Satt død foran skjermen i to år

[Shagya]

http://pub.tv2.no/nettavisen/verden/article271497.ece

Tragisk at noen har et så ikke-eksisterende nettverk at ingen savner en på to år.. :cry:

[-Fisken-]

Uff, så grusomt :-(

[Arkana]

Så trist. :-(

[Eplegrønn]

Ja, dette var virkelig trist. .

[Gjest Madam Felle]

Trist :cry:

[Gjest 1111]

Sjokkerer meg akkurat ikke, i og med at det stadigvekk dukker opp slike saker hvor folk har ligget døde i årevis uten at noen melder dem savnet eller i det hele tatt legger merke til at de ikke er tilstede lenger. fryktelig trist.

[Gjest care]

Jeg synes det er så rart at ingen grep inn. Noen måtte jo ha noe utestående på leiligheten.

Tragisk.

[Gjest MrsL]

Helt utrolig tragisk

[Polly Ester]

Husker en annen sak for ikke så lenge siden, en som hadde ligget død i 20 år.

Han hadde sluttet på jobben den dagen og gått fra kona eller noe sånt. Og flyttet inn i et lagerbygg som hadde blitt brukt av en tidligere jobb eller noe sånt. Og så døde han og ingen savnet han og grunnen til at han ble funnet var at bygget skulle rives...

[:-) anna]

Enig i at det er veldig trist... men noe jeg ofte reagerer på i slike saker er at det blir oppfatta som et symptom på at samfunnet vårt er blitt kaldt og kynisk. Og det synes jeg er rart.

For når et menneske ikke blir savnet på to år så sier det jo også noe om hvordan dette mennesket har valgt å leve livet sitt. Vedkommende kan jo faktisk ha valgt å isolere seg. Valgt å kutte kontakten med folk og valgt bort et sosialt nettverk.

Naturligvis finnes det mennesker som er ensomme på grunn av tilfeldigheter. (Barnløse eldre mennesker som er den siste gjenlevende i venneflokk og familie) Men de aller fleste av oss har selv ansvar for at livet vårt er så bra som vi vil ha det.

[Gjest care]

For når et menneske ikke blir savnet på to år så sier det jo også noe om hvordan dette mennesket har valgt å leve livet sitt. Vedkommende kan jo faktisk ha valgt å isolere seg. Valgt å kutte kontakten med folk og valgt bort et sosialt nettverk.

.

Vel, jeg tror neppe at flertallet velger å leve isolert. Mange ting i livet som gjør at eldre mennesker er isolert. Dette omtales ofte som den nye folkesykdommen. Under studietiden min jobbet jeg i hjemmesykepleien og jeg gråter i hjertet mitt når jeg tenker tilbake på hvor ensomme mange var. Glemmer aldri den flotte mannen som var blitt enkemann og var barnløs. Alle vennen hans var også død. Klar i toppen var han. Men kom seg desverre ikke ut p. g.a dårlige bein. Han var så fin. Han sa rett ut til meg: jeg er så ensom. Han glemmer jeg aldri. :cry:

[Thea]

Det er så utrolig tragisk.Skjønner ikke at sånt går ann jeg :-(

[alisia4]

Herre gud. Forstår ikke hvordan det går an å ligge der så lenge. At ikke naboene har oppdaget noe, kan jeg overhode ikke forstå. Det må jo ha luktet forferdelig.

[Gjest Anonymous]

Det må jo være en fin måte å dø på. I sin egen stue mens man ser på TV. For den døde betyr det jo ingenting om han sitter slik i 2 timer eller 20 år. Jeg har selv funnet en død person foran på sittende i sofaen foran TV. Ingen tegn til dødskamp der. En fredelig død.

Enig i at man også kan velge bort et nettverk. Noen trives i sitt eget selskap. Trenger ikke å være noe negativt med det.

Men også enig i at mange eldre savner kontakt med andre. Folk er forskjellige. For disse burde det være flere muligheter for eldresentre, institusjoner eller bofellesskap for eldre. Har også truffet mange eldre som ville valgt "sykehjem" fremfor hjemmesykepleie. Når helsen svikter melder ofte dette behovet seg. Den eldre burde ha valgmuligheter og ikke være prisgitt kommunens økonomiske prioriteringer.

Familiestrukturen er også i oppløsning. Holdningen knyttet til å ta vare på den eldre generasjonen har forandret seg. Familiemedlemmer flytter langt vekk, skilsmisser, individualitet, karrierejag, egoisme. Fellesskapet har mistet sin verdi. Nå er barna og de eldre i mye større grad kommunens ansvar.

