Tror dere katter er glad i eierne sine?

[LadyGirl]

Det varierer nok fra katt til katt. Men de jeg har vært borti virker ganske fraværende. Har en katt som er veldig mye på besøk, har verken gitt den mat eller drikke, den er visst mer her enn hos eiern sin så eiern har måttet hente katten flere ganger, men enda dukker opp katten her å kan være her i over 1 måned uten å dra tilbake til sin opprinnelige eier.

[frøkna]

Jeg har hatt ulike katter gjennom hele livet, og jeg tror det kommer litt an på katten. Katten jeg har nå tror jeg viser en veldig betinget kjærlighet ut i fra at hun får mat av meg, andre katter føler jeg har utvist mer genuin kjærlighet. Jeg elsker de uansett like mye

[AnonymBruker]

Vet du hva? Jeg har vært kattemenneske i alle mine år. Var da jeg fikk hund i hus pga samboer jeg ble hundemenneske. DA innså jeg for et nært bånd man kan få til hund, uten at det er ensidig.

Klart, katter skjønner jo fort hvem husmor er. Men jeg vil påstå at det er få katter som virkelig bryr seg om eieren sin. Katter trekker seg unna personer de vet ikke liker dem, men ellers er de "glad" i de fleste som gir dem mat og oppmerksomhet. Ikke noe nært bånd sånn sett.

Men som sagt, det er sånn jeg ser på det. Om noen har samme mening om en hund - helt greit. Men det er vel ikke uten grunn at det er hunden som kalles menneskets bestevenn. En katt klarer seg alene i to uker om det var det å gjøre. Så lenge de får mat og ly, har de det helt fint. Trenger ikke oss mennesker til noe annet enn det.

Anonymous poster hash: 3321f...83f

Er tusenvis av katteeiere som kan si deg imot på absolutt alle punkter som du nevner her; Men for all del, du kan ha din den mening i fred selv om det er langt fra sannheten.

Anonymous poster hash: 47bd8...aa1

[Gjest imperio]

Ja jeg trur det..

[AnonymBruker]

Er tusenvis av katteeiere som kan si deg imot på absolutt alle punkter som du nevner her; Men for all del, du kan ha din den mening i fred selv om det er langt fra sannheten.

Anonymous poster hash: 47bd8...aa1

Ja, for det er du som skal bestemme hva sannheten er for noe. AB'en må få lov til å ha sin egen oppfatning av ting.

Anonymous poster hash: 3ce99...c5a

[Perelandra]

Visst er katter glad i eierne sine! Katter som får mye og kos kjærlighet, viser stor hengivenhet tilbake, mens katter som får lite oppmerksomhet, viser likegyldighet til eierne.

Jeg tror så absolutt at disse kattene er glad i menneskene sine.

[AnonymBruker]

Jeg tror at katter er egoistiske dyr, som vil ha kos og følger etter personer med en behagelig energi.

Jeg har selv katt og den er selektiv på hvem den liker å være rundt. Jeg tror ikke det kommer av kjærlighet, men av behagelig energi som passer personligheten til den aktuelle katten.

For dere som sier at katten blir tilbakeholden om det kommer fremmede, vil jeg si det kan komme av erfaringer de har med behandling de har fått av mennesker de ikke kjenner. Flere katter kommer hen og vil ha kos på lik linje som min egen katt når jeg er ute på tur. Men igjen, alle katter har sin personlighet, men å bli glad i eiere tror jeg ikke de blir. Jeg tror kun det går på egoisme og energi

Anonymous poster hash: 817ea...404

[Chizue]

Katten til ei venninne av meg elsket meg

Kunne ikke fordra henne...Eller gnålte når det var tid for mat, eller når han ville ut..
Om han var ute i nærheten og så at jeg kom innom, så sprang han mot meg og hilste og mjauet...Når jeg skulle dra igjen, så lette han etter meg flere dager etterpå, noen ganger fulgte han meg hjem! o_o For så å dra hjem til eieren sin etterpå..var ganger hvor katten satt ute på verandaen min og nistirret på meg...
Min første stalker
Enten det eller så ville han ta livet av meg, fordi jeg er veldig allergisk mot katter

[skruf]

Den ene katten vår, marvin, er uhelbredelig mammadalt iallefall! Han går i beina på meg konstant, og det første han gjør når mannen min slipper han inn om morgenen er å løpe opp trappa og hoppe oppi senga for en kosemoserunde før jeg starter dagen.

