Blåbær lager småbær ♡

[Blåbært]

Det er med skrekkblandet fryd jeg lager ny dagbok. Hadde dagbok under forrige graviditet, men under annet nick. Vi har bestemt oss for å snart starte prøvingen på nummer to. Nummer en kom til verden i August 2014, og til tross for fire måneder fra helvete med kolikk, skriking og en unge med døgnrytme på lik linje med en rødruss har vi altså bestemt oss for å kaste oss i det. Greit å "bli ferdig" med småbarnsperioden, dessuten blir det sikkert veldig koselig for barna å vokse opp uten så stort aldersspenn. Til syvende og sist har jeg så mye mer kjærlighet å gi, og kjenner på lengselen etter en til. Graviditet, fødsel, amming og nyfødt lite nurk. Sukk.

Jeg er 24 år og han er 27. Vært sammen i snart 5,5 år og bor (snart) nord i landet. Vi brukte 2 år på å lage nummer en på grunn av PCOS hos meg, men da jeg var til gynekolog for å sette inn spiralen 10 uker etter fødsel kunne hun fortelle at eggstokkene mine var 100% cystefrie og helt normale. Spent på hvor lang tid vi bruker på nummer to

Spiralen ryker ut i løpet av juni/juli og vi tørrtrener litt fram mot høsten. Shit pomfritt, tør vi dette??

Endret 20. mai 2015 av Blåbært

[Kakaoen]

Oh my… Prøving på nummer 2 allerede. Skal si dere er gale

Blir kult da. Håper det går fortere denne gangen

[Blåbært]

Oh my… Prøving på nummer 2 allerede. Skal si dere er gale

Blir kult da. Håper det går fortere denne gangen

I know Vi er ikke helt vel bevart tror jeg..

[Blåbært]

Jeg slites litt mellom å ville ha en til, og å ville vente. Spesielt nå som nummer en er i en fase med dårlig søvn, hyppige oppvåkninger og gjerne en time våkentid midt på natta. Har veldig lite lyst å begynne helt på nytt igjen, men samtidig vet jeg jo at det går over. Alt går over! De kommer til å ha så mye glede av hverandre, og selv om det nok blir tøft i starten så vokser de jo til og både sover og spiser selv etterhvert.

Ammingen gikk til helvete med nummer en etter fem uker. Neste gang kommer jeg ikke til å gi meg, og både jeg og mannen er inneforstått med hva som skal til for at jeg greier det. Jeg sleit meg rett og slett ut, og kombinert med fødselsdepresjon så jeg ikke annen utvei enn å stoppe før det ble for galt. Tankene er der fortsatt, og jeg tar meg selv i å være redd for å måtte gå gjennom det samme en gang til. Men denne gangen vet vi jo hva vi går til. Vi vet hvilke hindre vi kan møte på og hvordan vi evt kan unngå dem. Samtidig har vi jo da en 2-åring som sikkert krever sitt.

Så ja.. en del av meg vil, mens en annen holder igjen.

[Charlotte*]

Sender en klem

Noen ganger vil ikke hode være helt på lag, og vi jenter tenker jo altfor mye på et ene og det andre.

Fort gjort å tenke mer negativt når du tenker på noe som ikke er helt som du ønsker. Fort gjort å se det som er feil, slitsomt, vanskelig og dumt når du har en dårlig dag. Kjenner til det selv.

Tenk at en graviditet er ni mnd lang, mye kan skje på den tid Samtidig så må dere være bevisst på om det passer eller ikke. Det ordner seg stort sett alltid - uansett hva dere velger

[Blåbært]

Sender en klem

Noen ganger vil ikke hode være helt på lag, og vi jenter tenker jo altfor mye på et ene og det andre.

Fort gjort å tenke mer negativt når du tenker på noe som ikke er helt som du ønsker. Fort gjort å se det som er feil, slitsomt, vanskelig og dumt når du har en dårlig dag. Kjenner til det selv.