[Arkana]

Vel, jeg tror neppe at flertallet velger å leve isolert. Mange ting i livet som gjør at eldre mennesker er isolert. Dette omtales ofte som den nye folkesykdommen. Under studietiden min jobbet jeg i hjemmesykepleien og jeg gråter i hjertet mitt når jeg tenker tilbake på hvor ensomme mange var. Glemmer aldri den flotte mannen som var blitt enkemann og var barnløs. Alle vennen hans var også død. Klar i toppen var han. Men kom seg desverre ikke ut p. g.a dårlige bein. Han var så fin. Han sa rett ut til meg: jeg er så ensom. Han glemmer jeg aldri. :cry:

Enig med deg Care. Har selv jobbet i hjemmesykepleien og det er faktisk svært få som ønsker å være ensomme. Det er ikke lett når kone/mann dør, alle vennene dør sakte men sikkert, ingen barn eller barna bor i utlandet e.l. Og når man i tillegg er syk og/eller dårlig til beins er det ikke så lett å komme seg ut til folk heller. Ikke alle får plass på dagsenter heller. For mange er et ukentlig besøk av hjemmehjelp/hjemmesykepleier omtrent alt de har av sosial omgang.

[Gjest Poirot]

Enig i at det er veldig trist... men noe jeg ofte reagerer på i slike saker er at det blir oppfatta som et symptom på at samfunnet vårt er blitt kaldt og kynisk. Og det synes jeg er rart.

For når et menneske ikke blir savnet på to år så sier det jo også noe om hvordan dette mennesket har valgt å leve livet sitt. Vedkommende kan jo faktisk ha valgt å isolere seg. Valgt å kutte kontakten med folk og valgt bort et sosialt nettverk.

Naturligvis finnes det mennesker som er ensomme på grunn av tilfeldigheter. (Barnløse eldre mennesker som er den siste gjenlevende i venneflokk og familie) Men de aller fleste av oss har selv ansvar for at livet vårt er så bra som vi vil ha det.

Skulle akkurat til å skrive det du her skrev. Leste en artikkel for en stund siden om en dame, der kun 1 dukket opp i begravelsen. Artikkelen prøvde å forstå hvorfor det ble slik, hva slaks liv hadde kvinnen levd.

Det kom frem at hun i mange tiår hadde avvist alle tilnærmelser fra naboer, familie og andre det ville være naturlig å ha kontakt med. Hun ønsket å leve alene. Etter over 30 år med avslag på invitasjoner og forsøk på kontakt er det ikke rart ingen dukker opp i begravelsen heller.

[Polly Ester]

Jeg vet om en ihvertfall som absolutt har valgt ensomhet og isolasjon - men han ser sikkert ikke på sitt liv som ensomt. Han har valgt å være alene, ikke bli kjent med folk og bare være alene for seg selv.

Jeg sendte blomster til han på bursdagen hans i våres og jeg fikk ikke et eneste lite pip tilbake. Broren hans har prøvd å holde kontakten, men det finnes ikke respons der. Dette er virkelig en mann som vil være alene.

Tenker faktisk på at dette kan være en mann som dør uten at noen bryr seg. Han hilser ikke på naboer engang. Vil ikke ha noe med de å gjøre.

At han i det hele tatt var gift og fikk unger engang er helt utrolig...

Er veldig klar over at mange eldre savner noen, og syns veldig synd på mange. Men, det finnes også de som ønsker å være alene. Og disse kan være blant de som blir funnet døde etter x antall mnd eller år...

[:-) anna]

Jeg tenker bare på alle disse menneskene som støter andre fra seg. Bevisst eller ubevisst.

Noen velger det fordi de liker ensomhet. Andre behandler kanskje sine nærmeste dårlig, og blir ensomme på grunn av det.

Jeg kjenner mennesker som støter alle fra seg. Som har utsatt sine nærmeste for vold/terror/ekstrem kontroll og som kun har "venner" så lenge som det tar før vennene ikke orker mer utnytting/plaging.

Klart det på en måte er synd på mennesker som bruker livet sitt på slike måter... men det er kanskje ikke rart om de dør ekstremt ensomme.

[smofie]

uff, så ekkelt!!!sorry, men jeg får litt sånn følelse når jeg leser sånt.. det kan jo like godt skje vår nabo, liksom. Vet det er grunt sagt, men har litt fobi for lik. Orker nesten ikke å gå på kirkegården engang, jeg..

[Sarabi]

Utrolig at noe slikt kan skje.... Blir jo nesten litt redd for å bli alene når man blir gammel....