virkelig beviser hvor følsomme og sensitive hunder kan være i forhold til menneskers følelser og humør. Man får unektelig en helt annen kontakt med hunder enn man gjør med katter. Samspillet hund-eier er helt unikt. Og ja, jeg har hatt katt også, men det kan virkelig ikke sammenliknes med den kontakten og hengivenheten en hund utviser.