"frivillige " tiltak fra barnevern?

[AnonymBruker]

Idag var vi på oppsummerende samtale med bv, undesøkelsesperiode er over 16 mai. Jeg trodde vi blir kvitt disse gledespredere. Men nei.. Pga det at dattera mi trøstet meg da jeg var hos fastlegen og dette ble rapportert, synes de at vi trenger hjelpetiltak. "frivillige " hjelpetiltak. Veilederen skal komme og lære meg hvordan jeg skal kommunisere med min datter, slik at hun ikke blir skadet av der triste synet. Jeg har depresjon, går til behandling på dps, var innlagt på sykehus pga selvmordsforsøk i januar. Det bruker de mot meg. Jeg sa at jeg går til terapi, hver uke, går også til fastlegen, får antidepressiva, begynte å trene, er sykmeldt og hjemme nå og har mye mer tid for å være sammen med dattera mi. Jeg sa at jeg er høyutdannet og ikke klatret ned fra kokostre i går, og jeg vet hvordan jeg skal kommunisere. spurte hva slags bevis de har på at pia vår ikke har det bra. De sa at når den ene av de var på overvåkning i bhage, lekte pia vår med henne, men når de to skikkelsene kom hjem til oss, så kjente hun ikke igjen hun som var i barnehagen. De sa at det er tegn på at hun er utrygg hjemme. Hva slags er det for noe? Må vi takke ja til slike tiltak? Da jeg sa, at jeg takker nei. Sa de at da kommer de tilbake om 6 måneder og starter saken på nytt. Altså frivillighet med trusler :-( da sa jeg at det ikke er frivillige tiltak, og tvang og trusler. De ble ikke så glade å møte motstand. Så nå vet jeg absolutt ikke hvordan dette skal gå.

Anonymous poster hash: fc912...007

[AnonymBruker]

Du forsøkte å ta ditt eget liv for under et halvt år siden og er fortsatt deprimert.

Ut i fra det du ellers skriver, så virker det som at bvt har god grunn til bekymring.

Og det er litt bekymringsverdig at du IKKE klarer å forstå det.

Anonymous poster hash: 61c9d...8e9

[AnonymBruker]

Det er viktig å ta barn som pårørende på alvor. Som barn å leve med en mamma eller en pappa som er psykisk syk kan være en stor belastning på et barn.

Flott at tiltak settes inn. Det kan hjelpe deg og det kan hjelpe barnet, både nå og som et forebyggende tiltak for barnets psykiske helse.

Anonymous poster hash: db852...083

[LukaFrost]

Utifra det dubeskriver virker det som om dere har stor bruk for hjelp. Du klarer ikke å se deg selv objektivt. T imot den hjelpen du får. Du er tross alt deprimert og har firsøkt selvmord for kort tid siden.

[Gjest Wanda Maximoff]

Høres ut som du trenger hjelp og hvorfor ikke? Hva er galt med å få hjelp i blant? Hvis du tar i mot hjelpen så vil jo barnevernet se på det som positivt, at du vil ha hjelp og kanskje de finner ut at det ikke var ett problem fra starten av.

Det er veldig sårbart å bli kritisert når det kommer til morsrollen. Vi er alle veldig glad i barna våre.

Men... Det er ikke ditt barn sin jobb å trøste deg. Ditt barn skal ikke trøste deg, men du skal trøste ditt barn om det trenger deg.

[AnonymBruker]

De vi dere bare det beste. Ta imot hjelpen de tilbyr.

Anonymous poster hash: 04e8b...11c

[AnonymBruker]

Ta imot all den hjelp dere kan få! Jeg hadde selv en far som slet med selvmordstanker, og som ofte var deprimert.

Fy flate så tøft det var for meg som barn. Selv om jeg hadde en helt frisk mamma som var super på alle måter(pappa var også det når han ikke var syk),var jeg mye bekymret over hvor lei seg han var.

Hvor høyt utdannet du er,har ingenting med dette å gjøre, min far hadde doktorgrad,og en god jobb,men han var ikke en god pappa når han var syk.

Barn kan tenke og bekymre seg mer enn de gir uttrykk for, du ser det kanskje ikke selv,og da er det veldig bra for barnet ditt(og deg) at noen andre ser det og hjelper dere,slik at hun kan se tilbake på en fin barndom som ikke er full av bekymringer ovenfor deg.