Tenk at en graviditet er ni mnd lang, mye kan skje på den tid Samtidig så må dere være bevisst på om det passer eller ikke. Det ordner seg stort sett alltid - uansett hva dere velger

Takk for gode ord ♡

Hvis man venter på det rette tidspunktet så kan man risikere å vente i evig tid. Det passer egentlig aldri. Alltid noe man skulle gjort før eller sånt. Vi er flinke til å tenke vi jenter ja Analyserer og drøfter og tenker for og imot. Nummer en kom som en stor overraskelse, hadde ikke tenkt på barn på en stund, men han var hjertelig velkommen og vi angrer ikke.

Man må jo bare tørre, satse og hoppe i det. Vi er jo allerede i gang. Vi har plass til en til

[Charlotte*]

Takk for gode ord ♡

Hvis man venter på det rette tidspunktet så kan man risikere å vente i evig tid. Det passer egentlig aldri. Alltid noe man skulle gjort før eller sånt. Vi er flinke til å tenke vi jenter ja Analyserer og drøfter og tenker for og imot. Nummer en kom som en stor overraskelse, hadde ikke tenkt på barn på en stund, men han var hjertelig velkommen og vi angrer ikke.

Man må jo bare tørre, satse og hoppe i det. Vi er jo allerede i gang. Vi har plass til en til

Nummer to kommer til å være like velkommen skal du se Uansett når og hvor

[Blåbært]

Det skumle er jo å faktisk planlegge. Det blir så virkelig, og jeg føler meg plutselig så voksen Var liksom greit med nummer en, for han var ikke planlagt. Men når man plutselig skal planlegge så blir liksom alt så mye mer alvorlig.

[Charlotte*]

Det skumle er jo å faktisk planlegge. Det blir så virkelig, og jeg føler meg plutselig så voksen Var liksom greit med nummer en, for han var ikke planlagt. Men når man plutselig skal planlegge så blir liksom alt så mye mer alvorlig.

Veldig enig - Det blir plutselig så ekte..

Har jo tenkt lenge på det og ønskt om barn har vært tilstede, men nå skjer det faktisk

[Blåbært]

Veldig enig - Det blir plutselig så ekte..

Har jo tenkt lenge på det og ønskt om barn har vært tilstede, men nå skjer det faktisk

Plutselig skjer det, og det er jo helt fantastisk Gleder meg til å få oppleve det en gang til altså.

[Kakaoen]

Jeg har ikke blitt enig med meg selv ang nummer 2 i et år nå Vet fortsatt ikke om jeg er klar for en til. Mannen er veldig klar, men jeg er ikke… Jeg ser bare det slitsomme og gruer meg veldig Men samtidig vil jeg ha flere barn og at ungen skal ha søsken. Må vel bare hoppe i det tenker jeg..

Skal dere flytte nå?

[Blåbært]

Jeg har ikke blitt enig med meg selv ang nummer 2 i et år nå Vet fortsatt ikke om jeg er klar for en til. Mannen er veldig klar, men jeg er ikke Jeg ser bare det slitsomme og gruer meg veldig Men samtidig vil jeg ha flere barn og at ungen skal ha søsken. Må vel bare hoppe i det tenker jeg..

Skal dere flytte nå?

Ja. Da er du litt som meg Tungt blir det nok, men ikke bare tungt! Og vi som har barn fra før vet jo at det går over.

Vi flytter ja. I dag faktisk! Nummer en har hatt falsk krupp og er nedsylta i snørr så flytur med han alene ser jeg ikke akkurat helt frem til.

[Favole]

Hallo!

Spennende med prøving på nr 2 allerede Er litt inne på tanken selv, men samtidig så.. Hjælp!

(håper du er den jeg tror nå )

[Blåbært]

Hallo!

Spennende med prøving på nr 2 allerede Er litt inne på tanken selv, men samtidig så.. Hjælp!

(håper du er den jeg tror nå )

HEI

I know.. Hjelp! Men altså, hvorfor ikke. Vi er litt der nå. Lengter til å være gravid (det hadde jeg aldri trodd!), kjenne et liv vokse i magen min. Fødsel, nyfødt baby med alt det medfører, og å se den lille vokse til og få et forhold til storebror <3

Tihi, hvem tror du jeg er da?

