Begynne i jobb etter permisjon

[AnonymBruker]

Nå er snart permisjonen min over for denne gang, og jeg begynner på jobb igjen neste uke. Jeg føler meg ikke klar i det hele tatt og har en vond klump i magen. Babyen min er 10,5 mnd og er veldig mammadalt og har vel sikkert godt av og være litt mer sammen med pappan.

Hvordan var det for deg og starte i jobb igjen etter at permisjonen var ferdig? Og hvordan taklet babyen det?

Anonymous poster hash: 6ec04...12e

[chi]

For meg gikk det fint, men jeg hadde en liten klump i magen de siste ukene av permisjonen, for det var litt trist å tenke at denne perioden nærmet seg slutten. Så jeg felte noen tårer nå og da, uten at jeg gjorde så stort nummer ut av det. Overgangen til å jobbe 100% gikk veldig bra.

[Dynamikk]

Er ikke så lenge til min permisjon er over heller. Gruer meg veldig! Men trøster meg med at pappaen skal være hjemme før det er barnehagestart. Vi må bare tenke at alle må gjennom det, og at det går helt fint :-)

[AnonymBruker]

Synes det var utrolig deilig!

Var så deilig å komme tilbake til kollegaene sine og krype ut av permbobla. Her var mini 8,5mnd og pappaen var hjemme i 5 mnd. Godt for de begge to.

I tillegg var det godt at far kom ordentlig og ikke minst selvstendig inn i rutinene. Da jeg var hjemme, ble det mange spm til meg om "når skal han spise", "når sover han". Etter bare noen dager hadde far kontroll på alt. Det gjorde det godt for meg også etter barnehagestart. Nå er det like naturlig at far gjør alt som meg.

Anonymous poster hash: f6def...1d7

[AnonymBruker]

Så bra og høre at det går bra for de fleste nå er samboeren min ett skikkelig rotehode så er litt bekymret for hvordan det skal gå, men han må jo bare ta seg sammen og få gjort ting skikkelig!

Anonymous poster hash: 6ec04...12e

[Sushi]

Det var fantastisk å begynne på jobb igjen. Jeg hadde to timer ammefri hver dag i starten, så jeg følte jeg fikk det beste fra to verdener. Mye tid med mann og barn, samtidig som jeg fikk brukt hjernen min igjen.

Liker veldig godt å ha mannen hjemme. Han leverer og henter eldste i barnehagen, vasker klær og ordner middag. Skulle gjerne hatt ham hjemmeværende et par år til.

[Aomame]

Jeg synes også det var veldig fint å starte på jobb igjen. Jeg begynte å jobbe da vesla var 8,5 mnd. Nå har jeg sommertid på jobb med korte dager + ammefri og hjemmeværende mann i fire og en halv måned. Har full tillit til at mannen min tar seg godt av babyen vår. Han er nok litt mindre nøye på noen ting enn meg, men han har vært veldig delaktig helt fra start og det er fint å kunne gi ham rom til å finne sine egne måter å gjøre ting på.

[Gjest norah]

Jeg syntes det var helt forferdelig.

Var i ganske dårlig fysisk form - så det innvirket på mye selvsagt. Hadde ikke ammefri, jobbet 80% i ny jobb(20% sykemeldt) med halvannen time reisevei tilsammen.

Men i forhold til barnet så følte jeg en irrasjonell greie på at jeg "sviktet" barnet mitt, og en ganske stor sorg over at jeg ikke kunne være mer med ham.

Jeg så at han og pappaen hadde det topp sammen og alt gikk strålende, men det var klin umulig å bli kvitt mine følelser.

Gråt hver kveld de første ukene, og så etterhvert ble et egentlig litt deilig også å ha noe tid som voksen. Jeg var ikke en sånn som elsket permisjon heller, så det handlet ikke om at jeg har en drøm om å være hjemmeværende mor.

Fortsatt er det dels sånn at livvstilen "fulltidsjobb og barn"(som jo nødvendigvis gir mindre tid enn ved deltid eller ingen jobb) gjør moren i meg ulykkelig - men individet og hjernen min blir ganske frustrert av å ikke utfordres intellektuelt, så jeg blir nok aldri helt enig med meg selv

Nå ser jeg at han elsker barnehage og at jeg ikke har sjans til å bidra med like mye aktivitet og moro som han får der - så jeg hadde ikke tatt ham ut av barnehage om jeg vant en zilliard i lotto og aldri trengte jobbe igjen.

