Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg jobber som lærer på sjette året, og føler hele tiden at jeg ikke strekker til. Jeg er godt likt av elevene og koser meg med undervisningen, men faller igjennom på rapportskriving, foreldremøter, gjennomføring av skoleavslutninger og større arrangementer.

Det er ikke det at jeg ikke får det til, men tiden strekker ikke til og det blir aldri bra nok for ledelsen og kollegaene. Jeg har vært innkalt til sjefen to ganger i år for å få kjeft for ting jeg oppriktig har jobbet masse med og gjort så godt jeg kan.

Nå har jeg fått beskjed om at jeg ikke får videre vikariat fordi de skal nedbemanne, og jeg vurderer sterkt å bare finne meg en mye mindre krevende jobb.

Ofte lurer jeg på om det er noe galt med meg siden jeg tydeligvis ikke får det til? Jeg er skikkelig deppa og lei meg nå, for jeg har virkelig gjort mitt beste. Jeg har alltid hatt toppkarakterer på skolen, er oppegående sosialt og sitter i styre og stell i flere foreninger på fritiden. Jeg får alltid masse ros for at jeg er så flink der, så hvorfor greier jeg ikke jobben min like godt?

Aner ikke hva salgs jobber jeg skal søke på nå, tror invertert ikke jeg orker å være lærer lenger. Tips og råd mottas med takk!

Anonymous poster hash: 6a0cf...8c6

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg jobber som lærer på sjette året, og føler hele tiden at jeg ikke strekker til. Jeg er godt likt av elevene og koser meg med undervisningen, men faller igjennom på rapportskriving, foreldremøter, gjennomføring av skoleavslutninger og større arrangementer.

Det er ikke det at jeg ikke får det til, men tiden strekker ikke til og det blir aldri bra nok for ledelsen og kollegaene. Jeg har vært innkalt til sjefen to ganger i år for å få kjeft for ting jeg oppriktig har jobbet masse med og gjort så godt jeg kan.

Nå har jeg fått beskjed om at jeg ikke får videre vikariat fordi de skal nedbemanne, og jeg vurderer sterkt å bare finne meg en mye mindre krevende jobb.

Ofte lurer jeg på om det er noe galt med meg siden jeg tydeligvis ikke får det til? Jeg er skikkelig deppa og lei meg nå, for jeg har virkelig gjort mitt beste. Jeg har alltid hatt toppkarakterer på skolen, er oppegående sosialt og sitter i styre og stell i flere foreninger på fritiden. Jeg får alltid masse ros for at jeg er så flink der, så hvorfor greier jeg ikke jobben min like godt?

Aner ikke hva salgs jobber jeg skal søke på nå, tror invertert ikke jeg orker å være lærer lenger. Tips og råd mottas med takk!

Anonymous poster hash: 6a0cf...8c6

Bytte skole? Om du har erfaringer kun fra en plass så kan det hende det er ledelsen på skolen du har jobber det er noe galt med og ikke hvordan du utfører arbeidet.

Anonymous poster hash: 206ec...0bb

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har hørt mye dårlig om skoleledelse og såvidt vært innom yrket selv. Vil absolutt råde deg til å prøve å få jobb et annet sted. Du høres ut som en flink og engasjert lærer, ikke la ledelsen ødelegge arbeidsgleden for deg.



Anonymous poster hash: 84d13...8a9
  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Da jeg byttet til en vanlig jobb holdt jeg på å le meg ihjel over hvor lett den var i forhold til læreryrket. For ikke å snakke om for en grei og real sjef jeg fikk. :)

Anonymous poster hash: 0f773...2a6

AnonymBruker
Skrevet

Da jeg byttet til en vanlig jobb holdt jeg på å le meg ihjel over hvor lett den var i forhold til læreryrket. For ikke å snakke om for en grei og real sjef jeg fikk. :)Anonymous poster hash: 0f773...2a6

Kan jeg få spørre hva du byttet til? Jeg har veldig lyst til å bytte, men er så usikker på hva jeg kan brukes til! Har jo ikke lyst til å gå så mye ned i lønn, har 460.000 i årslønn nå.

Har lyst på en jobb med mer samarbeid, der mine oppgaver ikke bare henger på mine skuldre alene og det bare er jeg som kan mitt fag. Har også lyst på en jobb fri for problemløsning med mye stress og deadlines. Jeg er god på kundebehandling og liker å bestille, pakke og sende ting. Er innkjøpsansvarlig på jobben nå og elsker den biten.

Det jeg virkelig liker med læreryrket er at arbeidstidene mine er faste, forutsigbare og kun hverdag og dagtid.

