Sjokkene ved å bli mor?

[AnonymBruker]

Hva overrasket deg mest med tiden etter fødsel? Hva skulle du ønske at noen hadde sagt til deg i forkant?

For min del var søvnmangelen i begynnelsen det tøffeste, og jeg syntes det var skikkelig ubehagelig med melk i brystene. De var hovne,lekket om natta,og var steinharde om jeg ikke hadde ammet på noen timer. Svettet mye i begynnelsen pga hormoner også. Ubehagelig. Og renselsen var et kapittel for seg selv;)

Anonymous poster hash: 31f99...df6

[Cinzia]

Jeg ble overrasket over hvor sentimental jeg plutselig ble. Kunne gråte fordi jeg syntes babyen var så fin, og jeg syntes synd på alle andre som ikke hadde en sånn baby 😄😄😄! Fortsatt er jeg litt overrasket over hvor myk jeg har blitt! Ellers er jeg overrasket over hvor godt jeg har taklet den enorme søvnmangelen! Jeg tåler vanligvis lite søvn ekstremt dårlig, men etter at barna kom, har jeg lært meg å leve med lite søvn...selv om jeg fortsatt synes det er fantastisk godt å få sove ut!!!

[Gjest Solstråla88]

Barselstårene, jeg visste om de men ikke at de kunne vare så lenge. 7 uker siden fødsel og griner fortsatt

[Sharon90]

Søvnmangelen fikset jeg, men sjokk var det begge gangene dog

Men det at alt må planlegges og at man blir så låst.... Å dusje eller drite må planlegges hehe...

Og har definitivt blitt mer "myk", synes mye er fælt av nyheter, frykter små barn ikke har det godt, må si til meg selv at de fleste barn blir tatt godt vare på og alt sånn....

[AnonymBruker]

Den enorme forelskelsen for barnet. Ingenting forberedte meg på å bli en tussete 14-åring hver gang det smiler eller ser på meg.

Anonymous poster hash: 3332a...161

[AnonymBruker]

Hvordan vi gikk uforberedt inn i hele greia. Barnet var planlagt,vi var i akkurat passe alder og det likevel var overraskende intenst,nytt. fødselen forandret meg totalt. Og hvordan lille baby fikk meg til å synge. Og jeg sang aldri før. Og han ble faktisk ROLIG av mi.sang. Vanligvis ber folk meg holde kjeft haha. Alt var sjokk.

Anonymous poster hash: d5159...816

[AnonymBruker]

Helt ærlig så var det det å kunne se øvre del av lårene igjen så kort etter fødselen. Ellers så har ikke noe av det andre vært sjokkerende på noe vis.

Anonymous poster hash: 21f5e...36a

[Schadenfreude]

Hvor intenst beskyttelsesinstinktet var. Jeg var desperat etter luft og følte at babyen virkelig spiste meg opp med det ekstreme nærhetsbehovet, men samtidig gjorde det fysisk vondt å være borte fra babyen. Det var ganske vanskelig å håndtere, følte meg så dratt i to retninger.

Vi hadde en kolikkbaby da, som bare ville sove på oss og bare roet seg av kroppskontakt. De første to månedene fikk jeg knapt i meg mat og var veldig bundet til huset. Vi spiste på tur og var ikke særlig sosiale med andre.

Heldigvis ble det bedre etterhvert

[Mafalda]

Nå er det mange år siden jeg ble mor for første gang, og som mange ble jeg tatt på senga over hvor slitsomt det var den første tiden.

Men det som er mitt største, eller kanskje eneste, skikkelige mammasjokk, er hvor utrolig bekymret du blir. Og hvordan du konstant er i tvil om det du gjør er bra nok, om det er for mye eller for lite, om du setter gode nok eksempler, om du klarer balansen mellom å bry deg og gi slipp. Å være mamma er mye vanskeligere enn jeg trodde, og denne delen av det blir ikke bedre med tiden heller.

[AnonymBruker]

Hvor altoppslukende det er! Det er ikke sånn at man får fri når ungen sover. NEI, da skal man planlegge alt til ungen våkner, og man er gjerne så utslitt av søvnmangel at man gruer seg til å gi mat og dusse og dulle når ungen skriker hysterisk i 5 timer.

