Hvordan takle slitsomme pårørende?

[AnonymBruker]

Jeg er vikar på et sykehjem og har ofte med veldig slitsomme og sinte pårørende å gjøre. I 99% av tilfellene er ikke kjeftingen og kommentarene fortjent. Jeg er veldig snill av meg, er hverken sur eller frekk og tar meg veldig nær av kjefting. Når noen hever stemmen sin ovenfor meg blir jeg skikkelig pysete, men dette er fordi jeg vokste opp i et hjem der jeg ofte ble kjeftet på.

Hvordan takler dere de vanskeligste av de vanskeligste? De som kjefter og brøler deg oppi ansiktet uten grunn og som kanskje kan finne på å kommentere deg som person? Jeg har ikke fått kommentarer rettet mot meg selv (enda), men greit å vite hvordan man skal takle slike situasjoner.

Anonymous poster hash: 80158...1eb

[AnonymBruker]

Kan du forklare noen eksempler på når pårørende blir sinte på deg? Lettere å hjelpe deg da

Anonymous poster hash: c559f...824

[AnonymBruker]

Det er ikke alltid vi får en begrunnelse heller. Er ikke bare MEG dette gjelder altså. Noen ganger er bare de pårørende sinte uten grunn og kjefter, kan godt hende de har en grunn men de sier ikke noe. Noen ganger kan det være fordi de som jobber der for eksempel har smurt tubeost på skiven til pasienten fordi h*n liker det best, men pårørende mener at h*n bare skal spise syltetøy osv.

Anonymous poster hash: 80158...1eb

[globalagogo]

Sånn er det dessverre å jobbe med mennesker:/

[Puny]

da tenker jeg det er viktig å være seg bevisst rammene for din stilling. Ikke gjør det som ikke forventes av deg, ikke vær "snill," sånne mennesker spiser snille piker til lunsj. Sørg for at de ikke kan ta deg på noe og vær streng med deg selv og andre, gir du dem lillefingeren tar de hele hånden. Kanskje trenger de en påminnelse om hva som er din jobb/ditt ansvar og hva som ikke er det.

[Gjest morhjertegod]

Det å være pårørende, er en forferdelig situasjon, de er redde, de sørger kanskje, de føler at de ikke får svar ( somd e helst vil ha med en gang ) Prøv å tenk at de er livredde, de er ikke seg selv ( snakker av erfaring)

[Yzma]

Veldig spesielt.

Da jeg jobbet på eldrehjem opplevde jeg aldri dette. Vi hadde god kontakt med de pårørende som faktisk brydde seg.

Du må ikke være redd for å svare dersom du vet du ikke har gjort noe galt.

[AnonymBruker]

Hvis pårørende er sinte, er det som regel på grunn av at de er redde eller har fått for dårlig informasjon. Noen er selvfølgelig bare vanskelige, men man kan gjøre det enklere ved at de får nok informasjon.

Hva er det de blir irriterte for?

Gi beskjed til din leder og si at pårørende er misfornøyde og trenger en samtale med sykepleier/avdelingsleder/lege, eller at de bør få delta ved legevisitt eller lignende.

Anonymous poster hash: 00329...543

[Mayah]

Jeg er vikar på et sykehjem og har ofte med veldig slitsomme og sinte pårørende å gjøre. I 99% av tilfellene er ikke kjeftingen og kommentarene fortjent. Jeg er veldig snill av meg, er hverken sur eller frekk og tar meg veldig nær av kjefting. Når noen hever stemmen sin ovenfor meg blir jeg skikkelig pysete, men dette er fordi jeg vokste opp i et hjem der jeg ofte ble kjeftet på.

Hvordan takler dere de vanskeligste av de vanskeligste? De som kjefter og brøler deg oppi ansiktet uten grunn og som kanskje kan finne på å kommentere deg som person? Jeg har ikke fått kommentarer rettet mot meg selv (enda), men greit å vite hvordan man skal takle slike situasjoner.