Dessuten har han badet sammen med meg siden han var kattunge. Nå er han en røsslig kar, men likevel blir han vill av glede når jeg roper på han og sier "marvin, skal vi bade?".. Da løper han forbi meg i trappa så jeg nesten snubler i han, setter seg på badekarkanten og bare venter på at jeg skal tappe i vannet og legge meg oppi sånn at han kan legge seg oppå brystkassa mi! Mest velduftende katta i gata, ja det er marvin

Den andre katten derimot, gamlemor i huset og mammaen til marvin er jeg mere i stuss på. Hun er nok glad i meg, men hun er sparsom med kosene sine. Bare når jeg åpner en pakke bacon eller kjøttdeig så kommer hun løpende og blir så rent kjælen. Hun er mest glad i jentungene i huset.

Ingen av kattene er så veldig glad i mannen i huset. Og det er litt gjensidig...han er mere hundemenneske.

[Maleficenta]

Katter betrakter mennesker som forings automater.

Hunder betrakter mennesker som medlemmer av flokken.

Lik det eller ei.

PS! Det går fremdeles an å ha det hyggelig sammen med katten, men innerst inne driter den i deg.

Den kommer fra et hundemenneske...

En katt hadde ikke vært så klengete og kosete på tross av at de alltid har tilgang på mat om de bare så på en som foringsautomat.

[AnonymBruker]

Du tar helt feil mener jeg. Selv om katter er mere selvstendige enn hunder betyr det ikke at de ikke er knyttet til menneskene sine. Og du som sier du har hatt katt, jeg kan virkelig ikke fatte at du kan påstå slikt.

Jeg omplasserte en hund selv, og jeg hadde fryktelig vondt når vi skiltes ad fordi jeg var redd han skulle føle seg alene og forlatt. Det hadde jeg virkelig ikke trengt, for når jeg møtte han igjen 1 år senere var det ingen tvil om at han kjente meg igjen, men han slapp ikke sin nye eier av syne et sekund.

Og jeg lurer også på hvordan man kan gå fra å være kattemenneske til å bli hundemenneske. Jeg har hatt begge deler, og er selvsagt begge deler. Ikke enten eller.

Jeg har aldri vært vant til hunder, derfor har jeg vært "kattemenneske." Besteforeldrene mine fikk seg en hund for 3 år siden, og den hunden ble jeg kjempe glad i. Merket stor forskjell på båndet mellom en hund og et menneske, og mellom en katt og et menneske.

En liten historie på hvorfor jeg ikke tror katter knytter seg noe spesielt: For et par år siden, passet jeg katten til en venninne som skulle på utveksling i utlandet. Hun var borte i 5 mnd, og da hun kom tilbake, brydde ikke katten seg noe særlig. Nå var det jeg som var "husmor." Hun fikk katten sin tilbake, og når jeg kom å besøkte dem etter noen mnd, brydde ikke katten seg noe særlig om meg heller. Edit: de knytter seg ikke veldig til et menneske. Blir ikke avhengig på samme måte som en hund.

Det er min mening og erfaring. Når jeg drar på besøk til besteforeldrene og hunden deres, blir han kjempeglad hver gang! Uansett om det har gått 2 uker eller 3 mnd. Trodde virkelig ikke et bånd mellom et menneske og et dyr kunne bli SÅ sterkt.

Har selvfølgelig vært glad i kattene jeg har hatt, men må ærlig si at jeg ikke får det samme båndet til de som til en hund.

Anonymous poster hash: 3321f...83f

[Chizue]

Jeg har aldri vært vant til hunder, derfor har jeg vært "kattemenneske." Besteforeldrene mine fikk seg en hund for 3 år siden, og den hunden ble jeg kjempe glad i. Merket stor forskjell på båndet mellom en hund og et menneske, og mellom en katt og et menneske.

En liten historie på hvorfor jeg ikke tror katter knytter seg noe spesielt: For et par år siden, passet jeg katten til en venninne som skulle på utveksling i utlandet. Hun var borte i 5 mnd, og da hun kom tilbake, brydde ikke katten seg noe særlig. Nå var det jeg som var "husmor." Hun fikk katten sin tilbake, og når jeg kom å besøkte dem etter noen mnd, brydde ikke katten seg noe særlig om meg heller. Edit: de knytter seg ikke veldig til et menneske. Blir ikke avhengig på samme måte som en hund.

Det er min mening og erfaring. Når jeg drar på besøk til besteforeldrene og hunden deres, blir han kjempeglad hver gang! Uansett om det har gått 2 uker eller 3 mnd. Trodde virkelig ikke et bånd mellom et menneske og et dyr kunne bli SÅ sterkt.

Har selvfølgelig vært glad i kattene jeg har hatt, men må ærlig si at jeg ikke får det samme båndet til de som til en hund.

Anonymous poster hash: 3321f...83f

Eller kanskje katten tenkte "neeeeiii...du dumpa meg du, No love to u!" xD

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært vant til hunder, derfor har jeg vært "kattemenneske." Besteforeldrene mine fikk seg en hund for 3 år siden, og den hunden ble jeg kjempe glad i. Merket stor forskjell på båndet mellom en hund og et menneske, og mellom en katt og et menneske.