Og barseltårene. Det er faktisk det noe av verste jeg har opplevd, følelsen av at jorden går under, at du har drept deg selv, at livet er ødelagt osv. Som om noen river ut innvollene dine og tråkker på dem. Fødselen er INGENTING sammenlignet med barseltårer.

Anonymous poster hash: 39f2a...84f

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for persondebatt.
Bond, forumansvarlig

[Lillemini]

Det største sjokket er hvor tungt det er med en kolikkbaby som ikke kan sove uten å bli bysset. Jeg sov 5 timer i døgnet de første månedene, og resten av tiden gikk jeg rundt på gulvet med en utrøstelig baby. Jeg føder heller en gang i uken enn å oppleve måneder med kolikk igjen, søvnmangel over tid er tortur. Miks det sammen med den grusomme følelsen av at barnet ditt har vondt, og du har ikke akkurat oppskriften på en vellykket barselstid.

I ettertid er jeg overrasket over hvor mye livet vårt er forandret, til det bedre, og hvor mye glede en liten kropp på 12 kg kan tilføre i hverdagen.

[lykkelige.meg]

Barselstårene og hvor lenge det varte. Hvor totalt utslitt man kan bli etter en fødsel, riktig nok med varighet på 43 timer fra rier på 3 minutter.

Og hvor sykt smertefult det kan være å amme. Baby gråt, jeg gråt og blodet flommet fra brystene mine. Men har etter unge nr 2 skjønt at jeg første gang hadde mer vondt enn normalt.

[Sausenebbet]

Jeg var 21 og veldig "ung til sinns" da jeg fikk min første.(altfor mentalt ung og naiv.)

Jeg fikk totalt sjokk etter fødsel. Alle hadde snakket om fødsel og sånn men ingen hadde fortalt meg hvor grusomt det var etterpå. Eller KAN være er vel rettere å si.

Jeg bare nevner:

At det kan gjøre vondt å amme og ikke alle får det til.

Blødende kjøttkaker-brystvorter.

Øm i underlivet.

Renselsen. Mengden og hvor ekkelt den lukter.

Søvnmangel.

Hvor mye babyer faktisk skriker.

Hvor høyt de skriker.

At babyer gulper masse.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne engang jeg. Alt var et stort sjokk. Vi var virkelig ikke forberedte, selv om vi trodde det. Kan nevne noe: hva søvnmangel gjør med deg, hvor utmattet og sliten det er mulig å bli, hvor lite en baby kan sove, hvor høyt og lenge en liten kropp kan skrike....

Anonymous poster hash: ec0ba...de0

[AnonymBruker]

Hva overrasket deg mest med tiden etter fødsel? Hva skulle du ønske at noen hadde sagt til deg i forkant?

For min del var søvnmangelen i begynnelsen det tøffeste, og jeg syntes det var skikkelig ubehagelig med melk i brystene. De var hovne,lekket om natta,og var steinharde om jeg ikke hadde ammet på noen timer. Svettet mye i begynnelsen pga hormoner også. Ubehagelig. Og renselsen var et kapittel for seg selv;)

Anonymous poster hash: 31f99...df6

Alt dette pluss skuffelse over mannens manglende innsats i hjemmet med renhold etc og initiativ og praktisk hjelp!

Ikke noe sexliv eller romantikk- ingen trening og stor mage!

Anonymous poster hash: e4bb1...1ae

[AnonymBruker]

Hvor greit både fødsels og barseltid kan forløpe kom som et sjokk på meg. Jeg hadde lest mye (særlig her på KG) om fødsel og barseltid, og satt igjen med det inntrykket at fødsel og barsel stort sett var helt jævlig. Jeg krisemaksimerte og så for meg dagevis i fødsel med full revning, etterfulgt av kollikbaby og ammeproblemer. Fødselen gikk kjempfint (til tross for styrtfødsel), det var på ingen måte så grusomt som jeg hadde sett for meg. Amminga kom greit i gang, babyen sover om natta og er stort sett grei og blid. Det er jo på en måte trist at dette kom som et sjokk, men vil tro flere har det slik.