Anonymous poster hash: 6a0cf...8c6

AnonymBruker
Skrevet

TS over. :)

Anonymous poster hash: 6a0cf...8c6

AnonymBruker
Skrevet

Det er ikke så mye du skriver om hva du faktisk liker med lærerjobben, så jeg må nesten spørre: Liker du å være sammen med elevene? I så fall så vil et skolebytte være tingen. Det er ufattelig forskjell på skolekultur. På noen skoler jobber man mer i team, og da blir man ikke så alene heller.

Hvis du ikke liker arbeidet som har med elevene å gjøre, vel da bør du absolutt skifte yrke.

Hilsen lærer

Anonymous poster hash: 3c0e7...eea

AnonymBruker
Skrevet

Det er ikke så mye du skriver om hva du faktisk liker med lærerjobben, så jeg må nesten spørre: Liker du å være sammen med elevene? I så fall så vil et skolebytte være tingen. Det er ufattelig forskjell på skolekultur. På noen skoler jobber man mer i team, og da blir man ikke så alene heller.

Hvis du ikke liker arbeidet som har med elevene å gjøre, vel da bør du absolutt skifte yrke.

Hilsen lærer

Anonymous poster hash: 3c0e7...eea

Hun skriver jo at hun koser seg med undervisningen, tar det som et tegn på at hun liker selve lærerrollen.

TS, tror ikke du går ned i lønn så lenge du er i samme kommune? Med mindre du har tillegg for utfordrende skole (Oslo øst).

Anonymous poster hash: 84d13...8a9

AnonymBruker
Skrevet

Jeg trives med elevene og har det kjempegøy når jeg underviser i fag jeg har utdannelse i. Når jeg underviser i fag jeg ikke kan (har feks. fylltimer med gym) trives jeg ikke i det hele tatt. Jeg liker å stå foran klassen og prate, trives med å være i sentrum og ha oppmerksomheten på meg. Kunne godt jobbet med å holde foredrag/undervisning hvis jeg ikke hele tiden måtte evaluere elevene mine og skrive rapporter i tide og utide. Det er greit å rette prøver, men jeg synes det er vanskelig å evaluere arbeidsinnsats, hvordan elevene fungerer sosialt, skulle sette inn tiltak på trivsel etc.

Jeg har flere ganger i løpet av mine seks år som lærer måttet vurdere elever opp i mot diagnoser som skal utredes, og jeg synes det er et for stort ansvar på én lærer alene når man ikke har noen som helst kursing i det. Elever som gråter og ikke vil snakke om det, elever som har det tøft hjemme, som ikke takler skolehverdagen etc, alt er på en måte mitt problem å fikse opp i. Det skjer så mye utenom undervisningen som sluker tid og overskudd. Alt dette skal ned i rapporter, og jeg aner ikke hvor jeg skal begynne.

Jeg skulle så gjerne vært ren foreleser og sluppet å skulle fikse alles problemer hele tiden. Det høres kanskje overfladisk ut, men jeg takler ikke å hele tiden se at det er en haug med problemer jeg ikke får gjort noe konkret med, mens jeg må trøste og prøve å gjøre så godt jeg kan med undervisning oppi det hele, mens jeg skriver rapporter som det føles som om ingen leser likevel.

Jeg føler jeg gjør masse papirarbeid som ikke leses, samtidig som jeg ikke har tid til å faktisk trøste og hjelpe ungene fordi jeg flyr fra time til time og har en hektisk dag frem til ungene drar hjem.



Anonymous poster hash: 6a0cf...8c6
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Bytt skole!

Jeg er selv lærer, ganske fersk, og der jeg jobber er det lite papirarbeid. Jeg har aldri helt skjønt alt "papirarbeidet" det mases sånn om, for det er det ikke her. Klart det er IOP-er og henvisninger, men det settes det av tid til. Og ifm foreldresamtaler skal jo en del forberedes, men det er trøkk i enkelte perioder bare. Vi samarbeider også mye, jeg føler meg aldri alene om ting.

Også er det noe i det å gjøre så godt en kan innenfor rammene som er gitt og arbeidstidavtalen, så får det være godt nok.

Ser at de som stresser og blir utslitt på min skole er de som kronisk har dårlig samvittighet for ting og bare må gjøre det lille ekstra på alt. Jeg tror jeg er flinkere til å tenke at det er godt nok, og ikke la det henge over meg etter arbeidsdagens ende.