Endret 20. mai 2015 av norah

[AnonymBruker]

Jeg syntes det var helt forferdelig.

Var i ganske dårlig fysisk form - så det innvirket på mye selvsagt. Hadde ikke ammefri, jobbet 80% i ny jobb(20% sykemeldt) med halvannen time reisevei tilsammen.

Men i forhold til barnet så følte jeg en irrasjonell greie på at jeg "sviktet" barnet mitt, og en ganske stor sorg over at jeg ikke kunne være mer med ham.

Jeg så at han og pappaen hadde det topp sammen og alt gikk strålende, men det var klin umulig å bli kvitt mine følelser.

Gråt hver kveld de første ukene, og så etterhvert ble et egentlig litt deilig også å ha noe tid som voksen. Jeg var ikke en sånn som elsket permisjon heller, så det handlet ikke om at jeg har en drøm om å være hjemmeværende mor.

Fortsatt er det dels sånn at livvstilen "fulltidsjobb og barn"(som jo nødvendigvis gir mindre tid enn ved deltid eller ingen jobb) gjør moren i meg ulykkelig - men individet og hjernen min blir ganske frustrert av å ikke utfordres intellektuelt, så jeg blir nok aldri helt enig med meg selv

Nå ser jeg at han elsker barnehage og at jeg ikke har sjans til å bidra med like mye aktivitet og moro som han får der - så jeg hadde ikke tatt ham ut av barnehage om jeg vant en zilliard i lotto og aldri trengte jobbe igjen.

Tusen takk for fint svar

Det er nok litt denne følelsen jeg sitter inne med også. Tviler ikke på at han får det fint sammen med pappaen. Men jeg skulle så gjerne hatt mer tid sammen med han.

Jeg ble veldig syk under fødselen og det er først nå jeg endelig begynner og bli meg selv igjen, selv om hverken muskler eller kondisjon er der. Så det blir nok veldig hardt fysisk og jobbe igjen også. Jeg ammer desverre ikke lengre, da han ikke ville mer selv når han var 6 mnd. Jeg må også jobbe 100% så det blir mye jobbing. Men jeg snakket med sjefen min i dag som faktisk fåreslo at jeg kunne jobbe en dag kveld når lille begynner i barnehagen sånn at han kun trenger og gå 80% og det hjalp litt på den vonde følelsen!

Anonymous poster hash: 6ec04...12e

[AnonymBruker]

Det var fantastisk å begynne på jobb igjen. Jeg hadde to timer ammefri hver dag i starten, så jeg følte jeg fikk det beste fra to verdener. Mye tid med mann og barn, samtidig som jeg fikk brukt hjernen min igjen.

Liker veldig godt å ha mannen hjemme. Han leverer og henter eldste i barnehagen, vasker klær og ordner middag. Skulle gjerne hatt ham hjemmeværende et par år til.

Så heldig du er som har en så huslig mann min mann er desverre veldig mann, så er redd pålegget fortsatt kommer til og stå på bordet når jeg kommer hjem fra jobb. Klesvask kan jeg nok bare drømme om..

Anonymous poster hash: 6ec04...12e

[Amarone]

Jeg har jobbet to dager i uka fra babyen var 4,5 mnd. Med to timer ammefri per dag i tillegg til at jeg bor nært jobb har det gått fint. Så skal vi trappe gradvis opp til at at jeg jobber fire dager i uka frem til permisjonsukene er oppbrukt. Det går helt strålende: Pappaen og babyen koser seg, leker og går tur. Og for meg? Jo, jeg er glad i jobben min og synes det er fint å være tilbake. Samtidig savner jeg selvfølgelig babyen min når jeg er på jobben! Men jeg tror det er er enklere nå når jeg vet at babyen har det fint og trygt med pappaen sin. Når han skal til fremmede i en barnehage blir det kanskje verre.

[Sushi]

Så heldig du er som har en så huslig mann min mann er desverre veldig mann, så er redd pålegget fortsatt kommer til og stå på bordet når jeg kommer hjem fra jobb. Klesvask kan jeg nok bare drømme om.. Anonymous poster hash: 6ec04...12e

Min mann er nok akkurat like mye mann som din. Heldigvis er det ingen motsetning mellom å ha penis og å ta ansvar for oppgavene som må gjøres hjemme.