Anonymous poster hash: c4d65...991

[AnonymBruker]

Alt dette pluss skuffelse over mannens manglende innsats i hjemmet med renhold etc og initiativ og praktisk hjelp!

Ikke noe sexliv eller romantikk- ingen trening og stor mage!

Anonymous poster hash: e4bb1...1ae

Må føye til:

Tisser på seg daglig og slappe muskler...i opptil 2,5 år etter KS/fødsel!

Anonymous poster hash: e4bb1...1ae

[AnonymBruker]

Hvor greit både fødsels og barseltid kan forløpe kom som et sjokk på meg. Jeg hadde lest mye (særlig her på KG) om fødsel og barseltid, og satt igjen med det inntrykket at fødsel og barsel stort sett var helt jævlig. Jeg krisemaksimerte og så for meg dagevis i fødsel med full revning, etterfulgt av kollikbaby og ammeproblemer. Fødselen gikk kjempfint (til tross for styrtfødsel), det var på ingen måte så grusomt som jeg hadde sett for meg. Amminga kom greit i gang, babyen sover om natta og er stort sett grei og blid. Det er jo på en måte trist at dette kom som et sjokk, men vil tro flere har det slik.

Anonymous poster hash: c4d65...991

Jeg hadde det og sånn. Ikke minst alle folkene som daglig skulle fortelle meg hvor slitsomt det kom til å bli, hvor tøft det var med barseltid og at nå var livet mitt over, så fort jeg var gravid. (Samme folk som før jeg var gravid sa at jeg måååtte jo bli gravid snart.) jeg var rett ut nedtrykt på slutten av graviditeten og så for meg det kommende året med en stor svart sky. Jeg ble aller mest overrasket over hvor fint alt gikk og at man ikke trenger ha renselse i 6 uker, ikke trenger ha vondt i stinga, ikke trenger ha blødende brystvorter, kolikkbaby og fett hår.

Jeg ble mest overrasket over kjærligheten som slo meg i bakken, til den lille bylten, som jeg nesten ikke likte engang i slutten av svangerskapet på grunn av all elendigheten jeg hadde blitt forespeilet.

Anonymous poster hash: ca03c...66c

[AnonymBruker]

Jeg hadde det og sånn. Ikke minst alle folkene som daglig skulle fortelle meg hvor slitsomt det kom til å bli, hvor tøft det var med barseltid og at nå var livet mitt over, så fort jeg var gravid. (Samme folk som før jeg var gravid sa at jeg måååtte jo bli gravid snart.) jeg var rett ut nedtrykt på slutten av graviditeten og så for meg det kommende året med en stor svart sky. Jeg ble aller mest overrasket over hvor fint alt gikk og at man ikke trenger ha renselse i 6 uker, ikke trenger ha vondt i stinga, ikke trenger ha blødende brystvorter, kolikkbaby og fett hår.

Jeg ble mest overrasket over kjærligheten som slo meg i bakken, til den lille bylten, som jeg nesten ikke likte engang i slutten av svangerskapet på grunn av all elendigheten jeg hadde blitt forespeilet.

Anonymous poster hash: ca03c...66c

Så bra at det ikke skjedde med dere da! må jo være mye bedre at det går den veien enn den andre!

Alle sa hvor koselig det ble når babyen kom, hvor mye bedre det ble når man ikke var gravid lengre. Jeg fikk tidenes sjokk! Ikke var det koselig, babyen ville kun ligge på meg 24/7 pappaen var ikke god nok! Fikk ikke en gang dusje uten at babyen skreik seg blå i ansiktet. Håret var fett, jeg svetta som en gris i 6 mnd. Var ikke i form til og trille tur. Spise mat når samboeren var på jobb kunne jeg drite i.. Fikk ikke morsfølelse for babyen før den var 7 uker gammel. Gråt for alt.

Men det ble bedre for hver dag heldigvis! Og det verste av alt er at nå ønsker jeg meg en til

Anonymous poster hash: 4fa13...0e4