Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest Eks-bruker på besøk
Skrevet

Jeg har opplevd en MA i uke 12, fosteret hadde dødd i uke 9... Det var innmari tøft, jeg hadde vært vettskremt i alle ukene, og så skjedde akkurat det jeg hadde frykta... Jeg føler virkelig med deg, Solstrålå, og andre som opplever det samme. Det er visst utrolig vanlig, men det hjelper jo ikke når man opplever det selv. Og trøsten er at de aller fleste ikke opplever mer enn en spontanabort...

Nå har det gått fire uker siden jeg begynte å blø, og jeg er ganske sikker på at jeg hadde eggløsning for litt over fjorten dager siden (pleier å ha det ca. på dag 11). Lutealfasen min er vanligvis på 12 dager. Trodde jeg skulle få mensen før helga, men nei. Sist fikk jeg veldig ømme bryster tidlig, nå har jeg ikke det. Men allikevel lurer jeg fælt. Ville tatt en test, men er veldig usikker på om det er noe poeng - det kan vel hende at jeg fremdeles har svangerskapshormoner fra det siste svangerskapet i kroppen? Er det noen som vet noe om dette? Eller kanskje har erfaringer selv? Kan det for eksempel hende at brystene er mindre ømme nå på grunn av at de vokste en del de ukene jeg var gravid (sånn at voksingen nå ikke gjør like vondt)? Rotete dette, men jeg blir veldig takknemlig hvis noen vil svare meg!!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei...

Trist å lese historien din, og jeg må si jeg føler med deg.

Hadde selv to (det er dessverre mulig, men heldigvis skjeldent) SA i fjor... Tok den siste veldig tungt...

Jeg fikk beskjed når vi reiste fra sykehuset om at jeg etter to uker skulle ta en test, den skulle være negativ. Det var den også. Så jeg vil tro at du ikke har noen sv.sk.hormoner fra siste graviditet igjen i kroppen...

Håper du er gravid da... Lykke til!

Gjest Eks-bruker på besøk
Skrevet

Takk for svaret ditt, MorStine! Da jeg var på sykehuset snakket jeg med tre leger, og de sa hver sin ting om vente/ikke vente: Den ene sa at det ikke var nødvendig å vente i det hele tatt, den andre at vi burde vente en syklus, og den tredje anbefalte to-tre sykluser venting... Ingen sa noe om når hormonene skulle være ute av systemet. Fastlegen min sa forresten også at det var helt greit å bli gravid igjen med en gang. Ganske forvirrende... Men sex er jo ikke bare noe man kan bli gravid av, det er også nærhet som vi har trengt veldig i denne tunge perioden - så muligheten for at jeg har blitt gravid er absolutt til stede. Men tilbake til det med hormoner, jeg sjekket hjemmesiden til Unipath (de som lager ClearBlue), og der stod det at en positiv test i de ni første ukene etter en abort, ikke nødvendigvis betyr nytt svangerskap :-? Så jeg vet ikke, jeg... Hadde jeg tatt en negativ test i mellomtiden, ville det jo vært enkelt. Jeg tror jeg venter en ukes eller to, så får vi se. Hvis jeg har en positiv test seks uker etter aborten, er det vel i hvert fall på tide å ringe legen. Og det samme hvis testen er negativ, forresten... Uff, litt motløs nå, og bare skriver det av meg. Brystmålet mitt har økt, men brystene er ikke ømme. Og jeg aner ikke om de kanskje vokser før mens også?? Kanskje jeg bare har bomma på når el var - men jeg pleier å kjenne det, og tror ikke jeg tok feil...

Det er i hvert fall oppmuntrende å se at du venter barn, etter å ha opplevd SA to ganger - jeg skal prøve å være optimist :)

Skrevet

Huff, skjønner at du er forvirra, ja... Vi fikk forskjellige beskjeder vi også, som gikk på å vente/ikke vente. Ei jordmor mente vi burde hoppe over en el fordi da minsket man risikoen for ny sa, en annen mente vi skulle vente to sykluser for lettere å fastsette termin... Vi ventet egentlig ikke, hadde sex hver dag, for som du kriver, trengte vi nærhet. Merket godt den første el etter sa`en, for den var virkelig vond. På den el satt det ikke, så da regnet jeg med at det var fordi kroppen ikke var klar enda, var bare 12 dager etter sa`en. Men på neste el, som jeg også kjente veldig godt satt det. Jeg fikk da el mange dager før forventet og tenkte ikke på det en gang, det med befruktning... Og da klaffet det altså. Det sies jo også at man er mer fruktbar etter en abort, og det stemmer i veldig mange av de tilfellene jeg kjenner til...