En liten historie på hvorfor jeg ikke tror katter knytter seg noe spesielt: For et par år siden, passet jeg katten til en venninne som skulle på utveksling i utlandet. Hun var borte i 5 mnd, og da hun kom tilbake, brydde ikke katten seg noe særlig. Nå var det jeg som var "husmor." Hun fikk katten sin tilbake, og når jeg kom å besøkte dem etter noen mnd, brydde ikke katten seg noe særlig om meg heller. Edit: de knytter seg ikke veldig til et menneske. Blir ikke avhengig på samme måte som en hund.

Det er min mening og erfaring. Når jeg drar på besøk til besteforeldrene og hunden deres, blir han kjempeglad hver gang! Uansett om det har gått 2 uker eller 3 mnd. Trodde virkelig ikke et bånd mellom et menneske og et dyr kunne bli SÅ sterkt.

Har selvfølgelig vært glad i kattene jeg har hatt, men må ærlig si at jeg ikke får det samme båndet til de som til en hund.

Anonymous poster hash: 3321f...83f

Herregud at det går an:

DU baserer at ALLE katter i verden ikke har NOE evne til å føle noen form for kjærlighet til eierne sine fordi du vet om en katt om en gang var borte fra eieren sin i 5 mnd og etter det dreit den i eieren sin, og så videre.

Og pga dette gir du deg ikke i å bable i vei om at alle katter i verden ikke evner å vite hva kjærlighet er?

Jeg vet om hunder som er blitt gitt bort som etterhvert driter totalt i sin gamle eier, det er søren meg ikke et uvanlig syn det heller. Og jeg vet om hunder som elsker ALLE mennesker de ser, så lenge de er snille og klapper den og vil leke.

Og det du nevner om hunden til besteforeldrene dine som blir glad i å se deg hver gang uansett hvor lang tid som har gått, javel, det gjelder da mange katter også?? Jeg flyttet fra Trondheim til Oslo i august 2014, jeg lot katta mi være hos foreldrene mine og de første månedene var så hektiske med jobb, flytting og dårlig råd at jeg ikke hadde mulighet til å besøke foreldrene mine før i slutten av november.

Katta mi hadde IKKE glemt meg, den ble helt "fra seg" da hun så meg, og hele den helgen jeg var hjemme nektet hun å gå fra min side - hun sov i sengen min, hun var mindre ute, og foreldrene mine sa at de første ukene så lette hun etter meg inne på rommet mitt (hun hadde en vane å komme og vekke meg om morgenen), men da hun ettter hvert skjønte at jeg ikke var der så sluttet hun med det.

Jeg vet også om katter som har vært borte i flere år,som kom tilbake igjen til eieren sin. Dette er ikke noen uvanlige historier - merkelig at et dyr skal reise over lange avstander for å finne tilbake til sitt hjem - noen form fortilknytning må være der,for katter finner seg nye hjem og ny matkilde kjappere enn du tror.

Jeg er helt enig i at folk kan være uenige i hvor mye enkelte dyr kan føle "kjærlighet", men ditt grunnlag for å i det hele tatt uttale deg om dette emnet er seriøst LATTERLIG. Sorry - you just proved my pont; du har ingen peiling på hva du snakker om.

Anonymous poster hash: 47bd8...aa1

[Aurora M.]

Definitivt ja! Resonnementet med at de kun ser på oss som "foringsautomater" holder ikke. Pusina mi kom til meg opprinnelig som fosterhjemskatt (ble funnet dumpet) og ble forsøkt omplassert videre fra meg og over i permanent hjem da hun var lita. Hun kom til skjønne kattemennesker som iherdig forsøkte å vinne hennes tillit og kjærlighet i flere uker. Hun sluttet å spise, nektet å bli kost med, hun satt i en krok og så inn i en vegg. Ikke all verdens godbiter eller leker hjalp. Til slutt var hun så mager og dehydrert at jeg bare måtte dra og hente henne. Da jeg kom, mobiliserte hun de siste kreftene sine, løp mot meg og hoppet opp i armene mine, og hun rikket seg knapt derfra på flere dager- bortsett fra når hun spiste og var på do.

Og til dere som argumenterer med at de er egoistiske i sin kjærlighet (kun tenker mat og husly) fordi de kan skifte eier og bli like knyttet til den nye eieren: Hva vil det si å være glad i da? Kjærligheten er jo noe som vokser fram i oss etter hvert. Vi opplever at et menneske er snill mot oss, hjelper oss når vi trenger hjelp, gir oss gode opplevelser. Vi føler trygghet og velvære når vi er sammen med vedkommende. Og så kan vi en dag med hånden på hjertet si vi er "glad i". Nå kan ikke katter si med hånden på hjertet at de er glad i (), men at de føler det samme som oss er jeg ikke et øyeblikk i tvil om!