[Blåbært]

Jeg tror jeg må ta en telefon til helsestasjonen og spørre om det er mulig å få en samtale eller tre med fagpersonell. Vi er hos mamma nå, og vi har rippet opp i gamle sår. Vi snakket om tiden etter fødselen, som jo var ganske vanskelig for meg. Jeg innser i ettertid at jeg var psykere enn jeg trodde. Turte ikke og ville ikke forholde meg til babyen, låste meg inne, turte ikke å gå ut, turte ikke å gjøre noe. Kjenner at jeg ikke er helt ferdig med å bearbeide den tiden, jeg har aldri fått pratet ut om det. Mannen forstår ikke, og er ikke en god lytter. Trenger å få sortert tankene mine før vi eventuelt får en til.. satser på å få time fort. Men jeg er ikke skremt fra å få en til, bare redd for å måtte gå gjennom det samme en gang til.

[Favole]

HEI

I know.. Hjelp! Men altså, hvorfor ikke. Vi er litt der nå. Lengter til å være gravid (det hadde jeg aldri trodd!), kjenne et liv vokse i magen min. Fødsel, nyfødt baby med alt det medfører, og å se den lille vokse til og få et forhold til storebror <3

Tihi, hvem tror du jeg er da?

Jeg hadde visst en instaPM fra deg i innboksen, så jeg trodde rett

Jeg tenker veldig på at jeg ikke vil ha for mange år mellom ungene, og med to års prøvetid sist burde jeg vel aldri begynt med prevensjon igjen etter fødsel Samtidig begynner ting å gå ganske smooth nå, ungen blir bare kulere og kulere for hver dag og det meste kjennes egentlig veldig bra. Så ser ikke frem til voldsomme humørsvingninger, konstant trøtthet, kvalme, vondt bekken Og ikke minst; jeg må dele oppmerksomheten min mellom to små.

Men jeg vet jo at vi vil ha flere. Og det å kjenne det lille livet vokse fra innsiden.. Og fødselen! Åh! Hadde det passe tøft etter fødsel sist, men som deg håper jeg veldig på at det kan bli annerledes neste gang. Jeg ser jo nå alt hva jeg burde gjort annerledes for å få ting til å fungere bedre, så håper det kan hjelpe til en bedre tilværelse med nyfødt neste gang. Gruer meg litt til den psykiske belastningen ved det hele, om det vil bli likt som sist. Men terskelen for å be om hjelp er nok en god del lavere nå enn sist. Vil så gjerne at J skal ha søsken, så det er kanskje bare å hoppe i det.

* * *

Veldig lurt å ta tak i slikt i forkant av en ny graviditet. Det er skikkelig tøft å tenke tilbake på hvordan ting var, hvordan ting ikke ble osv. Ønsker man samtale med psyk. spl tror jeg det ofte er mye kortere ventetid enn om man ønsker psykolog i tilknytning til hs, så håper du kan få snakke med noen kjapt.

[Blåbært]

Jeg hadde visst en instaPM fra deg i innboksen, så jeg trodde rett

Jeg tenker veldig på at jeg ikke vil ha for mange år mellom ungene, og med to års prøvetid sist burde jeg vel aldri begynt med prevensjon igjen etter fødsel Samtidig begynner ting å gå ganske smooth nå, ungen blir bare kulere og kulere for hver dag og det meste kjennes egentlig veldig bra. Så ser ikke frem til voldsomme humørsvingninger, konstant trøtthet, kvalme, vondt bekken Og ikke minst; jeg må dele oppmerksomheten min mellom to små.

Men jeg vet jo at vi vil ha flere. Og det å kjenne det lille livet vokse fra innsiden.. Og fødselen! Åh! Hadde det passe tøft etter fødsel sist, men som deg håper jeg veldig på at det kan bli annerledes neste gang. Jeg ser jo nå alt hva jeg burde gjort annerledes for å få ting til å fungere bedre, så håper det kan hjelpe til en bedre tilværelse med nyfødt neste gang. Gruer meg litt til den psykiske belastningen ved det hele, om det vil bli likt som sist. Men terskelen for å be om hjelp er nok en god del lavere nå enn sist. Vil så gjerne at J skal ha søsken, så det er kanskje bare å hoppe i det.