Vil til slutt ønske dere lykke til og gi deg en klem😊

Anonymous poster hash: dadc6...d5c

[duplexx]

Hvis du svarer barnevernet slik du skriver her, graver du deg dypere ned i grava du allerede er i...
Du har tydeligvis null forståelse for hvordan det er for barnet ditt å leve med sucidal og deprimert foreldre, så jeg håper virkelig ikke du blir kvitt BV med det første!
Et barn som må trøste mamma eller pappa bli destruktivt og selvutslettende, og vil bruke all sin tid på å bekymre seg for mamma i stedet for å utvikle seg som et sunt barn.
Du trenger helt klart hjelp og du gjør lurt i å ta den imot med åpne armer...

[Ciara]

Hvorfor vil du ikke ta imot hjelp?

[AnonymBruker]

Du skriver du har mer tid til å være sammen med dattera di nå, men ser du ikke at det ikke er positivt for henne? Tvert imot,burde hun ha vært mer i barnehagen dersom det er slik at hun tar på seg rollen med å trøste deg.

Mamma var hjemme, hadde psykiske problemer, og skrøt av at hun hadde så mye tid sammen med ungene og var en god mor på grunn av det.

Faktum er at hun brukte meg som klagemur, jeg måtte trøste henne og være hennes nære fortrolige i ett og alt, og jeg endte opp med å bli selvutslettende. Hun var ikke en ressurs for meg, hun var en byrde.

Anonymous poster hash: 04e8b...11c

[minister-mio]

Hvorfor nekter du hjelpetiltakene?

[AnonymBruker]

Barnevernet tenker nok, i likhet med flere i denne tråden, at det er et dårlig tegn at du nekter å innse at datteren din lider pga din tilstand. Det trenger ikke være alvorlig, men det må da være bedre at de tar tak i det nå før det får sjansen til å utarte seg.

For å si det sånn, du burde jo vite veldig godt hvordan det er å slite psykisk, hvorfor vil du ikke da samarbeide med barnevernet slik at datteren din slipper å havne i samme situasjon? Hvis du tror hun ikke merker hvordan du egentlig har det tar du feil.

Anonymous poster hash: b88eb...546

[Ciara]

Idag var vi på oppsummerende samtale med bv, undesøkelsesperiode er over 16 mai. Jeg trodde vi blir kvitt disse gledespredere. Men nei.. Pga det at dattera mi trøstet meg da jeg var hos fastlegen og dette ble rapportert, synes de at vi trenger hjelpetiltak. "frivillige " hjelpetiltak. Veilederen skal komme og lære meg hvordan jeg skal kommunisere med min datter, slik at hun ikke blir skadet av der triste synet. Anonymous poster hash: fc912...007

Er du uenig i selve premisset? Dvs tror du at kommunikasjonen mellom deg og datteren din er helt fin?

Jeg har depresjon, går til behandling på dps, var innlagt på sykehus pga selvmordsforsøk i januar. Det bruker de mot meg.

Kjære deg, de bruker det ikke mot deg. Det er en begrunnelse for hvorfor dere trenger hjelp. De aller, aller fleste i din situasjon ville trengt den hjelpen.

Jeg sa at jeg går til terapi, hver uke, går også til fastlegen, får antidepressiva, begynte å trene, er sykmeldt og hjemme nå og har mye mer tid for å være sammen med dattera mi. Jeg sa at jeg er høyutdannet og ikke klatret ned fra kokostre i går, og jeg vet hvordan jeg skal kommunisere. spurte hva slags bevis de har på at pia vår ikke har det bra. De sa at når den ene av de var på overvåkning i bhage, lekte pia vår med henne, men når de to skikkelsene kom hjem til oss, så kjente hun ikke igjen hun som var i barnehagen. De sa at det er tegn på at hun er utrygg hjemme. Hva slags er det for noe?

Det er et signal om at noe er i veien når barn oppfører seg veldig annerledes i barnehagen og hjemme. Hvis du mener hun oppførte seg utypisk da de var hjemme hos dere kan du kanskje be om mer observasjon?

Må vi takke ja til slike tiltak? Da jeg sa, at jeg takker nei. Sa de at da kommer de tilbake om 6 måneder og starter saken på nytt. Altså frivillighet med trusler :-( da sa jeg at det ikke er frivillige tiltak, og tvang og trusler. De ble ikke så glade å møte motstand. Så nå vet jeg absolutt ikke hvordan dette skal gå.