[Gjest norah]

Så heldig du er som har en så huslig mann min mann er desverre veldig mann, så er redd pålegget fortsatt kommer til og stå på bordet når jeg kommer hjem fra jobb. Klesvask kan jeg nok bare drømme om..

Anonymous poster hash: 6ec04...12e

Jeg aksepterte at det fløt her og der når jeg kom hjem.

Holdt på å komme med en kommentar en dag, og kom på at det jo så ut som et bomba h***hus når jeg selv var hjemme

Med mindre dere har en sånn unge som sover timer i strekk hadde jeg lagt lista relativt lavt.

De med kort reisevei og ammefri slipper nok litt lettere unna det største savnet i starten, og når den tiden er over virker ungen endel større enn når en begynner i jobb ved 8 mnd. 1 år og 8 mnd var stor forskjell i utvikling synes jeg. Hadde vært lettere å jobbe ved 1 år for min del iallefall.

Du kan forøvrig søke om redusert tid i starten om du ønsker fremfor å jobbe kveld.

For oss funker ikke kveldsjobbing hjemme fordi det var hylorama omtrent hver kveld - jeg var utslitt, og kveldsjobbing på kontor var heller ikke aktuelt.

Men dette kan man jo ta etterhvert som en ser behov og mulighet/ønske.

Det tok lang tid før jeg klarte tilpasse meg nogenlunde, men jeg innså jo også at alle andre foreldre gjør akkurat det samme.

Det var motivasjonen for meg.

Men det skal sies at jeg nok hadde tilpasset meg langt bedre om den fysiske formen var annerledes, den er rimelig crap enda 9 mnd etter jobbstart men begynner smått å komme seg litt.

[AnonymBruker]

Min mann er nok akkurat like mye mann som din. Heldigvis er det ingen motsetning mellom å ha penis og å ta ansvar for oppgavene som må gjøres hjemme.

Nå var det jo heller ikke det jeg mente da, men det skjønte du vel kanskje

Anonymous poster hash: 6ec04...12e

[AnonymBruker]

Jeg aksepterte at det fløt her og der når jeg kom hjem.

Holdt på å komme med en kommentar en dag, og kom på at det jo så ut som et bomba h***hus når jeg selv var hjemme

Med mindre dere har en sånn unge som sover timer i strekk hadde jeg lagt lista relativt lavt.

De med kort reisevei og ammefri slipper nok litt lettere unna det største savnet i starten, og når den tiden er over virker ungen endel større enn når en begynner i jobb ved 8 mnd. 1 år og 8 mnd var stor forskjell i utvikling synes jeg. Hadde vært lettere å jobbe ved 1 år for min del iallefall.

Du kan forøvrig søke om redusert tid i starten om du ønsker fremfor å jobbe kveld.

For oss funker ikke kveldsjobbing hjemme fordi det var hylorama omtrent hver kveld - jeg var utslitt, og kveldsjobbing på kontor var heller ikke aktuelt.

Men dette kan man jo ta etterhvert som en ser behov og mulighet/ønske.

Det tok lang tid før jeg klarte tilpasse meg nogenlunde, men jeg innså jo også at alle andre foreldre gjør akkurat det samme.

Det var motivasjonen for meg.

Men det skal sies at jeg nok hadde tilpasset meg langt bedre om den fysiske formen var annerledes, den er rimelig crap enda 9 mnd etter jobbstart men begynner smått å komme seg litt.

Det er sant, er ikke alltid strøkent til vanlig heller men man kan hvertfall ta pålegget av bordet og vaske kjapt av.

Nei vi har nok ingen soveunge. Må enten sove sammen med han, da sover han lenge. Hvis han sover alene er det max 30 min. Så jeg skal prøve og ikke være for hard med han

Har nok desverre ikke mulighet til og jobbe redusert, er nødt og spare opp litt penger til bufferkonto osv. Og til neste barn heldigvis legger mini seg i 19-20 tiden og sovner relativt greit.

Er veldig spent, blir jo en helt ny tilværelse for oss alle.

Anonymous poster hash: 6ec04...12e

[Sushi]

Nå var det jo heller ikke det jeg mente da, men det skjønte du vel kanskje Anonymous poster hash: 6ec04...12e

Skjønte hva du mente, men jeg synes det er en uting å kalle det å ikke gidde å gjøre husarbeid for å være "typisk mann" eller "veldig mann". Det er jo å legitimere det og nesten gjøre det til noe positivt. Men det ble nok en aldri så liten avsporing!