Nok en gang... Lykke til, kommer til å vente i spenning på å se om du har blitt gravid igjen, eller om du blir det veldig snart! Klem..

Skrevet

Føler med det i tapet du har gjennomgått..det er virkelig trist å måtte oppleve.

Når det gjelder testene, så kan de jo også ta blodprøve hos fastlegen din for å måle nivået av HCG i kroppen, da vil de ganske raskt kunne avklare om det er svangerskap på gang..Skjønner hva du mener når du blir forvirret av alle de forskjellige meningene som legene har...alle legene jeg var i kontakt med nå sa det samme: prøv igjen etter første mens..men jeg mistenker at det er for at de vil gjøre det enklere for seg selv mht. terminutregning etc. Uansett...du får ta det i ditt eget tempo, og kjenne etter hva som føles bra.

Jeg er enig med deg, det handler ikke bare om å ha sex for å bli gravid, jeg savnet også veldig nærheten..spesielt da jeg var innlagt på sykehus i forbindelse med siste SA. Det er godt å ha sin kjære hos seg hele tiden...og blir vi gravide raskt, ja så vil ingenting glede oss mer..men vi kan ikke bare være "prøvere" vi er også ektefeller, kjærester og elskere!!

Lykke til med prøvingen! :)

Gjest Anonymous
Skrevet

Noen som vet noe om det å bli gravid på første el. Jeg tenker på det som noen skriver at det er lettere å miste da. Er det lettere å miste gjennom hele svangerskapet eller bare de første månedene?

Skrevet

Har hørt både de som sier det er lettere å bli gravid og de som sier det motsatte, det samme gjelder SA når du akkurat har gjennomgått det og blir gravid igjen..en må nesten bare prøve!

Gjest Anonymous
Skrevet

Formulerte meg litt feil i innlegget. Jeg mente første el. etter SA/MA

Gjest Eks-bruker på besøk
Skrevet

Takk for alle svar, jeg blir helt rørt, jeg, over at noen orker å engasjere seg i mine A4-problemer... Takk!

Nå har jeg i hvert fall fått bestilt legetime, skal til legen 16. september... Det er litt lenge til, men fordelen med det er at da er det i hvert fall rart hvis jeg ikke har fått mensen igjen...

Gjest Eks.bruker på besøk
Skrevet

Hei igjen, tenkte jeg måtte oppdatere litt...

Er ikke gravid, fikk mensen i går. Tenker som deg, MorStine, at kroppen nok ikke var klar ennå. Veldig mange følelser rundt det... Letta (slipper å være vettskremt for å miste, er så sliten nå at jeg ikke vet om jeg hadde orka), skuffa (vil innmari gjerne ha barn), lei meg (var helt uforberedt på at det skulle være sånn, men selve det å blø bringer tilbake hele abort-opplevelsen, og det er skikkelig, skikkelig fælt) og så mye mer.

Men noe er i hvert fall bra: Kroppen er sannsynligvis mer eller mindre i rute igjen, og hvis jeg blir gravid nå, vet jeg i hvert fall at alt er normalt etter aborten. Og jeg har en legetime som jeg tror blir nyttig - jeg trenger å snakke med legen før jeg eventuelt kommer tilbake til svangerskapskontroll. Dette er en annen lege enn jeg hadde da jeg aborterte, og hun må få vite alt om hvor utrolig redd jeg var. Og at jeg ikke stoler på leger som sier at "alt er bra". Om formiddagen den dagen jeg aborterte, tok den daværende fastlegen min utvendig ultralyd, viste oss fosteret og sa at alt var helt fint (da hadde fosteret vært dødt i i hvertfall to uker). En sånn opplevelse til orker jeg i hvert fall ikke.

Jaja, skal komme og fortelle om det hvis jeg blir gravid, men tror ikke jeg orker IKM-lister og sånt. Skal prøve å bare slappe av litt, og så håper jeg det går fort denne gangen også (sist ble jeg gravid på første mulighet, to måneder etter at jeg fikk fjernet p-staven). Hadde en fæl dag i går, men er gladere i dag. Takk for støtten, og beklager at jeg sitter her og skriver romaner... :oops:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...