Anonymous poster hash: 80158...1eb

Jeg tror du er inne på noe av grunnen til at du føler dette er vanskelig å takle, du merker du blir "pysete" (usikker, utrygg?) når noen hever stemmen, fordi du har dårlige erfaringer med dette. Og du nevner også noe annet viktig, "i 99 % av tilfellene er det ufortjent". Du må ikke glemme at mesteparten av denne kjeftingen ikke gjelder deg som person. Det er nok et uttrykk for frustrasjon, tristhet og sinne hos den pårørende, som er i en usikker situasjon og som kjenner på kroppen hvordan organiseringen av helsevesenet påvirker deres liv og den de er pårørende til. Ikke minst er det å være pårørende ofte i seg selv en stressende situasjon. Men dette er ikke din skyld. Kan du ikke neste gang si til den som kjefter "Du, nå hører jeg at du er opprørt/frustrert... Er det noe som har skjedd nå som du reagerer på?" og så høre hva den pårørende har å si. Jeg skal være den første til å si at ja, det finnes noen mennesker som fremstår kranglete og "vanskelige" tilsynelatende uten grunn, men det er da du må huske at dette er deres, og ikke ditt. Men ofte kan det være noe du kan gjøre noe med! Du kan tilby å forsøke å få til en samtale med avdelingsleder/primærsykepleier hvis den pårørende er misfornøyd med behandlingen, du kan undersøke om det er noe du kan gjøre med (snakke med og ta de på alvor, f.eks: Jeg hører at du sier at X foretrekker syltetøy på brødskiva, men jeg og flere andre har sett ved flere anledninger at han ser ut til å like tubeost godt også. Han spiser godt når det er tubeost på. Derfor varierer vi mellom disse påleggene..." Vis at du tar pasienten, den de er pårørende for, på alvor også.)

Oppfør deg saklig, og ikke avfei den pårørende, ta vedkommende på alvor og svar på en forståelsesfull, men grensesettende måte. Det vil blant annet si at du ikke blander person og sak, og at du forstår hva som er den andres (frustrasjon, sinne) og hva som er ditt (lyst til å forsvare deg, usikkerhet). Men du skal ikke finne deg i trakasserende oppførsel fra pårørende. Da kan du si ifra på en rolig måte at du gjerne kan være en samtalepartner hvis de trenger å få "luftet ut frustrasjon", men at du ikke finner deg i å bli snakket til på den måten. Du kan også trekke deg ut av situasjonen, hvis du føler det er usaklig oppførsel.

Samarbeid og kontakt med pårørende hører omsorgsyrkene til, man må finne en hensiktsmessig måte man best kan takle de "vanskelige" møtene på.

[melatonin]

Desverre får vi ofte den utrivelige "konteinerfunksjonen".. pårørende er ofte veldig såre når det gjelder sine, men går de over alle grenser er det lov å si i fra på en pen måte eller henvise de til å ta kontakt med sjefen hvis de er misfornøyd. Jeg har selv vært pårørende og gjorde alt for å ikke bli en sånn pårørende, men blir man sliten og bekymret nok kommer monstret frem ☺

[AnonymBruker]

Jeg jobber ikke som sykepleier i eldreomsorgen, men har jo møtt pårørende ellers. Jeg oppfatter det mer som om de er bekymret for sine. Jeg hadde vært ganske på hogget selv hvis jeg hadde en nær person som var syk. Det er fryktelig mye avvik, dessverre. Dette gjelder jo ikke bare sykehjem, altså. Pårørende er jo ofte talspersoner for de som ikke kan gjøre helt rede for seg selv. "Irriterende" pårørende, er ofte pårørende som kun ønsker den beste behandlingen og pleien for de de er glad i.

Jeg løser det ved å være litt "føre var" med disse

Anonymous poster hash: b9206...d2b

[AnonymBruker]

Du er assistent, det er ikke din jobb å ta i mot kjeft, om det ikke er noe du selv har gjort. Si at de skal få snakke med en sykepleier eller sjefen. Så kan de ta i mot klagene.

Jeg er selv sykepleier på et sykehjem og ingen assistenter skal stå å ta i mot kjeft hos oss. Det er vi faste ansatte som har den "morsomme" oppgaven. Om det gjelder dagligdagse ting som mat, klær, stell ol så tar den som er i nærheten den samtalen med pårørende. Om det gjelder sykdom, medisiner ol så er det en sykepleier eller lege som tar samtalen.

Man blir kjent med pårørende etterhvert og vet hvem man skal være litt føre var med. Men noen vil alltid klage, uansett hva man gjør. Det er klart det er vanskelig å være pårørende, det har vi all forståelse for, men det går an å si ting på en ordentlig måte for det. Om det gjøres så er det lettere å ha god kommunikasjon og misforståelser unngås.

Anonymous poster hash: 5808e...b86