* * *

Veldig lurt å ta tak i slikt i forkant av en ny graviditet. Det er skikkelig tøft å tenke tilbake på hvordan ting var, hvordan ting ikke ble osv. Ønsker man samtale med psyk. spl tror jeg det ofte er mye kortere ventetid enn om man ønsker psykolog i tilknytning til hs, så håper du kan få snakke med noen kjapt.

Da tenker vi nøyaktig det samme! Har snakket med mannen og blitt enige om hvordan vi bør forholde oss til hverandre og til den nyfødte neste gang. Og jeg vet (tror) også hva som skal til for at jeg ikke skal havne så langt nede igjen. Stikkordet er mat og hvile. Samtidig så vet vi jo nå hva vi går til, så den store overgangen blir kanskje ikke så stor. Vi er mer forberedt denne gangen Håper både for meg og for deg at det blir bedre neste gang Det må det jo bare bli! Kanskje vi blir gravide samtidig??

[Favole]

Da tenker vi nøyaktig det samme! Har snakket med mannen og blitt enige om hvordan vi bør forholde oss til hverandre og til den nyfødte neste gang. Og jeg vet (tror) også hva som skal til for at jeg ikke skal havne så langt nede igjen. Stikkordet er mat og hvile. Samtidig så vet vi jo nå hva vi går til, så den store overgangen blir kanskje ikke så stor. Vi er mer forberedt denne gangen Håper både for meg og for deg at det blir bedre neste gang Det må det jo bare bli! Kanskje vi blir gravide samtidig??

Jeg tror det å ha vært i den situasjonen før gjør at man er mer obs på "faresignaler" neste gang. Det jeg tror blir verst er å skulle dele seg mellom storebror og den lille. Men folk har jo klart det før, så bør vel få det til jeg også

Kanskje det, hadde vært gøy da Prevensjonen ble vel igrunn kassert forrige uke, så nå gjenstår det å se hvordan syklusen har tenkt å oppføre seg Er innstilt på at det ikke skjer noe før om ihvertfall ett år, krysser alt for at det kan gi en litt mer avslappet tilværelse.

[Blåbært]

Jeg tror det å ha vært i den situasjonen før gjør at man er mer obs på "faresignaler" neste gang. Det jeg tror blir verst er å skulle dele seg mellom storebror og den lille. Men folk har jo klart det før, så bør vel få det til jeg også

Kanskje det, hadde vært gøy da Prevensjonen ble vel igrunn kassert forrige uke, så nå gjenstår det å se hvordan syklusen har tenkt å oppføre seg Er innstilt på at det ikke skjer noe før om ihvertfall ett år, krysser alt for at det kan gi en litt mer avslappet tilværelse.

Ja også vet vi jo hva som "gikk galt" sist og kan forsøke å unngå det

Det finnes jo mødre som deler seg mellom både to og tre og fire barn, tror ikke det går an å slippe opp for kjærlighet. Men slitsomt med den oppmerksomheten ja, sikkert spesielt i starten når man ikke gjør annet enn å amme og sove og spise.

Oioioi så spennende! Da skjer det vel før dere aner det 😉 Bare prøve liiiiitt uten, og vips så er du gravid!

[Favole]

Ja også vet vi jo hva som "gikk galt" sist og kan forsøke å unngå det

Det finnes jo mødre som deler seg mellom både to og tre og fire barn, tror ikke det går an å slippe opp for kjærlighet. Men slitsomt med den oppmerksomheten ja, sikkert spesielt i starten når man ikke gjør annet enn å amme og sove og spise.

Oioioi så spennende! Da skjer det vel før dere aner det 😉 Bare prøve liiiiitt uten, og vips så er du gravid!

Ikke sant nei, velger å tro at det vil gå bedre! Man finner nok en rytme som fungerer for hele familien ganske kjapt. Håper jeg da. Og folk har gjort dette i alle år, så hvorfor skulle ikke jeg få det til

Jeg er spent, skremt og alt det der på en gang. Tør ikke håpe riktig enda, og tør ihverfall ikke kalle oss prøvere