[Mafalda]

Hvordan var det for deg og starte i jobb igjen etter at permisjonen var ferdig? Og hvordan taklet babyen det?

Anonymous poster hash: 6ec04...12e

Barna har vel uten unntak taklet det ganske bra, ofte bedre enn meg

Noen ganger har de begynt rett i barnehage og har da vært ferdig innkjørt (hadde tidsmessig flaks og fikk brukt tid på innkjøringen før jobb), de to siste har hatt permisjon med pappaen når jeg har begynt å jobbe igjen.

Men jeg kjenner jo litt på det- har min første dag på jobb i morgen, og det er med blandede følelser jeg starter igjen. På den ene siden liker jeg jobben og kollegene mine og tenker at det er på tide å starte nå (har hatt to permisjoner nesten på rappen). Samtidig har jeg ingen illusjoner om at arbeidslivet er en eneste lang kaffepause, det blir slitsomt og til tider stressende, men heldigvis får vi en myk overgang på grunn av pappapermen. Det er først når begge starter i jobb at vi virkelig skal få kjenne hvor hektisk det blir, men det er heldigvis på andre siden av sommeren. Så lenge en av oss er i permisjon er det egentlig litt luksus, og jeg må prøve å huske på at dette ikke er normalen.

En annen ting er at permisjonen gikk fortere enn jeg hadde forestilt meg, og nå sitter jeg igjen med den litt bittersøte følelsen av alle planene som aldri ble noe av. Nok en gang

I forhold til barnet kommer jeg helt klart til å savne ham. Nå fikk vi en litt spesiell overgang i og med at han ligger på sykehus akkurat nå og er mye sammen med pappaen likevel, så det "hjelper" kanskje litt. Jeg er heller ikke redd for at han ikke vil trives med pappa, for de er mye sammen. Lillebror legger seg heller ikke så tidlig om kvelden, så jeg får en del tid med ham uansett.

Jeg prøver å tenke at det er en overgang, men at det går bra. Det har i hvert fall gjort det tidligere, så jeg satser på det samme denne gangen. Begynner rett på 100%, uten ammefri, men har sommertid pluss at jeg tar ferie i slutten av juni, så det blir en myk start. Og så fokuserer jeg på det som blir hyggelig: nemlig at jeg kan levere og hente toåringen i barnehage i lyst sommervær, de rusleturene med bare oss to gleder jeg meg til!

[Mafalda]

Må legge til en ting angående mammadalter

Min datter som nå er to var også ekstremt mammadalt- virkelig helt mammafiksert, det var KUN mamma som gjaldt, absolutt hele tiden. Mannen min var ganske nervøs før permisjonen, og de første ukene ble det veldig mye turgåing Men, pappapermen ble virkelig redningen for oss, det var da vi fikk snudd ting (og hun begynte å klenge på pappa i stedet, hehe, men ikke like ekstremt). Litt tvungen far-datter-tid virket veldig godt for oss i alle fall.

[AnonymBruker]

Må legge til en ting angående mammadalter

Min datter som nå er to var også ekstremt mammadalt- virkelig helt mammafiksert, det var KUN mamma som gjaldt, absolutt hele tiden. Mannen min var ganske nervøs før permisjonen, og de første ukene ble det veldig mye turgåing Men, pappapermen ble virkelig redningen for oss, det var da vi fikk snudd ting (og hun begynte å klenge på pappa i stedet, hehe, men ikke like ekstremt). Litt tvungen far-datter-tid virket veldig godt for oss i alle fall.

Så bra! Det er virkelig godt og høre det er sånn min sønn er også. Er jeg i samme rom er ikke pappa eller noen andre gode nok, og sånn har han vert siden dag en hehe.

Uff håper det går bra med babyen din! Kan ikke være lett og begynne på jobb igjen når man står midt oppi noe sånn.

Fikk heller aldri gjort det vi skulle i permisjonen. Blanding av min dårlige form og baby som ikke vil sove andre plasser enn i sengen og ikke vil kjøre bil, har liksom begrenset alt en del. Men men..

Jeg skal heldigvis ha 3 uker ferie når lille starter i barnehagen. Vil gi han en så myk start som mulig med korte dager i starten.

Du har nok rett, det blir nok verst for meg

Anonymous poster hash: 6ec04...12e

[Arianna]

Jeg begynte nå, og mini er en måned yngre enn din. Syntes det var helt grusomt den første dagen, men så langt har det gått veldig bra. Tror han koser seg sammen med pappsen