De er dog forskjellig fra oss på bl.a et punkt, og det er at de lever mer i nuet enn det vi gjør. De går m.a.o ikke rundt i årevis og gnager på ting som har vært, og heller ikke bekymrer de seg nevneverdig for framtiden. De er mye enklere (heldiggriser) enn oss sånn sett, men det betyr ikke at ikke følelsene er de samme.

[AnonymBruker]

Jeg elsker katten min, men i det siste har jeg tenkt på om hun egentlig liker oss også? Eller tror dere hun bare anser oss eiere som en som gir henne mat og tak over hodet?

Det er jo konstantert at hunder blir forferdelig glad i eierne sine, men skjer det med katter også?

Anonymous poster hash: da6ca...eca

Jeg er dyretolk, og jeg lover deg at kattene er glad i eierene sine

Anonymous poster hash: d523d...2a3

[Maleficenta]

Jeg har aldri vært vant til hunder, derfor har jeg vært "kattemenneske." Besteforeldrene mine fikk seg en hund for 3 år siden, og den hunden ble jeg kjempe glad i. Merket stor forskjell på båndet mellom en hund og et menneske, og mellom en katt og et menneske.

En liten historie på hvorfor jeg ikke tror katter knytter seg noe spesielt: For et par år siden, passet jeg katten til en venninne som skulle på utveksling i utlandet. Hun var borte i 5 mnd, og da hun kom tilbake, brydde ikke katten seg noe særlig. Nå var det jeg som var "husmor." Hun fikk katten sin tilbake, og når jeg kom å besøkte dem etter noen mnd, brydde ikke katten seg noe særlig om meg heller. Edit: de knytter seg ikke veldig til et menneske. Blir ikke avhengig på samme måte som en hund.

Det er min mening og erfaring. Når jeg drar på besøk til besteforeldrene og hunden deres, blir han kjempeglad hver gang! Uansett om det har gått 2 uker eller 3 mnd. Trodde virkelig ikke et bånd mellom et menneske og et dyr kunne bli SÅ sterkt.

Har selvfølgelig vært glad i kattene jeg har hatt, men må ærlig si at jeg ikke får det samme båndet til de som til en hund.

Anonymous poster hash: 3321f...83f

Katter har ulik personlighet.

[Perelandra]

Jeg tror at katter er egoistiske dyr, som vil ha kos og følger etter personer med en behagelig energi.

Jeg har selv katt og den er selektiv på hvem den liker å være rundt. Jeg tror ikke det kommer av kjærlighet, men av behagelig energi som passer personligheten til den aktuelle katten.

For dere som sier at katten blir tilbakeholden om det kommer fremmede, vil jeg si det kan komme av erfaringer de har med behandling de har fått av mennesker de ikke kjenner. Flere katter kommer hen og vil ha kos på lik linje som min egen katt når jeg er ute på tur. Men igjen, alle katter har sin personlighet, men å bli glad i eiere tror jeg ikke de blir. Jeg tror kun det går på egoisme og energi

Anonymous poster hash: 817ea...404

Det kan vel gjelde for mennesker også...

[Gjest The damned]

Ja, det er jeg overbevist om.

Jeg tror noen katter er mer sosiale enn andre, og oppsøker gjerne fremmede for kos.

Vet jo om en katt som går på besøk til alle som vil ha besøk i nabolaget jeg bodde i før, men han går alltid hjem.

Noen er jo bare mer kjærlige, kosete og klengete. Andre igjen vil ikke bli løftet eller ligge på fanget.

Kjøper ikke helt det med at katter er så egoistiske og ikke kan bli glad i eierne sine. Ikke med de erfaringene jeg har. Har 3 katter, og har et spesielt forhold til en av dem. De andre to godtar meg, men det er ikke det samme.

En av de andre stoler bare på samboeren min, og oppsøker han og skal være med han hele tiden.

I tillegg kommer de gjerne bort hvis jeg er trist eller lei, og skal ligge på fanget.

[Gjest The damned]

Visst er katter glad i eierne sine! Katter som får mye og kos kjærlighet, viser stor hengivenhet tilbake, mens katter som får lite oppmerksomhet, viser likegyldighet til eierne.

Jeg tror så absolutt at disse kattene er glad i menneskene sine.

*snip*

Akkurat det jeg også tror og har observert

[AnonymBruker]

Katten min kommer til meg hver morgen og vil bli løfta opp og få litt kos. Hvis rommet mitt har vært stengt om natten står han utafor soveromsdøra mi når jeg kommer ut, slår aldri feil. Han står forsåvidt også alltid utafor døra til do når jeg har vært der, perfekt plassert så han aaakkurat ikke blir truffet når døra åpnes. Så ja, jeg tror han er ganske glad i meg!

Det er fordi den vil ha mat.

Anonymous poster hash: 6aa98...1b2