Anonymous poster hash: ead9c...8d0
AnonymBruker
Skrevet

Jeg trives med elevene og har det kjempegøy når jeg underviser i fag jeg har utdannelse i. Når jeg underviser i fag jeg ikke kan (har feks. fylltimer med gym) trives jeg ikke i det hele tatt. Jeg liker å stå foran klassen og prate, trives med å være i sentrum og ha oppmerksomheten på meg. Kunne godt jobbet med å holde foredrag/undervisning hvis jeg ikke hele tiden måtte evaluere elevene mine og skrive rapporter i tide og utide. Det er greit å rette prøver, men jeg synes det er vanskelig å evaluere arbeidsinnsats, hvordan elevene fungerer sosialt, skulle sette inn tiltak på trivsel etc. Jeg har flere ganger i løpet av mine seks år som lærer måttet vurdere elever opp i mot diagnoser som skal utredes, og jeg synes det er et for stort ansvar på én lærer alene når man ikke har noen som helst kursing i det. Elever som gråter og ikke vil snakke om det, elever som har det tøft hjemme, som ikke takler skolehverdagen etc, alt er på en måte mitt problem å fikse opp i. Det skjer så mye utenom undervisningen som sluker tid og overskudd. Alt dette skal ned i rapporter, og jeg aner ikke hvor jeg skal begynne. Jeg skulle så gjerne vært ren foreleser og sluppet å skulle fikse alles problemer hele tiden. Det høres kanskje overfladisk ut, men jeg takler ikke å hele tiden se at det er en haug med problemer jeg ikke får gjort noe konkret med, mens jeg må trøste og prøve å gjøre så godt jeg kan med undervisning oppi det hele, mens jeg skriver rapporter som det føles som om ingen leser likevel. Jeg føler jeg gjør masse papirarbeid som ikke leses, samtidig som jeg ikke har tid til å faktisk trøste og hjelpe ungene fordi jeg flyr fra time til time og har en hektisk dag frem til ungene drar hjem. Anonymous poster hash: 6a0cf...8c6

Hmm, du skriver at du liker å være i sentrum, og ha elevenes oppmerksomhet. Det er vel det mange lærere liker godt, uten at det gjør dem til gode lærere. Resten av jobben er det så, som så med. Og du har blitt innkalt til rektor fordi du ikke har levd opp til forventningene. Jeg blir faktisk usikker på om du innehar de egenskapene som du burde ha. Du er veldig opptatt av at rapportering tar tid. Trøsting og elevenes sosiale utfordringer kommer også kommer i veien for det du ønsker å bruke tiden på. For at elevene skal lære så er det jo viktig at de har det bra, så jeg mener at det er en viktig del av jobben. Det er tidspress i skolen og voldsomt mange oppgaver. Den tid er forbi hvor læreren foreleste og var klassens midtpunkt. Nå ligger fokuset på elevenes læring. Hvis dine metoder ikke gir dokumenterbar utvikling, så må du nok revurdere ditt syn på lærerrollen.

Anonymous poster hash: 3c0e7...eea

AnonymBruker
Skrevet

TS her. Det er ikke det at elevenes utfordringer kommer i veien, det er det at jeg aldri får tid til å hjelpe dem med det fordi jeg isteden skal skrive rapporter om det. Jeg får aldri tid til å faktisk sette meg ned og prate ordentlig med elevene, og det gir meg hver eneste dag dårlig samvittighet. Derfor skulle jeg gjerne hatt en undervisningsstilling der elevene i mindre grad trenger min hjelp for å "overleve hverdagen". Ikke fordi jeg ikke vil hjelpe, men fordi jeg opplever at jeg aldri får gjort det grundig nok. Jeg takler ikke å se alt det jeg ikke får gjort noe med.

Jeg er ikke en sånn som prater og prater og ikke lar elevene slippe til altså. Jeg bare poengterte at det ikke er selve forelesningsbiten jeg ikke trives med.

Jeg mistrives med den konstant dårlige samvittigheten, tidspresset, og det å måtte si nei til å hjelpe en elev fordi en hel klasse venter på meg og går i taket hvis jeg ikke kommer. Jeg føler jeg rives i biter av ting jeg ønsker å få til, og samtidig får man pes av ledelsen for at man ikke er perfekt nok. "Jeg hørte det var litt uro i klassen din". Ja, sånn er det av og til og man har ikke lyst på kjeft i tillegg etter en krevende time der ungene har sloss i friminuttet og halve klassen er i krigsmodus når timen starter.

Men ja, jeg også lurer på om jeg har det multitalentet som tydeligvis må til.



Anonymous poster hash: 6a0cf...8c6
AnonymBruker
Skrevet

Du trenger en ny jobb, det trenger ikke være utenfor skolesektoren. Lykke til!



Anonymous poster hash: cf6ce...b21
Skrevet

I første omgang bør du prøve å bytte skole. Kjenner du ingen lærere ved andre skoler i nærheten som du kan snakke med? Evt kollegaer der du er? Ryktene går relativt fort oss lærere i mellom, så om det er en skole med ekstra dårlig eller god ledelse, bør det være nokså enkelt å finne.

Skrevet

Det høres ut som det er kontaktlæreransvaret som tynger deg, om du søker jobb som faglærer i stedet, så slipper du mye av ansvaret for det psykososiale, og ikke minst er det mindre dokumentasjon og rapportering.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...