Begynne i jobb etter permisjon

[Mafalda]

Så bra! Det er virkelig godt og høre det er sånn min sønn er også. Er jeg i samme rom er ikke pappa eller noen andre gode nok, og sånn har han vert siden dag en hehe.

Uff håper det går bra med babyen din! Kan ikke være lett og begynne på jobb igjen når man står midt oppi noe sånn.

Fikk heller aldri gjort det vi skulle i permisjonen. Blanding av min dårlige form og baby som ikke vil sove andre plasser enn i sengen og ikke vil kjøre bil, har liksom begrenset alt en del. Men men..

Jeg skal heldigvis ha 3 uker ferie når lille starter i barnehagen. Vil gi han en så myk start som mulig med korte dager i starten.

Du har nok rett, det blir nok verst for meg

Anonymous poster hash: 6ec04...12e

Håper det blir samme "mirakelkuren" for dere som det var for oss!

Som sagt var mannen ganske nervøs, og det med god grunn. Men han fant fort ut at "ut på tur, aldri sur" stemte godt, så han gikk og gikk og gikk. Ofte tre lange turer om dagen, så han kom i form også Og etter hvert fant også Supermammadalten ut at pappa ikke var så verst, likevel.

Og "men, men" er vel den greieste holdningen man kan ha til alle planene som gikk i vasken. Det er jo fint lite å gjøre med det. Noen ganger spiller ikke omstendighetene på lag, og da blir det bare sånn. Heldigvis vet jo ikke babyene om det spennende som dessverre ikke ble noe av.

Og takk for god bedring-ønsker. Vi satser på at lillebror snart er frisk og rask igjen. Men i forhold til jobbstart var det ingen optimal timing... vi har hatt noen fryktelig hektiske og slitsomme uker i det siste, og jobbstart har kommet laaaangt ned på lista over ting jeg har tenkt på eller tatt innover meg. Resultatet er at jeg er så uforberedt som jeg kan få blitt, og den fysiske formen er heller ingenting å skryte av. Det føles litt som å bli kastet til ulvene, men jeg får nå bare møte opp, slå på pc'en og se hva som skjer Det vil helst gå bra (?)!

[AnonymBruker]

Håper det blir samme "mirakelkuren" for dere som det var for oss!

Som sagt var mannen ganske nervøs, og det med god grunn. Men han fant fort ut at "ut på tur, aldri sur" stemte godt, så han gikk og gikk og gikk. Ofte tre lange turer om dagen, så han kom i form også Og etter hvert fant også Supermammadalten ut at pappa ikke var så verst, likevel.

Og "men, men" er vel den greieste holdningen man kan ha til alle planene som gikk i vasken. Det er jo fint lite å gjøre med det. Noen ganger spiller ikke omstendighetene på lag, og da blir det bare sånn. Heldigvis vet jo ikke babyene om det spennende som dessverre ikke ble noe av.

Og takk for god bedring-ønsker. Vi satser på at lillebror snart er frisk og rask igjen. Men i forhold til jobbstart var det ingen optimal timing... vi har hatt noen fryktelig hektiske og slitsomme uker i det siste, og jobbstart har kommet laaaangt ned på lista over ting jeg har tenkt på eller tatt innover meg. Resultatet er at jeg er så uforberedt som jeg kan få blitt, og den fysiske formen er heller ingenting å skryte av. Det føles litt som å bli kastet til ulvene, men jeg får nå bare møte opp, slå på pc'en og se hva som skjer Det vil helst gå bra (?)!

Nei det høres ut som veldig dårlig timing ja.

Får ha troen på pappaen og satse på at det går bra gå tur i frisk luft har ingen av dem vondt av. Nå har de jo trukket det lengste strået med tanke på årstiden også

Er ikke så mye og få gjort med alle ønskene i permisjonen nei. Men jeg er fornøyd med og ha hatt tiden med mini hjemme jeg får den jo aldri igjen så velger og se på den som en positiv og fin tid!

Masse lykke til på jobben i morgen! Det går nok kjempe fint

Anonymous poster hash: 6ec04...12e

[Gjest norah]

Det er sant, er ikke alltid strøkent til vanlig heller men man kan hvertfall ta pålegget av bordet og vaske kjapt av.

Nei vi har nok ingen soveunge. Må enten sove sammen med han, da sover han lenge. Hvis han sover alene er det max 30 min. Så jeg skal prøve og ikke være for hard med han

Har nok desverre ikke mulighet til og jobbe redusert, er nødt og spare opp litt penger til bufferkonto osv. Og til neste barn heldigvis legger mini seg i 19-20 tiden og sovner relativt greit.

Er veldig spent, blir jo en helt ny tilværelse for oss alle.

Anonymous poster hash: 6ec04...12e

Ja, de fleste trenger å jobbe fulltid for å kunne betjene ting og tang.

Vi måtte bare legge alt som heter sparing og alt "utenom" det nødvendige på vent når vi fikk barnehageplass lang reisevei unna, så mannen er den som jobber redusert for å gi kortere dager.

Det hjalp og for min del på "samvittigheten" at vi slapp ha veldig lange dager i barnehagen og lang reisevei i tillegg.

Må man så kan man avogtil finne omveier for å få det til dersom det føles helt krise med 100% i en periode av enellerannen grunn.

Vårt barn la seg lenge tidlig, kl 18 helt opp til nå nettopp - nå er det kl 19, og det merker jeg stor forskjell på ifht tid sammen. Jeg fikk liksom maks 2 "dårlige" timer(supertrøtt unge) samt 1 hektisk time om morgenen.

Men - det som VAR deilig var å slippe alle de gjentatte "kampene" vi hadde mange ganger om dagen.

Vi har alltid hatt endel problemer med matsituasjoner og soving, samt at han aldri likte å pusle for seg selv i mer enn få sekunder.

Jeg hadde dog fått innarbeidet de fleste rutiner og pappapermen er jo litt "sjarmøretappe", iallefall i vårt tilfelle - men det var faktisk ganske deilig å slippe de daglige gjentakelsene av å aldri "få til noe" i noen situasjoner.

Og så plutselig utvikler de seg veldig og blir større - og da føles det mye lettere synes iallefall jeg. De føles fortsatt som små babyer ved 8 mnd - og langt større når de runder året