Det er du som bestemmer hvordan dette skal gå.

Det er ingen som bebreider noen for å være syk. Alle kan bli deprimert i løpet av livet. Det vesentlige er at man klarer å se barnets situasjon i det hele, noe som kan være veldig vanskelig. Du og barnevernet har faktisk samme mål her - nemlig at barnet ditt skal ha det bra. Hva er det verste som kan skje ved at du samarbeider?

Samarbeider du ikke, vil barnevernet fort konkludere med at du ikke klarer å se barnets behov. Det er klart de kommer tilbake igjen da.

[duplexx]

Synes forøvrig seks mnd er lenge av BV å vente i denne saken...
Datteren har det nok ikke så lett nå, og jeg tror du trenger ganske tett oppfølging en stund, dessverre.
La deg heller ikke tro at datteren din går upåvirket av din depresjon og selvmordsforsøk... Håper dere får hjelp. Nå, og ikke om seks mnd...

[AnonymBruker]

Det beste du kan gjøre er å samarbeidet med BV.Da vil de se over tid at ting går bra (så fremst) de gjør det.jeg var selv i denne situasjonen ( ikke selvmordsforsøk ) men jeg å mente/mener at de ikke hadde noe sak mot meg.men jeg sammarbeidet.det er det beste.de vil det beste.

Anonymous poster hash: 4c373...31e

[AnonymBruker]

Du bør absolutt si ja til frivillig hjelpetiltak. Barnevernet ønsker alltid å hjelpe familien med frivillige hjelpetiltak, dersom du ikke takker ja viser du at du ikke er sammarbeidsvillig, og det er mye letttere for dem å starte tvangstiltak. Jenta det nok ikke lett, jeg forstår ikke hvorfor du ikke vil hjelpe henne.

Anonymous poster hash: ca5ad...dce

[minister-mio]

Det beste du kan gjøre er å samarbeidet med BV.Da vil de se over tid at ting går bra (så fremst) de gjør det.jeg var selv i denne situasjonen ( ikke selvmordsforsøk ) men jeg å mente/mener at de ikke hadde noe sak mot meg.men jeg sammarbeidet.det er det beste.de vil det beste.Anonymous poster hash: 4c373...31e

jeg tror ikke man bør se på det som at barnevernet har en sak mot deg, men at de jobber med og for barnet (og deg, som vil det beste for barnet)

[Humpa Lumpa]

Takk for svar. Det jeg skrev at jeg ikke ser noe i det jeg trenger er pga det at jeg får hjelp andre plasser. og jeg har det mye bedre nå. Depresjonen kom ikke ut av det blå og de innrømmer selv at det er fullt forståelig. jeg vil ha en ting mindre å tenke på, og opplever at det er plagsomt å være i demers søkelys. jeg har aldri vært psykisk syk, og omstendighetene som bidro til at jeg ble det jobber jeg med. Jeg ser ingenting av det som de kan gjøre annerledes. Jeg jobber med meg selv. Men tusen takk for slakteriet, det var det jeg trengte.

[Humpa Lumpa]

Det at jeg stiller meg veldig kritisk til dette er det omdømme bv tjenesten har. Jeg vet at det jeg gjorde var lite gjennomtenkt og angrer på det, men når jeg begynner å se lysere på ting, blir det mørkt igjen. Jeg opplever dette som trussel og fare å miste barn. jeg ee ikke norsk, mange som kommer hit opplever bv som farefaktor, noe som truer. Er der virkelig slik fordi de som kommer hit er så dårlige foreldre?

[Lou Salome]

Takk for svar. Det jeg skrev at jeg ikke ser noe i det jeg trenger er pga det at jeg får hjelp andre plasser. og jeg har det mye bedre nå. Depresjonen kom ikke ut av det blå og de innrømmer selv at det er fullt forståelig. jeg vil ha en ting mindre å tenke på, og opplever at det er plagsomt å være i demers søkelys. jeg har aldri vært psykisk syk, og omstendighetene som bidro til at jeg ble det jobber jeg med. Jeg ser ingenting av det som de kan gjøre annerledes. Jeg jobber med meg selv. Men tusen takk for slakteriet, det var det jeg trengte.

Her skriver du ordet "jeg" elleve ganger, og nevner ikke barnet/barna en eneste gang. Det er jo barna de vil hjelpe, ikke deg. Dette handler om barnet, ikke deg.